Vær stolte av dere selv. Alle som en. Med eller uten følgere.

DEBATT: Kjære jentene mine. Jeg har ingen nyttårsforsetter i år. Bare et brennende ønske om å takke dere for hjelpen.

TAKKNEMLIG: 32 individer danner mitt lag. Flokken min. Bare i kraft av å være dere selv, har dere stablet treneren på bena sakte men sikkert i løpet av høsten, skriver Monica Westrebø Basberg. Ruth Hårklau Fløystad

  • Monica Westrebø Basberg
    Trener

Jeg er så heldig å være trener for dere 32 unike jenter. Alle med ulike egenskaper og personligheter. Dere har vært avgjørende for min høst i 2018. Dere vet det ikke selv, men dere har spilt en vesentlig rolle i min oppbygging etter at jeg ble syk i september.

Hver uke har jeg hatt som mål å komme meg på trening med dere. Dere er grunnen til at jeg har kommet meg ut av huset flere ganger i uken. 32 individer som danner mitt lag. Flokken min. Bare i kraft av å være dere selv, har dere stablet treneren på bena sakte men sikkert i løpet av høsten.

Jeg har så mange ønsker for dere. Jeg har så lyst til at dere skal se dere selv slik jeg ser dere. Nydelige spirer med all verdens muligheter for vekst og et godt liv. Unike individer som er gode nok som dere er.

Før jul snakket vi om kultur i laget. Om hvordan vi ønsker å ha det på vårt lag. Det var helt fantastisk det som ble sagt. Dere snakket om å løfte hverandre, støtte, skryte, trøste, klemme. Det å få være seg selv. Å velge å være gode med hverandre. Det var mange gode ord. Dere jobber og strever for å få til dette, og jeg er så stolt og glad for det jeg ser.

Jeg ser også at det til tider er vanskelig å være tro mot disse verdiene - hele tiden og på alle arenaer.

Les også

Kjære fotballtrener: Jeg ser at du er sliten, men bare hold ut litt til. Du gjør en så ufattelig viktig jobb.

Det er annerledes nå enn før, sier dere, når jeg prater om «godt nok». Du kan mange ganger ikke bare være. Du må være noen, og den noen måles ikke bare av ens egne standarder. Den måles av folk du nettopp har møtt, eller ennå ikke møtt, men som vet hvem du er gjennom sosiale medier eller rykter.

Dere er jentene mine. Dere er 13 år og helt i startgropen på ungdomstiden deres. Ærlige, sårbare, åpne og ivrige etter å passe inn. Hver på sitt vis. Dere har begynt på ungdomsskole. Flere har fått nye venner og mange nye folk og arenaer å forholde seg til. Det er strevsomt for dere mange ganger. Det sier dere selv. Dere kan være slitne, usikre og utrygge. Og jeg forstår.

Vi har snakket en del om det å være opptatt av egen utvikling og egne prestasjoner. Hvor vanskelig det er å ikke måle seg mot de andre. Vi har snakket om at vi skal se oss selv i et løp ved siden av de andre, i eget tempo og med våre egne prioriteringer. Da kan vi slippe jaget om å være best eller først og ha fokus på oss selv.

Vi skal nemlig ikke ha som mål å bli best, men vi skal utvikle oss individuelt og bli bedre sammen! Tenk om denne tankegangen kunne vandret med dere ut av hallen og inn på flere arenaer.

Som treneren deres er det lett å bli urolig når jeg hører alt dere bekymrer dere for. Dere forteller om en kultur der vi jager følgere og «likes». De som ikke gjør det, kan få kommentarer om at de er kjedelige. Noen er redde for å eksponere seg. For ikke å få nok «likes», eller for å få negative kommentarer, eller ingen kommentarer, eller feile kommentarer.

Jeg er glad for at jeg ikke vokste opp med kamera på telefonen eller sosiale medier. Jeg har til gode å treffe ett eneste annet menneske som er født før 1985 som sier de skulle ønske sosiale medier og kameratelefoner fantes i sin ungdomstid.

Les også

– Man ser bare det folk vil dele. Kanskje et fantastisk liv, den «perfekte» kroppen, eller suksess.

Som treneren deres ønsker jeg bare at dere skal leve bekymringsløst og fritt, være unge og bare være i nuet. Jeg har også vært ung. Jeg har også vært opptatt av å passe inn. Det er annerledes nå enn før, men jeg kan relatere meg. Derfor tror jeg at jeg blir litt utydelig og vag når vi snakker om dette sammen. Jeg er ikke så tydelig som jeg vil. Jeg vet jo hvor mye dere står i. Hvor mange områder dere skal prestere på.

Men jeg har likevel et stort behov for å hyle det ut: Det er nok å være deg selv!

Beviset har dere selv skapt i høst. Å treffe dere i hallen, i garderoben, på kamp eller på sosiale treff. De blikkene vi deler, de klemmene som gis, og de gode ordene vi veksler. Det er nok. Ingen «likes» eller følgere. Bare ekte relasjoner og møter.

Så vet jeg også at det ikke bare er grunn til uro. Dere beroliger meg ofte med kommentarer som: «Det er ikke så alvorlig, Monica. Vi har det helt fint!»

Jeg ser jo hvor rause dere er med hverandre og meg med godord. Å gi komplimenter eller gi uttrykk for kjærlighet sitter løst. Det er virkelig en gave.

I laget vårt har vi en åpen tone. Vi gråter, ler, konkurrerer og deler erfaringer. Vi er enige om at på vår treningsarena skal det være fritt. Her er det pause fra jaget. Her skal vi møtes, trene og bare være. Vi driver med idrett. Så det er rom for å prestere, men vi kan utvikle oss i vårt eget tempo. Denne praksisen skal vi holde på. For alltid. Det skal være trygt å komme på trening. Alltid!

Les også

Team Ingebrigtsen kan skryte av verdens beste treningsopplegg. Men ikke prøv det hjemme.

For en tid tilbake hadde vi spillermøte. Da snakket vi om følelser. For det oppstår en del følelser i løpet av et liv. Mange gode, men det kan også oppstå noen negative følelser. De er det ikke så vanlig å snakke så mye om. Men vi gjorde det!

Fra tid til annen dukker det opp negative følelser for andre. Når vi hele tiden har tilgang til hverandres liv via Instagram eller Snapchat, er det fort gjort at feiltolking fører til vonde følelser. En kan alltid se hvem som er sammen og hvem som har fått noe nytt. Hvilke komplimenter en har fått, og hvor mange likes som er gitt til en annen. Vi kunne alle kjenne oss igjen.

Flere av oss hadde kjent på følelsen av å være misunnelig. Vi tok tak i denne. Når vi snakket om dette, ble det lettere å se at det faktisk ikke er vonde følelser vi har for hverandre. Det er ikke slik at vi ikke ønsker hverandre vel. Det er bare det at vi ønsker oss det samme, eller at vi ønsker våre egne suksesser. Dette er helt naturlig, og det er følelser som vi skal ønske velkommen. Det vi ikke skal ønske velkommen, er det som handler om andres ulykke.

«Jeg vil også» er betydelig bedre enn «jeg unner ikke».

Det gjør meg stolt å tenke tilbake på dette spillermøtet. Vi oppsummerte det vi hadde snakket om med at det er lettere av være raus med synet «jeg vil også» på andres suksess. Det blir lettere å vise storsinn, og det blir lettere å ville hverandre vel. Det handler faktisk ikke om hva den andre har. Det handler om hva vi selv føler og hvilke ønsker vi selv har.

Det er vanskelig ikke å være rørt og stolt over dere, jenter! For meg er dere ekstremt viktige. Dere har vært livskraft og motivasjon for meg i høst. Det er ikke småtteri. Det fortjener et offentlig tusen hjertelig takk!

Så altså ingen nyttårsforsetter. Men jeg har et ønske for dere og alle andre unge der ute. Det er at dere kjenner dere gode nok som dere er. Helt og holdent, bare i kraft av å være dere selv. Vær stolte av dere selv. Alle som en. Med eller uten følgere. Dere har alltid meg!

Klem M

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg