Den siste uken har de sårbare barna på Tveiterås skole blitt løftet frem av den ene etter den andre som argument i spørsmålet om hva som er best for dem. Som foreldre til noen av disse barna, deltar vi i og ser på dette med sterkt ubehag.

Å måtte eksponere sine barns svakheter som argumentasjon er vondt, men det er enda verre når politikere gjør det for å slå hverandre i hodet med hvem som har gjort mest og minst for elevene ved Tveiterås skole. Det er en skammelig og pinlig avsporing.

BTs politiske redaktør Frøy Gudbrandsen:

Det er ingen som argumenterer mot at Tveiterås skole i sin nåværende forfatning er i elendig stand og at bygningen innvendig ikke har gode løsninger for barnas ulike utfordringer. Spørsmålet er ikke om de trenger og fortjener et bedre bygg. De trenger og fortjener et bedre bygg, og de trenger det så fort som mulig.

Men hva elevgruppen trenger umiddelbart er ett spørsmål. Et annet og minst like viktig spørsmål er hva denne gruppen elever trenger på lang sikt. Et enda viktigere spørsmål burde være hva slags ambisjoner vi har for tilbudet til elever med spesielle behov.

Så langt har det vært lite annet å høre fra politikerne enn at det er best for barna å få et bedre tilrettelagt innemiljø – at det derfor er best for dem å være på Ulriken.

I møte med byråd Pål Hafstad Thorsen og kommunaldirektør Anne Marit Presterud sist uke, ble flere av foreldrene møtt med argument om at det finnes flere andre spesialskoler som fint løser sine utfordringer med dårligere beliggenhet, dårligere bemanning, færre ressurser og dårligere utemiljø enn Tveiterås har.

For eksempel ble det nevnt at Loddefjord skole med sine førti spesialelever ligger rett ved Vestkanten kjøpesenter. Etter det vi erfarer er Loddefjord skoles beliggenhet skjermet fra kjøpesenteret, slik at nærheten ikke utgjør noen fare for elevene. Skolen ligger – som Tveiterås – i enden av en blindvei.

Likevel må elever som er urolige og ikke forstår fare bruke en ballbinge på skoleplassen som friområde. Vi vil ikke rakke ned på den løsningen, men kanskje politikerne skulle ta seg en ekskursjon – eller i det minste en telefon – til Loddefjord før de trekker frem skolen som et forbilde for hva Tveiterås skole burde kunne få til på Ulriken?

Far til Selja:

Kommunaldirektøren viste også til at det på Landås allerede er en forsterket enhet, og at disse i dag løser det vi foreldrene på Tveiterås har sett på som en av hovedutfordringene med Ulriken, nemlig sikkerheten til de av elevene som er såkalte «løpere» – elever med normal fysisk utvikling, men uten den kognitive evnen til å skjønne farer når de plutselig stikker av.

På Ulriken må det store tiltak til for å hindre dem i å løpe ut i trafikken. Nysgjerrig på hvordan Landås løste dette tok vi en telefon. Da fant vi ut at de hadde syv elever – og at alle satt i rullestol.

I søndagens BT skriver to av bystyrets politikere fra Arbeiderpartiet at Ulriken skole kan få et uteområdet som er bygd etter mal fra Fagerhaug skole i Drammen.

Vi regner med at de mener Frydenhaug spesialskole og ressurssenter, men både navneblandingen og det faktum at det i aller høyeste grad kan diskuteres om beliggenheten til denne skolen minner mest om Landås eller Tveiterås, forsterker inntrykket vårt av at verken byrådet eller bystyret har full kontroll på hva de snakker om.

  • Har du meninger? Send innlegg tildebatt@bt.noog Følg oss påFacebook!

Vårt klare inntrykk er at saken ikke er godt nok utredet. Vi vil vite hva som er best for barna, ikke hva som er mest kostnadseffektivt.

I søndagens BT skriver Linn Pilskog og Reidar Stålesen at «det er vår oppgave å sørge for at de som trenger fellesskapet mest får den tryggheten de har krav på.»

Tryggheten får barna best ved å bli på Tveiterås, i omgivelser som tillater læring, bevegelsesfrihet, ro og færre fysiske begrensninger i hverdagen. Om man vedtar flytting ser man bort fra barnas pedagogiske og medisinske hensyn, og elevenes sårbarhet vil bli blottstilt i mye større grad enn på Tveiterås.

Mange av disse barna har prøvd å bli integrert i vanlige skoler, og vært forsøkt plassert i forsterkede enheter. Det har vært mislykket. På Tveiterås kan de vise til gode resultater med de enkelte barna.

Debattinnlegg:

Årsaken til at man presser frem Ulriken er at det er satt av 36 millioner i budsjettene til det løst beskrevne formålet å «tilrettelegging for fremtidig bruk av Ulriken skole». Denne summen skal visstnok ifølge byråden være nok for å både tilpasse inneareal og uteområdene til elevene fra Tveiterås.

Det finnes med andre ord allerede penger i budsjettet. Byrådet har imidlertid ikke satt av penger i budsjettet til nybygg eller ombygging av Tveiterås, til tross for at bystyret for to år siden vedtok at Tveiterås skulle «omlokaliseres». (Altså ikke «flyttes» eller «relokaliseres» som byrådet konsekvent har brukt siden om vedtaket).

Byrådet har likevel utført beregninger som viser at en ny Tveiterås skole vil koste ca. 300 millioner kroner. I tillegg kommer det en prislapp på rundt 80 millioner kroner for midlertidige lokaler mens Tveiterås blir bygget om.

Til tross for slike summer så ber vi innstendig bystyret om å utsette saken, for så å sette i gang en skikkelig utredning om muligheten til å bygge om eller nytt på Tveiterås. I mellomtiden kan elevene flyttes til midlertidige lokaler. Det var slik de gjorde det med stor suksess på Frydenhaug i Drammen.

Vi anbefaler at elvene flyttes midlertidig til Ulriken skole, mens man finner finansiering for en ombygging av Tveiterås. Med en slik løsning har kommunen allerede spart 44 millioner kroner i sitt budsjett til «midlertidige lokaler» – og man har om ikke permanent, så i hvert fall i noen år fremover ordnet med "fremtidig bruk av Ulriken skole".

Etter at Tveiterås har flyttet tilbake, kan etterbruken av Ulriken løses ved en utvidelse av den forsterkede enheten ved Landås skole.