Bare flaks har hindret atomkrig. Nå må vi forby disse våpnene.

Det har vært flere nestenulykker gjennom historien. Skal vi fortsette å stole på flaksen?

Publisert: Publisert:

MASSEDRAP: Forbudet mot atomvåpen bidrar til stigmatisering av atomvåpen. Det å true andre land med massedrap av sivile skal ikke lenger være et statussymbol, skriver Saima Naz Akhtar og Anja Lillegraven. Bildet er fra minnemarkeringen i Hiroshima for de 140.000 som ble drept av atombomben i 1945. Foto: Ryosuke Ozawa / TT NYHETSBYRÅN

Debattinnlegg

Saima Naz Akhtar og Anja Lillegraven
Norske leger mot atomvåpen

På dagen i dag, for 36 år siden, var verden farlig nær atomkrig. 26. september 1983 viste de sovjetiske overvåkingssystemene et innkommende atomangrep. Stanislav Petrov var ansvarshavende offiser på kontrollposten.

Han hadde selv vært med å skrive rutinene og visste godt hva han skulle gjøre. Petrov visste også at idet han varslet om at amerikanske missiler var på vei, var det sannsynlig at Russland ville gjengjelde angrepet.

Den gang, som nå, gjaldt politikken som det refereres til, som Mutually Assured Destruction, med den passende forkortelsen MAD. Atommaktene skulle være i stand til å destruere den andre part, før de selv gikk til grunne.

Skulle Petrov varsle? Én ting holdt han tilbake. Han kunne ikke forstå hvorfor USA bare sendte ett enkelt missil. Kunne det være en feil? Petrov avventet. Så viste systemet et missil til. Så et til. Til sammen fem missiler var på vei, ifølge overvåkingssystemene. Ingenting kunne bekrefte Petrovs mistanke om at dette var falsk alarm, men han holdt fast ved sin avgjørelse.

Det kom ingen detonasjoner. Systemet hadde feilaktig oppfattet sollys reflektert i skylaget som raketter.

Verden hadde flaks den dagen – også. Det har nemlig vært flere nestenulykker gjennom historien. Skal vi fortsette å stole på flaksen? Atombombene Russland hadde klar for 35 år siden, var mange ganger større enn de som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki. Hadde de blitt avfyrt, ville de humanitære og miljømessige konsekvenser vært enorme.

Ulike nedrustningsavtaler har vært forhandlet frem gjennom historien. Likevel finnes det fremdeles nesten 14.000 atomvåpen, de fleste med en sprengkraft langt over bombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki. Derfor vedtok et overveldende flertall av FNs medlemsland i 2017 et forbud mot atomvåpen. For at forbudet skal tre i kraft, må 50 land ratifisere traktaten. Så langt har 26 land ratifisert, og 70 signert. Norge er ikke et av disse.

Les også

Fare for storkrig

Når forbudet trer i kraft, noe som kan skje i 2020, vil Norge ha en forsvarsstrategi basert på et våpen som er forbudt etter folkeretten. Det høres ikke bra ut – og det er det som er poenget med dette forbudet. Forbudet bidrar til stigmatisering av atomvåpen. Det å true andre land med massedrap av sivile, skal ikke lenger være et statussymbol.

Atomvåpen er verdens verste masseødeleggelsesvåpen. Ved detonasjon av en atombombe over en by vil ingen, verken stat eller organisasjon, kunne yte nødvendig medisinsk assistanse. Den intense varmen vil få kropper til å fordampe. Omfanget av brannskader vil være enormt. Trykkbølgen vil knuse bygninger og infrastruktur. Sykehus vil bli ødelagt, helsepersonell drept. Atomvåpen produserer radioaktiv stråling som dreper umiddelbart, men også i etterkant gjennom strålesykdommer og kreft.

Atomvåpens eksistens er en trussel mot menneskeheten. Så lenge de finnes, er det fare for at de blir brukt. De kan detoneres gjennom en planlagt og villet handling, ved uhell eller som et resultat av terror.

Vi kan ikke stole på flaksen. Norge må signere FNs atomvåpenforbud og bidra til avskaffelse av verdens verste masseødeleggelsesvåpen!

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg