Når ble det teit å engasjere seg?

Ungdom bør selv snakke opp ungdomspolitikerne.

Simran Sophia Skulberg de Souza opplevde å bli blokkert på Snapchat da jevnaldrende fant ut at hun drev med politikk.
  • Simran Sophia Skulberg de Souza
    Nestleder Bergen Sosialistisk Ungdom
Publisert Publisert
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Jeg heter Simran, jeg er 16 år og nestleder i Bergen Sosialistisk Ungdom. Helt siden jeg var ung, har jeg vært interessert i politikk. Klimasaken og asylpolitikk var noe av det som vekket flammen i meg. Da jeg var rundt 11, fant jeg ut at SV var partiet jeg holdt med, og at så snart jeg fylte 13, skulle jeg melde meg inn i deres ungdomsparti.

Slik ble det også, på 13-årsdagen min meldte jeg meg inn. Allerede før dette hadde jeg ytret meg politisk i den offentlige debatten. Dette har fra starten vært noe som har gitt meg driv og glede. Mens andre drar på fotballtrening, har jeg dratt på politiske møter.

Hva er ditt inntrykk av ungdomspolitikere?

Etter å ha ytret meg politisk i over fem år, har jeg møtt mange ulike reaksjoner. Noe går konkret på politikken jeg prater om og står for, en debatt jeg gladelig tar. Men overraskende mye går på at jeg i det hele tatt engasjerer meg politisk.

Fra voksne rundt meg er det som oftest positive reaksjoner, mange synes det er bra og modig at jeg ytrer meg. Men fra mine jevnaldrende er reaksjonene ofte noe mindre positive.

Jeg skjønner når andre er uenige i politikken jeg prater om, jeg har både respekt og forståelse for andres meninger, og jeg vil mer enn gjerne debattere politikk. Noe som derimot er provoserende, er når mennesker som ikke har prøvd å bli kjent med meg, stempler meg som kjedelig og stiv fordi jeg er politisk interessert.

Da jeg gikk i niende klasse, ble jeg blokkert på Snapchat av mange av klassekameratene mine. «Du er en sånn kjedelig feminist som bare bryr deg om politikk», var det jeg fikk til svar da jeg lurte på hvorfor.

«Hun der tørre politikeren» og «gidder ikke invitere henne på fest, hun er så uptight» er ting jeg gjentatte ganger har fått høre. Dette kommer som regel fra mennesker som ikke kjenner meg særlig godt, men som har stemplet meg allerede før vi har pratet, fordi jeg engasjerer meg.

Jeg er også blitt fortalt av venner og bekjente at de ble overrasket da de ble kjent med meg, fordi de trodde at jeg var så tåpelig og kjedelig.

Når ble det å være politisk engasjert teit?

Enten du er ungdomspolitiker fra Unge Høyre, Senterungdommen eller er aktiv i Rød Ungdom, så synes jeg det er bra og ikke minst viktig at ungdom engasjerer seg.

Ungdomspolitikere prater og kjemper for saker ungdommen bryr seg om. Vi er like mye ungdommer som dem som drar på fotballtrening. Vi går på de samme skolene, vi har de samme vennene, og vi møter på de samme problemene.

Mens SV gjerne prater om Nato, EU og skattepolitikk, prater ungdomsorganisasjonen helst om fraværsgrensen, klimasaken og en inkluderende og engasjerende skole. Med andre ord: ting som er viktige for ungdom.

Ved å ha ungdomspolitikere blir unges sak løftet opp og tatt på alvor. Ved flere anledninger har ungdomspartier kjempet for saker som senere har påvirket moderpartiet til å endre standpunkt. Et eksempel på dette er Arbeiderpartiet, som snudde i saken om fraværsgrensen, fordi AUF var imot.

Ungdomspartiene kan også forandre saker på kommunalt nivå. For eksempel da Askøy Sosialistisk Ungdom og Askøy Unge Venstre i 2011 og 2012 demonstrerte for bedre sikring av Askøybrua, da mange dessverre tok livet sitt der. Etter flere aksjoner og demonstrasjoner tok moderpartiene dette opp i kommunestyret og fikk gjennomslag for det ungdommene startet.

Mange av Norges største politikere startet allerede som ungdommer. Både Erna Solberg, Bjørnar Moxnes, Trygve Slagsvold Vedum, Audun Lysbakken og Jens Stoltenberg begynte i sine ungdomsorganisasjoner.

Ungdommer forandrer verden. Vi har båret klimakampen og løftet den opp, og vi tar til gaten og krever forandring når voksenpolitikken går for tregt. Vi er ungdommens stemme som skriker ut når våre behov blir oversett. Selv om vi ikke har stemmerett, er vi en stor del av demokratiet. Når vi ikke har stemmerett, er det desto viktigere at vi ytrer oss på andre arenaer.

Derfor synes jeg at vi ungdom imellom burde heie og engasjere hverandre og snakke opp ungdomspolitikerne våre, fordi det er vi som taler ungdommens sak. Det er vi som setter ungdommens problemer på dagsorden og kjemper frem gjennomslag etter gjennomslag. For ungdom.

Engasjement blant ungdommen er viktig – fordi det styrker demokratiet og forandrer livene våre til det bedre!

Publisert
  1. Ungdom
  2. Politikk
  3. Unge Høyre
  4. AUF
  5. Sosialistisk Ungdom (SU)

Les mer om dette temaet

  1. – Kommunen må ta ansvar for at vi har et sted

  2. – Det er 16-åringer som vet hvordan det er å være ung. Ikke 60 år gamle menn.

  3. – Livet har vært en tøff reise, sier Ann-Christine (24). Nå er hun nestleder i Pensjonistpartiet.

  4. – Stemmerett for 16-åringer er ikke løsningen

BT anbefaler

Slik er verdensmesterens første restaurant i Bergen

– Den eneste restauranten i Bergen som tilbyr det ettertraktede kjøttstykket, skriver BTs anmelder.

LES SAKEN