Ny barnelov – til barnets beste

Derfor bør begge foreldrene godkjenne flytting etter et samlivsbrudd, men delt bosted ikke lovfestes.

Hvor barnet skal bo etter samlivsbrudd er en kilde til konflikt i en del saker. Det samme gjelder når bostedsforelderen flytter til en annen del av landet.
  • Geir Kjell Andersland
    Advokat og medlem av barnelovutvalget
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over ett år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Forslag til ny barnelov (NOU 2020:14) ble fremlagt i desember 2020. Høringsprosessen er nettopp avsluttet.

Utvalget er enig om mange tema, men det er også flere dissenser i utvalget. De mest vesentlige stridspunkter gjelder hvor barna skal bo etter foreldres samlivsbrudd, og flytting med barnet når det bor fast hos en av foreldrene og har samvær med den andre.

Fremtredende familiepolitikere fra Ap, Frp, Høyre og Sp har unisont tatt til orde for å lovfeste delt fast bosted for barn som hovedregel etter samlivsbrudd. Både flertallet og mindretallet i Barnelovutvalget vurderer dette annerledes.

Dagens hovedregel er at foreldrene, etter et samlivsbrudd, står fritt til å bli enige om barnas bosted, det være seg delt fast bosted eller samværsordning med den ene forelderen og fast bosted hos den andre. Utvalget foreslår enstemmig å videreføre denne avtalefriheten.

Men i rundt 10 prosent av disse sakene makter ikke foreldrene å bli enige. Tvisten må da løses i domstolene. Gjeldende rett krever «særlege grunnar» for at retten kan bestemme delt fast bosted. Det betyr at domstolen i praksis må velge fast bosted hos en av foreldrene og fastsette samvær med den andre.

Utvalgets flertall ønsker at «særlege grunnar» sløyfes. Det betyr at retten avgjør konkret i den aktuelle sak om barnet skal bo fast hos begge eller fast bare hos en av dem. Retten til å bestemme delt fast bosted skal ikke lenger være et sjeldent unntak, men et likestilt alternativ.

Jeg mener utvalgets forslag vil sikre den nødvendige vurdering av hva som er best for det enkelte barn i den aktuelle sak.

Det er et paradoks at en flytting fra Halden til Strømstad i dag krever felles samtykke, mens bostedsforelderen alene kan beslutte å flytte fra Kristiansand til Kirkenes, skriver Geir Kjell Andersland.

En lovbestemmelse som fastsetter delt fast bosted som hovedregel, innebærer en klar føring for domstolen. Det blir i praksis det samme som i dag bare med motsatt fasit. Dette strider mot at avgjørelsen av hva som er barnets beste alltid skal vurderes ut fra en konkret og individuell vurdering. Barnets grunnleggende rett til medvirkning blir også innskrenket om loven nærmest instruerer løsningen.

Mindretallet i utvalget vil videreføre dagens rettstilstand med henvisning til at et høyt konfliktnivå hindrer det nødvendige samarbeid som delt bosted krever.

Les også

Utvalg vil nekte skilte foreldre å flytte langt av gårde med barn

Det andre store stridstemaet i utvalget gjaldt spørsmålet om flytting når barnet bor fast hos en av foreldrene. I dag er regelen at flytting innenlands er en beslutning som kan fattes av den forelder hvor barnet bor fast.

Samværsforelderen har krav på varsel, men kan ikke forhindre flyttingen. Flytting utenlands er derimot en beslutning som hører under foreldreansvaret og krever begges samtykke ved felles foreldreansvar.

Utvalgets flertall foreslår at også flytting innenlands skal høre under foreldreansvaret, og derfor kreve samtykke fra begge foreldre. Det er et paradoks at en flytting fra Halden til Strømstad i dag krever felles samtykke, mens bostedsforelderen alene kan beslutte å flytte fra Kristiansand til Kirkenes. Den foreslåtte endring vil bedre ivareta barnets rett til kontakt med begge foreldre, og vil også fremme hensynet til likestilt foreldreskap.

Hovedgrepet i lovforslaget er likevel å sette hensynet til barnets beste tydeligere i fokus, også overfor foreldre. Loven starter med å fastslå barns viktigste rettigheter:

  • Det grunnleggende hensynet til barnets beste.
  • Barnets rett til medvirkning.
  • Barnets rett til omsorg, utvikling og vern mot vold.
  • Barnets rett til familieliv.

Uansett utfallet av de aktuelle stridstema, vil vi få en bedre barnelov enn dagens lov– til beste for barnet.

Publisert
  1. Barn
  2. Domstol
  3. Rettigheter

Les mer om dette temaet

  1. Utvalg vil nekte skilte foreldre å flytte langt vekk med barn

  2. – «Fødeforelder» er et veldig godt uttrykk

  3. – Ein kar kan ikkje føde barn. Det er fakta.

  4. – Regjeringen svikter asylbarn – igjen!

  5. To hjem er bra

  6. Far vil tape med ny lov

BT anbefaler

Da Liv Monika (16) møtte barnevern og psykologer, lukket hun seg. Men på mobilen lå en historie få voksne fikk høre.

Liv Monika (16) var for frisk for psykiatrien, men for syk for barnevernet. Da hun ble sendt som en kasteball i systemet, ble livet umulig å leve.

LES SAKEN