Oddekalv ikke lenger et forbilde

Kurt Oddekalv, som tidligere har brukt breikjeften sin til miljøvern, har nå spredd nazipropaganda på Facebook-siden sin. Det kan ikke tolereres.

OMSTRIDT: Kurt Oddekalv får kritikk for å ha lenket til et høyreekstremt nettsted. Arkiv

Debattinnlegg

Anna Kathrine Eltvik
Medlem i Kvinnepolitisk utvalg SV

24. juli var det mange som mistet et forbilde. Kurt Oddekalv som tidligere har visst å bruke breikjeften sin til en god sak som miljøvern, gakket hen og spredde nazipropaganda på sin Facebook-side. Det kan ikke tolereres.

Til BT sier han dagen etter Facebook-fadesen at det er et sidespor om nettstedet han har lagt ut en lenke fra er nazistisk. Et sidespor? Hvor har helhetsforståelsen blitt av?

Les også

Oddekalv refses for å spre nazi-propaganda

Uforståelig

De med det meste av vettet intakt, sparer på sin avsky til mannen som kostet 69 mennesker på Utøya livet. Terroristen som drepte 33 barn under 18 år. Oddekalv sin ignoranse er både krenkende, provoserende og uforståelig. Disse folkene som lager nettsiden han viser til, synes ikke det er synd at barna døde. De synes det er synd at det ikke døde flere av disse såkalte muslimelskende kommunistene.

Oddekalv på sin side kverner i vei om hvor feig Eskil Pedersen var, og stiller seg spørsmålstegn ved blant annet hvorfor en pansret båt ikke stoppet og plukket opp de som lå og druknet i vannet. Det er som om han skal ha det til at de som kom seg unna i MS Thorbjørn, har gjort det med overlegg. Som om de ikke bare er feige, men i tillegg helt umenneskelige.

Fokuset på hvem som var ansvarlig for selve blodbadet, har han åpenbart mistet. Han har i det hele tatt ikke tanke på at han løper ærend for de som ville sprettet champagnekorken om Pedersen hadde dødd. I beste fall er han dum, i verste fall er han farlig. Politiske motstandere tar man med argument, ikke med kuler. Hadde Oddekalv hatt respekt for dette prinsippet, ville han ikke argumentert som han har gjort.

Manglende debatt

Svein Egil Omdal hadde 15. september et glitrende innlegg på trykk i Stavanger Aftenblad. Der skrev han blant annet:

«På stive bein løper kong Haakon gjennom snøen på Nybergsund. Sammen med sin sønn søker han ly under trærne for de tyske stupbomberne. Til slutt forlater han landet i en pansret båt, mens alle hans "kære landsmænd" blir igjen. Vi trodde han var en helt, helt til vi hørte at ledere ikke flykter. Har vi noen gang tatt debatten om hvor feig kongen var i 1940?»

Omdal sitt spørsmål er godt. Vi har nemlig ikke tatt debatten, og den er aller minst tatt hos dem med militær bakgrunn som Oddekalv. Som landets øverste befalingsmann, må kongen like fullt være lei av å se hvor mange hyklere som finnes i hans rekker. Ville de vært til å stole på når det gjaldt? Hadde de forstått den symbolske og reelle viktigheten av å redde ham under et eventuelt angrep?

Vi får håpe at det aldri blir nødvendig å finne ut.