Uopplyst om opplysningstiden

Tanken om menneskets verd og frihet har dype røtter, og jordsmonnet er preget av arven både fra Aten og Jerusalem.

SVARER KRITIKER: Påstanden om at kirken gjennom tidene har vært en motstander av vitenskapen, er en myte, skriver biskop Halvor Nordhaug. Elias Dahlen (arkiv)

Debattinnlegg

Halvor Nordhaug
Biskop i Bjørgvin

Odd E. Rambøl skriver i BT 6. februar at jeg snur ting på hodet når jeg mener at den kristne troen har bidratt vesentlig til forståelsen av menneskeverdet og menneskerettighetene gjennom historien. For Rambøl begynner denne positive utviklingen med opplysningstiden, og den ble etter Rambøls mening motarbeidet av kirken som «bekjempet vitenskap og humanisme». Intet mindre!

Les også

Les innlegget som biskopen svarer på: «Nordhaug snur utviklingen på hodet»

Rambøl viser gjennom denne påstanden at hans historiske perspektiv er kort, og at hans kjennskap til forholdet mellom kirken og vitenskapen er begrenset. Påstanden om at kirken gjennom tidene har vært en motstander av vitenskapen, er en myte. Både helse- og skolevesen i Europa har sine røtter i den kristne kirken og klostrene.

Høymiddelalderens intellektuelle blomstring og etableringen av de første universitetene i Italia og Frankrike rundt år 1100 skjedde i full forståelse med kirken, og ikke fordi en vitenskapsbasert og kirkekritisk opposisjon vant frem. Naturvitenskapelig forskning ble ikke vurdert som uforenlig med kristen tro, men tvert imot begrunnet i troen på at en rasjonell og god Gud hadde skapt en verden styrt av lover som var tilgjengelige for menneskets erkjennelse.

Opplysningstidens forløper, renessansehumanismen, var i utgangspunktet en bevegelse innenfor og ikke utenfor den kristne troen, noe som blant annet kommer til uttrykk hos den kjente humanisten og teologen Erasmus av Rotterdam (1466-1536).

Hva opplysningstiden angår, så var biskopen og opplysningsmannen Johan Ernst Gunnerus en av grunnleggerne av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i 1767. Han utarbeidet bl.a. Norges første flora. Og de velkjente «potetprestene» på denne tiden var pionérer i å fremme opplysning blant allmuen i Norge, bl.a. om betydningen av riktig ernæring.

Rambøl fremstiller seg selv som en tilhenger av opplysning. Men hans omgang med historien er ikke veldig opplyst. Opplysningstidens tenkning og verdier oppsto ikke i den tomme luft. Tanken om menneskets verd og frihet har dype røtter, og jordsmonnet er preget av arven både fra Aten og Jerusalem. Det er denne brede tradisjonen som Grunnloven kaller «vår kristne og humanistiske arv» (§2).

Så har Rambøl selvsagt rett når han skriver om kirkens traurige historie knyttet til hekse- og kjetterprosesser og sensur av annerledes tenkende og mere til. Men utgangspunktet for mitt innlegg var altså ikke å forsvare kirkeinstitusjonens historie, skjønt den er langt mer nyansert enn Rambøl har oppfattet, men å vise til noe av troens virkning gjennom århundrene.

Min påstand forblir: Den kristne troen har bidratt vesentlig til opplysning, menneskeverd og menneskerettigheter.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg