Frekke kjønnsaktivister

DEBATT: Hvorfor har homofile en trang til å invadere heterofiliens institusjoner og tradisjoner?

Publisert Publisert

BLOMST OG HOMOFLAGG: Barne-, familie- og likestillingsminister Solveig Horne ble overrakt «homoflagget» fra Landsforeningen for lesbiske og homofile da hun ble presentert på Slottsplassen som ny statsråd. - Frekt, skriver artikkelforfatteren. Foto: Helge Mikalsen

Debattinnlegg

  • Arild Brock
    Sosiolog og redaktør av Maskulinist.no
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

Den nye familie- og likestillingsministeren fra Frp, Solveig Horne, lot seg i forbindelse med tiltredelsen fotografere med homobevegelsens flagg stikkende opp av blomsterfavnen. Hun hadde fått det overrakt som «gave». Giveren, Landsforeningen for lesbiske og homofile ved sin leder, lyktes dermed med et lite stykke politisk bondefangeri, og det er kanskje ikke første gangen.

ARTIKKELFORFATTER: Arild Brock

Frekt og usmakeligÅ overrekke sitt eget symbol som «gave» er ikke bare frekt, men ville bli sett på som usmakelig i alle andre tilfeller. Men i sin etter hvert seierssikre, muntre pågåenhet har de homofile klart å skaffe seg en politisk stilling som er ute av proporsjon med deres størrelse og ute av proporsjon med deres legitime anliggende, vil jeg hevde.

Et lovlig avvik

Homofili bør etter min mening nøye seg med en stilling som et lovlig avvik. Mellom homofili og heterofili er det mer ulikhet enn likhet, og disse to bør derfor heller ikke være likestilt i den betydning at de behandles som om de var samme sak. Jeg har ikke noe imot at folk velger å være, eller finner ut at de er, homofile. Men deres kjærlighetsforhold har ikke med reproduksjon å gjøre — det å få barn - og det er en vesentlig forskjell. I tillegg kommer de forskjeller, de motsetninger og den øvrige komplementaritet mellom de to kjønn som gir innhold til det heterofile forhold.

Homofili er dermed noe annet. Hva dette er, kunne jeg med glede overlate til de homofile selv å definere, hvis det bare ikke var for deres trang til å invadere heterofiliens institusjoner og tradisjoner. Er de homofile misunnelige på noe? Det heterofile ekteskap blir ikke lenger det samme når homofile insisterer på, og har fått tilgang på, denne institusjonen. Å ikke se dette, er tillært blindhet. Det heterofile ekteskap har problemer nok i dag, om det ikke skal «ta seg av» de homofile også. Det homofile parforhold burde skape sine egne tradisjoner, i stedet for å snylte på andres.

Det homofile parforhold burde skape sine egne tradisjoner, i stedet for å snylte på andres.

Kvoterer inn homofilien

Homofile har rett nok tidligere vært utsatt for diskriminering gjennom lovforbud. Vi kan si at på den tiden ble den vanlige moraloppfatning i samfunnet forsøkt tvunget gjennom. Nå går imidlertid staten for langt i motsatt retning. Det er i realiteten en avvikling av ekteskapet slik vi har kjent det gjennom mer enn tusen år, eller i beste fall en påtvunget redefinering. Nå er det liberaliteten som er blitt den insisterende og dermed slår over i det autoritære.

Svekkelse av det heterofile ekteskapet betyr samtidig svekkelse av den alminnelige kjønnsidentitet. En svekkelse av kjønnsidentitet finner i dag også sted i landets barnehager. Kunnskapsdepartementet har stilt til rådighet en arbeidsbok som legger opp til å «kvotere» homofilien inn på linje med heterofilien i barns bevissthet gjennom barnehagene (Gender Loops, 2009).

Svekkelse av det heterofile ekteskapet betyr samtidig svekkelse av den alminnelige kjønnsidentitet.

I eventyr for barn skal prinsen og prinsessen fortsatt kunne få hverandre, men ifølge departementet skal en prins også få en prins. Denne offentlige innkvoteringen av homofili i barnas bevissthet inngår i et større opplegg hvor kjønnsspesifikk bekreftelse - at gutter bekreftes på sitt og jenter på sitt, med individuelle variasjoner - erstattes med et «mildt press» for å lede barna inn i kjønnsutypiske aktiviteter. Jeg vet ikke hva som er verst - tapet av den typiske bekreftelsen eller påtvingelsen av den utypiske.

Hjernevask virker

De to kjønnene kunne utgjøre to innflytelsesrike grupper i samfunnet. Å gjøre seg gjeldende i samfunnet dreier seg ikke kun om å være organisert og ha et mål, også spørsmålet om identitet er viktig. Ingen kvinnebevegelse uten at det å være kvinne oppfattes som noe eget - og forskjellig fra det å være mann. Menn på sin side har i dag lite når det gjelder identitet - kun distanse til gamle idealer. Staten utgjør i dette bildet en tredje instans. Finnes det her en konkurranse, ikke bare mellom to, men mellom tre? Staten setter i alle fall begge kjønn under press ved å insistere på kjønnsnøytralitet.

Vi liker å tro at hjernevask ikke virker. Uttrykket brukes typisk om regimer som Nord-Korea og det gamle Sovjetunionen. Den amerikanske psykologen Edgar Schein, kjent for sine bøker om organisasjon og ledelse, har imidlertid undersøkt om det er mulig å få folk til oppriktig å skifte mening under press. Hans svar går i retning ja. I den grad Schein har rett, vil altså oppfatninger frembrakt ved hjernevask ikke kunne gjennomskues på grunn av manglende oppriktighet. Dine meninger kan være påvirket på en måte som gjør deg urolig når du oppdager det.

At en fersk statsråd lar seg bondefange i tiltredelsens øyeblikk, er kanskje mer sjarmerende enn farlig. Men tusen frekkheter blir til sammen et angrep. Det finnes noe å forsvare, også frihet, for hvis ekteskapet forsvinner, kan ingen lenger gifte seg.

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. – Glimt tar seg god tid nå. Det er til å forstå. Kampen er vunnet.

  2. Dette synet møtte Rune da han løftet overmadrassen på hotellet i Bergen

  3. Bil krasjet i gjerde og husvegg, to til Haukeland

  4. By i Spania stenges ned

  5. Da Rimma (84) skjønte at livet gikk mot slutten, reiste hun til sønnen i Bergen. På veien fikk hun korona.

  6. Her ble bobilen og personbilen stående bom fast: – Det var litt uventet, kan man si

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg