Rusreformen kan få et dårlig rykte

Vi må være forsiktige med lovnader om at Portugal-modellen skal løse overdoseproblemet i Norge.

ADVARER: Senter for rus og avhengighetsforskning maner til varsomhet med slike lovnader, og ber om at konspirasjonsteorier legges døde, skriver Ayna B. Johansen. Fred Ivar Utsi Klemetsen

Debattinnlegg

  • Ayna B. Johansen
  • Ronny René​ Nielsen
  • Dagny A. Johannessen

I en kronikk i BT 3. april, kritiserer Erling Pedersen sammensetningen i Høyre-, Frp- og Venstre-regjeringens utvalg som skal utrede en modell for avkriminalisering av rusmidler. Han ber Regjeringen passe seg for bestemte medlemmer i utvalget. Ifølge Pedersen vil Portugal-modellen redusere overdosedødsfall i Norge.

Les også

Nytenkning er Portugal-modellens suksessfaktor

Vi maner til varsomhet med slike lovnader, og ber om at konspirasjonsteorier legges døde.

Avkriminalisering er kjærkomment for en stigmatisert gruppe. Samtidig kan vi ikke satse på at reformen vil løse alle utfordringene på feltet. Forventninger til at avkriminalisering vil redusere overdosedødsfall betydelig er urealistisk.

KRITIKK: Erling Pedersen (bildet) sammenligner overdosetall mellom land med ulik data. Det er problematisk, mener innsenderne. Ørjan Deisz

Den viktigste årsaken til dette er at Norge allerede har innført legemiddelassistert rehabilitering (LAR), et tiltak som Portugal lanserte som en del av sin reform. LAR ble innført i Norge omtrent samtidig som at Portugal begynte sin reform, og har vært en viktig del av en norsk overdosestrategi.

Les også

Vi må ta et oppgjør med språket

Les også

Rusreformen gjør kjeltring til pasient

Overdoseproblemet i Norge er stort. Antall dødsfall med heroinbruk som utløsende dødsårsak ble halvert fra 2009 til 2012, men økte igjen mellom 2013 og 2014, viser den siste rapporten fra Folkehelseinstituttet. Årsakene til økningen er flere, inkludert en aldrende gruppe rusbrukere, men også økt forekomst på overdoser av foreskrevne opioide legemidler.

Denne stigningen av nye typer overdoser bidrar til at den helhetlige overdosestatistikken er høy, men skjuler viktige endringer i den norske utviklingen som viser at tiltaket med LAR har hatt positiv effekt.

Det er problematisk å sammenligne overdosetall mellom land, slik Pedersen gjør. Statistikkene er sjeldent basert på samme type data. Eksempelvis har Portugal andre registreringsrutiner enn Norge. En studie som sammenlignet tall for narkotikarelatert dødelighet og hiv og HCV i 2007, scoret Portugal dårligere enn Norge.

Les også

João (56) sitt liv speiler Portugals narkotikahistorie. Nå reiser norske politikere hit for å lære.

Les også

Portugal har færre overdosedødsfall enn Bergen. Disse hvite bobilene får en del av æren.

Konkurrerende dødsårsaker må tas med i beregningen, noe Pedersen ikke gjør.

Vi har tidligere advart mot misbruk av kunnskap om rus i mediene, og det er viktig at Portugal-modellen ikke blir misbrukt i ruspolitisk ideologi. Ruspolitikken er en arena der politikere kan få lettjente velgerpoeng ved å lansere tiltak. Topp-politikernes motivasjoner, og prosesser i lokalpolitikken med kamrederier og dobbeltroller kan ha negativ innflytelse på utviklingen av tiltak.

Når en behandlingsform lanseres unyansert positivt kan den ende opp med dårlig rykte. Det er derfor viktig for utvalget å kvalitetssikre en omfattende rusreform i Norge.

Dette inkluderer en sunn skepsis til forenklet argumentasjon, slik som den som spisses for media.