Med ferdigskrevne manus før de engang kjente innholdet i årets statsbudsjett, var opposisjonen klare for å hamre løs på Erna Solberg (H). «Skattekutt til de rike og mindre velferd til alle». «Usosiale skattekutt øker forskjellene». «Et budsjett for sentralisering og utflagging av norske arbeidsplasser». Det er kanskje ikke så rart opposisjonen hadde manuset klart på forhånd; budskapet har jo ikke endret seg de siste fem årene.

Opposisjonens kritikk avslører seg fort å være hul. Ta for eksempel «kuttet» i fri rettshjelp, som Arbeiderpartiet og SV raser over. Teknisk sett er det riktig at bevilgningene til fri rettshjelp reduseres, men det er rett og slett en justering ettersom behovet er mindre. Dette har sammenheng med færre asylankomster og at færre personer oppfyller kravene til fri rettshjelp.

Det handler altså om automatiske opp- og nedjusteringer basert på hvem som faktisk trenger hjelp, på samme måte som man justerer helsebudsjettet etter hvor mange pasienter man forventer. Hadde regjeringen vært «varmere» og mer «solidarisk» om vi hadde bevilget 100 milliarder til fri rettshjelp, til tross for at behovet fremdeles var 100 millioner?

Dagpengeordningen skal også visstnok «raseres». Altså, kom igjen! Ja, midlene avsatt til dagpenger skal reduseres, men dette er rett og slett fordi det er færre som permitteres fordi flere er i jobb.

Glutenallergikere skal også angivelig «flås» gjennom usosiale kutt i budsjettet, ettersom de får redusert sin offentlige støtte til innkjøp av glutenfrie varer. Realiteten er derimot at denne gruppen (som det for øvrig er svært mange av i disse budsjett-tider) i dag får tre ganger mer støtte enn hva Statens institutt for forbruksforskning har beregnet den reelle merkostnaden å være. Det synes ikke jeg er god bruk av 400 millioner skattepenger.

«Raseringen» av tilbudet til pleietrengende har også blitt hentet frem som et eksempel på nedbyggingen av velferdsstaten. Ærlig talt. Regjeringen legger ikke opp til Ragnarok for de pleietrengende, men de flytter litt av regningen fra stat til kommune. De pleietrengende vil selvsagt ha rett til det presis samme tilbudet. Pasienten eller den pleietrengende rammes kun av usikkerheten opposisjonen skaper om denne ikke-saken.

Erna Solberg (H) gyver visst også løs på bleietilbudet til personer med urinveislekkasjer. Det er også feil. «Kuttet» over statsbudsjettet kommer av at avansen og nettoprisen på bleiebukser reduseres, og dette fører til at vi kan benytte 30 millioner til andre tiltak i budsjettet. Ingen som trenger bleier vil miste tilbudet.

For oss som er opptatt av politikk er fremleggelsen av budsjettet en festdag. Kommunikasjonsselskapene gnir seg i hendene, alle mulige organisasjoner jubler eller er skuffet på vegne av sin «gruppe», og det retoriske spiller gjentar seg – år for år. Det er helt fair at Høyre og SV fremdeles krangler om formueskatt. Det er helt ok at Senterpartiet beklager seg over midler til distriktene, og norsk politikk har godt av noen stikk fra Miljøpartiet når det gjelder satsing på klima og miljø.

Det bør derimot ikke være slik at opposisjonens iver etter kritikk baserer seg på bevisst villedning av velgere. Det er bare uredelig.