SMS kl. 23 på en lørdag: «Har du sett gymbagen til Elbjørg?»

Stort sett er det vår egen feil som lærere når vi oppdager at vi er blitt pedagogisk døgnsentral.

GRENSER: Du ringer vel ikke fastlegen din på lørdagskvelden og lurer på hva prikkene kan være? spør Roar Ulvestad. NTB Scanpix (illustrasjonsfoto)

Debattinnlegg

Roar Ulvestad
Bergen

Takk til lærer Daniel Bolstad-Hageland for betimelig spørsmål: Når er det greit å avvise foreldre som ringer meg på fritiden? Det enkle svaret er «alltid», men det betyr ikke at det ikke er uproblematisk.

Hva en gjør eller ikke gjør som lærer, skal reflektere både den kulturen og de strukturene som en i profesjonsfellesskapet er enige om.

Som fagforening og erfarne lærere vet vi i Utdanningsforbundet Bergen at praksisen er veldig ulik, noe som sorterer lærerne i «tilgjengelige» (snille) eller «ikke tilgjengelige» (slemme).

For å unngå dette, må en faktisk bli enige om hvor grensene skal gå, og dette må avklares tidlig i skole-hjem-samarbeidet.

INNSENDEREN: Roar Ulvestad har mange års erfaring som lærer. Privat

Noen lærere har all verdens tid, og er mer eller mindre døgnsentral for alt som er av små og store henvendelser. Andre avgrenser kommunikasjonen til arbeidstid, fortrinnsvis på mail.

Noen oppretter Facebook-grupper for klassene sine, andre har en strikt policy der de holder seg til de læringsplattformene som skoleeier har lagt opp til.

Vi vet at når man først har gjort seg tilgjengelig, blir det sett surt på om man plutselig ikke svarer. Verken faglig, pedagogisk, arbeidsmessig eller logistisk er det fornuftig å være tilgjengelig døgnet rundt.

Jeg har selv fått SMS kl. 23 på en lørdag: «Har du sett gymbagen til Elbjørg?». Denne ble i høflighetens navn besvart, med store betenkeligheter.

Elevene har ikke godt av å være «på» skolen døgnet rundt, en skal ha en veksling mellom dagaktivitet og hvile. Pedagogisk sett er det heller ikke bra for yrkets omdømme og «kvalitet på tjenestene» om vi skal være i de som i helsesektoren blir kalt «bakvakt». Det er vi ikke betalt for.

Vi ringer heller ikke fastlegen på lørdagskvelden og lurer på hva eksemet kan være. Vi har en arbeidstidsavtale som vi er med på å undergrave om vi er disponible fra 07 til midnatt. Som lærere har vi heller ikke uten videre tjenestetelefon eller betalt datautstyr utenfor skolen sitt område.

Å bruke sitt eget utstyr i jobbsammenheng er prinsipielt problematisk, og Utdanningsforbundet legger ikke opp til den type dugnad. Utgifter til arbeid og utstyr for arbeid skal være arbeidsgivers ansvar.

Vi vil selvfølgelig at elevene skal få så god opplæring som mulig, men dette målet nås lettest om både hjem og skole har lik oppfatning om hvordan og når kommunikasjonen mellom hjem og skole foregår. Det kan være fristende å hive seg inn i de mulighetene som finnes i det digitale for å åpne opp for tilgjengelighet «around the clock».

Jeg mener at alle er best tjent med at skole er skole, jobb er jobb og fritid er fritid, – for elever, foreldre, lærere og ledelse. Foreldre må også gjerne ta beslutninger som gjenspeiler forståelse for lærere sin arbeidssituasjon, å få vite før mandag om et dødsfall i en elev sin nære familie er selvfølgelig «innenfor».

Å bli spurt om gymbagen eller samfunnsfagleksen sent på lørdagskvelden, er det ikke. Stort sett er det vår egen feil som lærere når vi oppdager at vi er blitt døgnsentral. Jeg har ikke konkrete eksempler på at dette er en forventning fra noen skoles side.

Når Daniel Bolstad-Hageland skriver at han har skjult nummer, må det være et helt legitimt valg for å markere grensen mellom yrkes- og privatliv.

Hvor mye bør en lærer være tilgjengelig for foreldre? Si din mening i kommentarfeltet eller send oss en e-post: debatt@bt.no!