Mer støtte - mindre frafall

DEBATT: Økt studiestøtte vil bidra til bedre gjennomføring og redusert frafall.

Kun 37,7 prosent av masterstudentene fullfører på normert tid. Her er det behov for å gjøre noe, og en betydelig økning i studiefinansieringen bør være ett av flere virkemidler. Foto: Berg-Jacobsen Jon-Are/Aftenposten

  • Joakim Østbye
    fagsjef i Econa – organisasjonen for masterutdannede økonomer
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over syv år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Studentøkonomi seiler igjen opp som en valgkampsak. Studentene har siden 90-tallet opplevd en gradvis forverring i offentlig støtte, med det resultat at studentene har blitt tvunget til å arbeide mer ved siden av studiene. Litt arbeid ved siden av studiene har ingen vondt av, men blir det for mye går det ut over studiene. Mye kan tyde på at studentene i dag jobber mer enn de burde.

Tallenes dystre tale viser at kun 41 prosent av bachelorstudentene fullfører studiet på normert tid, og på masternivå er det enda verre. Kun 37,7 prosent av masterstudentene fullfører på normert tid. Her er det behov for å gjøre noe, og en betydelig økning i studiefinansieringen bør være ett av flere virkemidler.

Et viktig aspekt ved Kvalitetsreformen var å forbedre gjennomføringen og redusere frafallet blant studentene gjennom bedre veiledning, tilbakemelding og oppfølging. Nå 10 år etter ser vi at dette ikke har fungert etter intensjonene. Gjennomføringen er omtrent på samme nivå som tidligere, frafallet likeså.

Bygg studentboliger

Bo— og levekostnadene er vesentlig dyrere i Bergen, Oslo og de andre store byene enn på landet og i de mindre byene. Det medfører at studenter i de store byene må jobbe mer for å overleve. Den totale studiestøtten fra Lånekassen er i dag 94400,-. Det gir 8500,- eller 9400,- per måned avhengig av om du deler på ti eller elleve måneder. Det er ikke mye med tanke på at studenter i storbyene fort betaler både fem, seks og syv tusen i måneden bare i husleie.

Løsningen på dette må enten være å bygge flere studentboliger i storbyene eller å differensiere studiestøtten slik at alle får omtrent det samme å leve for etter at husleien er betalt. Det første er selvsagt det beste, mens det andre er mest realistisk å få til på kort sikt.

Bidrar til forskjeller

Det norske studiesystemet er lagt opp slik at alle skal ha like muligheter, uavhengig av privatøkonomiske bakgrunn. Dagens studiestøtte bidrar til at studenter med foreldre som kan bidra økonomisk får større mulighet til å prioritere studiene, som igjen gir bedre resultater og raskere progresjon. Motsatt ser vi at studenter som ikke mottar slike bidrag bruker mer tid på inntektsgivende arbeid, mindre tid på studier som igjen fører til lavere gjennomføringsgrad.

Dette er ikke en utvikling vi ønsker. Derfor er det behov for å ta grep. Hev studiestøtten, det vil bidra til bedre studentgjennomstrømning og lavere frafall. Det er økonomisk både for den enkelte og for samfunnet i sin helhet, som tørster etter utdannet arbeidskraft. Jo fortere vi får dem gjennom, desto større verdiskaping kan de bidra med for seg selv og samfunnet.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

Begge overlevde Utøya. Torbjørn ble i politikken, Martin havnet i fengsel.

22. juli 2011 løp de for livet. Ti år etter er «Martin» i fengsel, mens Torbjørn skal forsvare hans hjertesak…

Mest lest akkurat nå

  1. Slik svarer han om trenerjobben

  2. Brannmann og politiet krasjet på vei til samme ulykke

  3. Sjokk-kamp for verdseinarane: – Vi pissa nesten på oss

  4. Hvorfor døde mobbeofferet Bent (13)? Først nå har familien fått svar.

  5. Her er det fare for mye lyn og torden i helgen

  6. Nå er denne dansken klar for Brann