Bergen kommune er verst i klassen

I den nye Kvinneklinikken skal 40 prosent av de fødende skrives ut direkte fra fødestuen. Det må politikerne i Bergen nå forholde seg til.

NOE Å LÆRE: Bergen kommune har mye å lære av nabokommuner som Os, Askøy, Fjell, Sund og Øygarden. Her har de satset på barselkvinnene, skriver Eline Skirnisdottir Vik.

RamonaS / Shutterstock
  • Eline Skirnisdottir Vik
    Jordmor og stipendiat, Høgskulen på Vestlandet

Lite vet Julie at hun om seks år skal oppleve det mest intense og avgjørende døgnet i livet sitt. Etter at blodet og svetten er tørket, og partneren har tørket bort en tåre fra egen øyekrok, skal Julie hjem. Hun har født. Et velskapt barn. Og barnet har diet ved brystet for aller første gang.

Julie er sliten, og det hun vil aller mest i hele verden er å hvile. Det skal hun få. Hjemme i sin egen seng. Kun timer etter fødselen sitter hun i bilen. Det politikerne i Bergen bestemmer i høst blir avgjørende for Julies oppfølging de første sårbare dagene etter fødselen – vil Julie og det nyfødte barnet få den oppfølgingen de trenger?

Barselomsorgen i Norge har gjennomgått store endringer de siste 30 årene. Oppholdstiden i en tradisjonell barselavdeling har gått fra nærmere én uke, til fremtidens omsorg der det skisseres utskriving allerede 6–8 timer etter fødsel. I planene for det nye barnesykehuset, der Kvinneklinikken skal flytte inn i 2022/23, er det ikke tegnet inn barselrom for friske kvinner som føder friske barn. Her skal 40 prosent av de fødende skrives ut direkte fra fødestuen.

Eline Skirnisdotter Vik er jordmor og stipendiat ved Høgskulen på Vestlandet.

Privat

Dette er i tråd med samhandlingsreformen og de nasjonale retningslinjene for barselomsorgen. Dette må politikerne i Bergen kommune forholde seg til. Det er ikke noe de kan velge bort. Likevel nevnes ikke utbygging av barselomsorgen med ett eneste ord i kommunens budsjett for 2018, og det til tross for at fagmiljøet har jobbet for å få kommunen på banen i en årrekke.

Hvordan kommer Bergen kommune unna med å ikke prioritere tilbudet til byens nybakte familier? Når det kommer til barselomsorg er Bergen kommune verst i klassen.

Les også

Debatt: Kvinner og barn fyrst

En nasjonal brukerundersøkelse utført av Nasjonalt kunnskapssenter viser at barselomsorgen er den delen av tjenesten som brukerne er minst fornøyd med, mens de er godt fornøyd med oppfølgingen i svangerskapet og ved fødselen. Hvorfor blir ikke barselomsorgen prioritert?

I de nasjonale retningslinjene står det at premissene for en trygg barseltid er sammensatte og knyttet til de grunnleggende forutsetningene i den enkelte familie – og familiene er forskjellige. Ett av fire barn fødes i de store byene, der andelen innvandrere er stor.

På landsbasis er kvinner som føder gjennomsnittlig eldre enn tidligere, og mange nye familier er uten erfaring med spedbarn den dagen de føder sitt første barn. Kanskje rekker de å skifte én bleie før de reiser hjem? Men hva reiser de hjem til, og hva er det fagfolk er så redde for?

Vi er ikke redde for at kvinnene skal blø i hjel. Rent medisinsk er vi sikre på at vi skal ha gode rutiner for seleksjon av kvinner som er klare for hjemreise. Men Julie kan streve med ammingen. Ønske å få det til, men uten hjelp blir det vanskelig, og resultatet er at hun føler seg mislykket. De gode følelsene uteblir, og dette igjen får betydning for tilknytningen til barnet og for parforholdet.

For sen, for lite eller ingen kyndig hjelp de første dagene etter fødsel kan gi den nye familien utfordringer som vil kreve mye mer av kommunenes hjelpeapparat, enn kostnadene ved å styrke dagens tjeneste. Som fagfolk frykter vi blant annet at vi vil se en nedgang i amming og en økning av barseldepresjoner.

Her blir det essensielt at jordmor får komme tidlig hjem til kvinnen for å sikre en god start for den nye familien. Vi ønsker en sømløs tjeneste der det ikke eksisterer et vakuum mellom tiden på klinikken og den dagen helsesøster ifølge retningslinjene tar over ansvaret, mellom syv og ti dager etter fødsel.

Bergen kommune har mye å lære av nabokommuner som Os, Askøy, Fjell, Sund og Øygarden. Her har de satset på barselkvinnene. De har styrket tjenesten og implementert de nye kunnskapsbaserte retningslinjene.

Ved Os Nærjordmorsenter tar jordmødrene kontakt med mor allerede dagen etter hjemreise, og i Fjell kommune får kvinnene hjemmebesøk dagen etter de har kommet hjem fra sykehuset. Her har de innsett at snarlig og kyndig oppfølging er livsviktig helsehjelp, og både fagmiljø og kvinnene selv gir uttrykk for at de er tilfreds med tjenesten.

Oppfølging i hjemmet er ikke en tjeneste som spesialisthelsetjenesten skal stå ansvarlig for, likevel er det Kvinneklinikken som i dag kjører ut til barselkvinnene i Bergen. Denne ordningen gjelder ikke alle kvinner og var ment som en overgangsordning. Jordmortjenesten i Bergen kommune må bygges ut slik at kommunejordmødrene kan gjøre jobben.

Kvinneklinikken har store økonomiske utfordringer, og tilbudet skjæres inn til beinet. Samtidig sitter Bergen kommune på gjerdet og tviholder på Tjenesteavtale 8 – den avtalen som sier at det er nettopp Kvinneklinikken som skal ha ansvaret for de nybakte familiene de fem første dagene etter fødsel.

Les også

Debatt: Mannen på Kvinneklinikken

Vi er i et skifte. De nasjonale retningslinjene for barselomsorgen kom i 2014. Det har gått tre år. Jordmødre har gått i tog, vi har skrevet leserinnlegg og stilt opp på møter med byens politikere.

Julie som skal bli mor om seks år tenker ikke på barselomsorgen. Hun er jo ikke gravid. Hun har ikke engang truffet en passende partner. Julie studerer kanskje jus, bruker refleks, går gjerne på fjelltur og i helgene spiller hun kanskje dart med studievenninnene sine. Hun er ikke dum, men hun er ikke engasjert heller. Barselomsorgen angår ikke henne.

Vi som er fagfolk vet at Julie kommer til å trenge våre tjenester, og vi ber om at Bergen kommune innser at ansvaret for fremtidens omsorg hviler på deres skuldre. I kommunebudsjettet står det at «tidlig innsats og forebygging legges til grunn for helsearbeidet i Bergen kommune». Dette er store ord som krever handling.

Det foreligger per i dag ingen konkret plan om å iverksette drift etter de nye retningslinjene. Vi er skuffet over Bergen kommune. Handler det kun om økonomi? Handler det om at politikere ikke prioriterer kvinnehelse, eller forebyggende helse?

Det haster med å konkretisere en plan. Jordmorutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet, med støtte fra helsesøsterutdanningen, Den norske jordmorforening, NSF Jordmorforbundet, NSF Hordaland, Ammehjelpen, og Norges kvinne- og familieforbund – foreslår at Bergen kommune bretter opp ermene.

Ikke glem at dere kan søke midler til helsestasjonstjenesten fra Helsedirektoratet, der det er 278 millioner kroner i potten! Pengene er øremerket styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og implementering av retningslinjer er et av satsingsområdene. Søknadsfristen er allerede 8. desember 2017, så det er bare å kvesse blyanten!

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg