Jeg sykler. Derfor blir jeg kalt idiot og psykopat.

Når ble det sosialt akseptert å kjefte på syklister?

REAGERER: I København, der jeg kommer fra, er det på ingen måte vanlig å oppføre seg som man gjør her i Bergen mot syklister, skriver Louise Winzentsen.

Ørjan Deisz
  • Louise Winzentsen
    Bergen

Bergen er en fin by, men som tilflyttet danske er det likevel én ting jeg sliter med. Nesten daglig blir jeg regelrett høvlet ned med ukvemsord og sure fakter. Hvorfor hisser jeg på meg bergenserne og får kjeftet huden full? Jo, fordi jeg sykler. Der. Jeg sa det. Allerede nå er det kanskje en del av dere som kjenner at det ulmer i toppen.

La meg komme med et selvopplevd eksempel: Det er mandag morgen. Det er vått, kaldt og mørkt. Jeg har endelig mannet meg opp til å gå ut i regnet, fiklet med sykkelvogn og barn, kjørt nevnte barn til skolen, satt fra meg sykkelvogn og er klar til siste etappe på vei til jobb. Da skjer transformasjonen. Mine medtrafikanter blir mine verste fiender. Den rolige bergenseren blir til et frådende monster. Både bilister, syklister og fotgjengere. Alle er vi litt seint ute denne mandags morgen, og jeg har like dårlig tid som deg, er like trøtt som deg.

Nå kommer min største utfordring: Hvor jeg bør plassere meg for å komme meg tryggest og fortest på jobb. I bilveien, på sykkel/gangsti eller på fortauet? Etter min erfaring er jeg ille ute uansett.

Jeg velger så klart sykkelsti når jeg kan. Problemet mitt er når jeg kommer bak en buss. Stoppe. Vente. Passasjerer av og på. Kjøre litt. Stoppe igjen. Jeg må legge meg helt ut i veibanen for å komme forbi bussen. Med livet som innsats. For ingen bilist med respekt for seg selv vil jo slippe frem en syklist.

Les også

Tusenvis skader seg på sykkel. Få kommer med i statistikken.

Jeg forsøker å dra sykkelen opp på fortauet. Her er det flust av fotgjengere som denne dagen har paraplyen trukket godt ned over ørene. De verken ser eller vil se sykkelen som kommer. Jeg plinger forsiktig. Ingenting skjer. Jeg må stoppe sykkelen. Det drypper av nesen min. Jeg plinger igjen, denne gangen litt høyere. Nå skjer det. Fotgjengeren snur seg mot meg og jeg får hele denne kvalme, mandag morgen sin akkumulerte frustrasjon mot meg. For å ha plinget på en fotgjenger!

På min ferd fra Sædalen til sentrum og retur blir det mange slike møter med forgjengere, der jeg får vite hvor stor en idiot jeg er, at jeg er en psykopatsyklist, og at jeg bør komme meg fort som faen ut i veibanen. Eller rett og slett bør stikke den jævla sykkelen opp dit solen aldri skinner.

Føler bergensere det rett og slett som en fornærmelse å bli plinget på av en syklist? Det er ikke for å henge deg ut at jeg plinger. Det er rett og slett fordi jeg gjerne vil forbi, og dette er min måte å si fra om det på. Jeg kunne for eksempel valgt å kjøre helt opp i nakken på deg, ropt at du skulle pelle deg inn til siden og vist fingeren idet jeg suste fordi. Men den oppførselen er det jo bilister som har perfeksjonert.

Når ble det sosialt akseptert å kjefte på syklister? Du ville jo aldri oppført deg slik mot en du kjente? I København, der jeg kommer fra, er det på ingen måte vanlig å oppføre seg som man gjør her i Bergen mot syklister. På ingen måte.

Les også

Slik kan Bergen bli litt bedre: Sykkelheis opp til Montana

Bergen må bli enig med seg selv om hvordan vi definerer det å sykle. Det må bli anerkjent blant bergensere at sykkelen er et fremkomstmiddel på lik linje med bilen, om enn en mye mykere og mer fredelig variant.

Barnslig atferd hører ikke hjemme i verdens fineste by. Hvis jeg sykler på fortauet eller i veibanen, er det en grunn for det. Og det er aldri for å plage deg!

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg