Slik er de norske klimaskeptikerne

Forskerne skiller mellom tre typer klimaskepsis, og én av dem står særlig sterkt i Norge.

MEST SKEPTISK: Den typiske klimaskeptikeren er en eldre mann med lav utdanning, ifølge forskerne. NTB scanpix/Shutterstock

Debattinnlegg

Katherine Duarte, stipendiat Institutt for informasjons- og medievitenskap og Senter for klima- og energiomstilling (CET), UiB ; Mari Skåra Helliesen, stipendiat Institutt for sammenliknende politikk, UiB

Når vi diskuterer klimaskepsis, er det viktig å være bevisst ulike begreper som blir brukt i det offentlige ordskiftet. Utbredelsen av fenomenet kommer an på hvordan man definerer og måler skepsis. Det er vanlig å skille mellom tre typer klimaskepsis:

Trendskeptikere hevder at klimaet ikke endrer seg. Årsaksskeptikere mener at klimaendringer er reelle, men ikke menneskeskapte. Virkningsskeptikere tror at klimaendringene er ufarlige.

Trendskepsis er et begrenset fenomen i Norge. De aller fleste nordmenn tror på at klimaet endrer seg. Årsaksskepsis, derimot, er et større fenomen – og en utfordring verdt å bruke tid på.

Andelen som mener at klimaet endrer seg, men at det i liten grad har noe med menneskelig påvirkning å gjøre, har variert mellom 22 og 27 prosent i perioden 2013–2018, viser tall fra Norsk medborgerpanel ved UiB. I internasjonale studier er det her Norge skiller seg ut.

Tillit til forskere og politisk ideologi er to av flere forklaringer på klimaholdninger. Vi finner også tydelige forskjeller knyttet til kjønn, alder og utdanning. Flere menn enn kvinner er skeptiske til menneskelig påvirkning. De med lavest utdanning er i større grad skeptiske til årsak enn dem med høyere utdanning. Eldre er også mer skeptiske til menneskeskapte klimaendringer enn det yngre er.

FÅTT NOK: På et tidspunkt når man et metningspunkt for informasjon om klimakrisen, skriver forskerne Katherine Duarte og Mari Skåra Helliesen ved UiB. UiB

Selv om det er mye som tyder på at vi finner færre klimaskeptikere som kritiserer selve forskningen og forskningsresultater i norske medier, er det en ny type skepsis som har vokst frem de siste par årene, nemlig skepsis mot tiltakene og politikken rundt klima.

Mye handler om hvor og hvordan vi skal kutte, samt hvem som skal betale for tiltakene. Ifølge klimaforsker Bjørn H. Samset trekkes «faktadebatten» og skepsis til trend og årsak fremdeles inn i «tiltaksdebatten».

En studie av Skoglund og Stripple skiller mellom skeptiske stemmer i kommentarfeltet og ansikt til ansikt. Meningsytringen er mye hardere i bloggsfæren og nettdebatter, hvor meningene ikke bare er skeptiske, men fornektende.

Når informanter intervjues i fokusgrupper, derimot, er de mer moderate i synspunktene sine. Her kommer det også frem at skeptikerne ønsker å fremstå som en motvekt i samfunnsdebatten, med sine alternative sannheter, og hvor deres synspunkter passer sammen med deres verdensbilde.

Dekningen av katastrofe, risiko og de negative effektene av klimaendringer dominerer i den offentlige sfæren. Flere studier viser imidlertid at katastrofedekningen engasjerer minst og hindrer handling hos folket og politikerne, ifølge Painter og kollegers undersøkelse av mediedekningen av FNs klimapanel.

Her i Norge ønsker både journalister og forskerne heller en mer løsningsorientert mediedekning, enn dystopiske fremtidsscenarioer, viser en studie av Duarte og Eide.

PERSONFOKUS: I det siste har det meste av klimadebatten dreid seg om Greta Thunberg som person, skriver innsenderne. NTB Scanpix

Vi kan ikke snakke om klimaskepsis eller klimaretorikk uten å nevne Greta Thunberg. 16-åringen fra Sverige startet skolestreikene for klimaet for ett år siden og har mobilisert til en verdensomspennende sosial bevegelse. Også i Norge har vi sett flere store demonstrasjoner og klimastreiker.

Under skolevalget i høst gikk Miljøpartiet De Grønne og Venstre kraftig frem, og ble henholdsvis tredje og fjerde største parti. Greta Thunberg har definitivt bidratt til å gjøre klimaendringer til en enda mer fremtredende sak. Det har ført til reaksjoner i begge ender og vist en polariserende effekt.

På bare én uke, mellom 20. og 29. september, ble det skrevet over 200 nyhetsartikler om klimastreikene og Thunberg. I 90 avisartikler fra de ti største riksavisene i Norge, handler over halvparten om klimasaken generelt, og ikke Greta spesielt. Men ordskiftet endret seg etter Gretas tale på FNs klimatoppmøte 23. september.

Da gikk sakene fra å handle om klimaendringer og klimastreikene, til å handle om Greta som person. Flere kommentarer, debattinnlegg og kronikker handler om at hun bør skjermes, er et lite barn som ikke vet bedre, blir manipulert og i verste fall hjernevasket. Dette er ordlyden, uten å gå inn i kommentarfeltet til nettutgavene av avisartiklene og i sosiale medier.

Ordbruken stemmer godt overens med tidligere forskning som viser at retorikken er hardere når man kan skjule seg bak en PC, enn å faktisk skrive et debattinnlegg med fullt navn.

Les også

Thunberg refset verdens ledere på klimatoppmøte

Hva er det egentlig med Greta som gjør at enkelte reagerer så sterkt og bruker et slikt språk? Noen mener at det er fordi hun truer status quo, og tør å snakke om alvorlige tema uten å pakke det inn i bomull.

Vi mener at det finnes en sunn dose av skepsis, noe forskere må forholde seg til i sin hverdag. Men når skepsis går over til hets og personangrep, er det en negativ og skremmende utvikling.

Så lenge mediene understreker at denne debatten er verdiladet, og ikke har grobunn i forskningskritikk, mener vi at mange av disse negative karakteristikkene kunne blitt unngått. La oss ikke gå fra å være klimaskeptiske til å bli klimakyniske, som legger til grunn alternative sannheter, verdibaserte fakta og personlige politiske realiteter.

Enda mer informasjon vil ikke nødvendigvis vil få folk til å endre atferd og engasjere – vi når et metningspunkt. Derimot er det måten denne informasjonen blir gitt på, og hvordan man presenterer tiltakene, som får folk til å handle og endre sin atferd.

Så lenge klimaskepsis er et fenomen som slipper til i offentlig debatt, og som folk ser på som en utfordring, er vi nødt til å forholde oss til det.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg