Facebooks Frankenstein

Som daglig leder i en teknologibedrift ser jeg på konsekvensene av «Frankenstein-teknologien» med en frydblandet frykt.

FACEBOOK: Min frykt er ikke ondsinnede Frankenstein-roboter, men hvordan vi sakte men sikkert tilpasser oss den nye hverdagen, skriver Stine Andreassen. Foto: Scanpix

  • Stine Andreassen
    Daglig leder, Wide Assessment AS, et softwareselskap innen IT-rekruttering
Publisert:

Kunstig intelligens er teknologi der målet er å gjøre datamaskiner og programvarer like selvlærende og smarte som den menneskelige hjernen. Folk flest forbinder kunstig intelligens med mekaniske roboter i sci-fi filmer som «I, Robot» og «Terminator», og ikke noe man må forholde seg til i dagens hverdagsliv. Realiteten er at verdens mektigste IT-selskaper allerede omfavner teknologien for å forbedre sine digitale tjenester.

Men nylig fikk en av de største kjenne på farene slike nyvinninger kan medbringe. Før sommeren kjørte nemlig Facebook et prosjekt med to roboter, Bob og Alice, som var programmert til å forhandle goder seg i mellom. Da de satte robotene til å løse oppgaven, utviklet de to etter hvert et språk som var langt mer effektivt enn det engelske, og helt uforståelig for mennesker. De avsluttet derfor prosjektet umiddelbart.

Situasjonen ble kjent bare dager etter at Tesla-gründer Elon Musk kritiserte Facebook-sjefen, Mark Zuckerberg, for å være uvitende om emnet. Musk beskriver kunstig intelligens som den største risikoen sivilisasjonen står overfor, og sammen med 116 eksperter har han sendt en anmodning til FN om å forby land fra å utvikle såkalte «killer robots», som han mener vil kunne utløse kriger.

Les også

Mens vi venter på robotene

Som daglig leder i en teknologibedrift ser jeg på konsekvensene av Frankenstein-teknologien med en frydblandet frykt. Fryd på grunn av resultatene vi kan oppnå. Vi utvikler en rekrutteringsplattform for IT-bransjen, som skal erstatte dyre rekrutteringsbyråer som manuelt tolker kandidatinformasjon.

I 2015 måtte man bruke to hele årsverk på å ansette 100 oljemedarbeidere. Maskinlæring gjør slikt arbeid mye raskere, og erfaringene maskinene høster underveis, er ikke påvirket av følelser, fordommer eller andre potensielle «human errors». Dette bidrar til et mer inkluderende samfunn som verdsetter medlemmene basert på hva de kan bidra med fremfor for eksempel sosial status.

Målet er mer objektive rekrutteringsprosesser, men det finnes selskaper som bruker kunstig intelligens til å vurdere mer personlige faktorer i ansettelser. Teknologien brukes blant annet til å analysere sosiale medier og matche dette mot hva kunden anser som gode egenskaper. Vi mener at det er svært uheldig for samfunnet å kategorisere mennesker etter slike kriterier.

Historisk sett har arbeidsgivere foretrukket hvite, utadvendte, attraktive menn(esker). Dette er egenskaper som er helt betydningsløse for veldig mange yrker, og vi bør ikke tvinge hjerner som potensielt kan løse problemer som krig, klima og kreft gjennom et system som siler dem ut på irrelevante sosiale krav. Som følge av vår egen uvitenhet om hva vi trenger, står vi fortsatt i fare for å bruke banebrytende teknologi til å bevege oss i mindre produktive retninger.

Linn Cecilie Moholt: «Den største trusselen med ny teknologi er å ikke anvende den»

Påvirkningen kunstig intelligens vil ha på arbeidsmarkedet, er derimot den mest omdiskuterte effekten. Den intelligente revolusjonen vil, i like stor grad som den industrielle, etterhvert utfordre de tradisjonelle næringene våre. Servicenæringen invaderes av roboter som Bob og Alice, som kan betjene deg på alle verdens språk - pluss noen til. Til et visst punkt vil vi kunne omdirigere arbeidskraften til andre sektorer hvor vi mangler hoder og hender, for eksempel omsorg. Men den langsiktige disrupsjonen (utslettelsen) av arbeidsplasser er uunngåelig. Resultatet er mangel på lønnet arbeid, noe som vil få global innvirkning på hvordan vi fordeler goder.

Tidligere Facebook-ansatt Antonio Garcia Martinez viser til kriger som et mulig utfall når folk kan ende med å måtte kjempe om godene. «Den største hemmeligheten i Silicon Valley er at den neste bølgen med disrupsjoner kan ødelegge markedskreftene våre, og dermed totalt forandre hvordan vi lever i dag», uttalte han i en BBC-dokumentar om gründer-mekkaets globale makt.

Et annet scenario er at robotene blir hodene som hjelper oss å hindre kriger, forbedre klima og kurere kreft. Jeg leste nylig en kronikk av en kreftsyk mann som var overbevist om at kunstig intelligens er nøkkelen til en kur. Men det mest interessante ved hans perspektiv var faktisk hvordan han så på utslettelsen av arbeidsplasser. Han hadde innsett at jobben hadde dominert mesteparten av hans voksne liv, selv om det var familietid som hadde gitt det mål og mening. Dersom robotene kunne ta over verdiskapningen i samfunnet, mente han det var en ypperlig mulighet for oss til å finne vår raison d’être.

Les også

Hans K. Mjelva: Vår vidunderlege nye framtid

Hvis vi går tilbake til Facebook-situasjonen med robotene Bob og Alice, forklarer selskapet denne som en enkel programmeringsfeil. De hadde glemt å begrense robotene til engelsk. Prosjektet ble avsluttet fordi de uforståelige forhandlingene ble verdiløse, ikke på grunn av at de var redd for maskinenes skumle hensikter.

Min frykt er derfor ikke ondsinnede Frankenstein-roboter eller drepende droner, men hvordan vi sakte men sikkert tilpasser oss den nye hverdagen. Blir vi bedre på å matche rette folk med riktige muligheter i dag, har vi større sjanse for å utvikle oss i en innovativ og etisk retning i morgen. Derfor ønsker vi å jobbe for at teknologien brukes til å fremme mindre fremfor mer diskriminering.

For å finne den innovative, etiske retningen, må vi sørge for å velge kompetente, reflekterte og omsorgsfulle mennesker til å lede nasjonene våre. Derfor bør vi ikke frykte Facebooks Frankenstein, men Amerikas Trump.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg