Vi mister ikke kontrollen over jernbanen

Statens jernbanetilsyn vil fortsatt ha det siste ordet om tog er sikre nok til å kjøre i Norge eller ikke.

Debattinnlegg

Kathrine Kleveland i Nei til EU kan ta det helt med ro. I BT 16. august hevder hun at med EUs fjerde jernbanepakke kan strenge norske sikkerhetskrav stå for fall, og at Stortingets rett til å styre norsk jernbanepolitikk står i fare.

Men dette er altså ikke riktig.

Hovedhensikten med den fjerde jernbanepakken er å styrke jernbanens rolle i det europeiske transportsystemet. Et viktig virkemiddel er derfor å redusere de tekniske barrierene og ulikhetene mellom landene. Skal vi få mer gods på jernbane og flere togpassasjerer mellom storbyene, må gods- og persontogene enklere kunne krysse grensene. Ikke minst for godstransport har jernbanen et betydelig unyttet potensial på lange strekninger i Europa.

Jernbanepakke nummer fire handler om å øke konkurranseevnen til togtrafikken og redusere byråkratiske barrierer - ikke frata landene kontroll over egen jernbane. Samtidig legger pakken til rette for at nye, moderne tog enklere kommer ut i markedet.

La meg spesielt understreke at sikkerhetsnivået skal opprettholdes eller styrkes, og ikke minst: Nasjonale krav kan beholdes. Det skal fortsatt være Statens jernbanetilsyn som har det siste ordet om tog er sikre nok til å faktisk kjøre i Norge eller ikke.

Ulike klimatiske og topografiske forhold i landene er en viktig grunn til at det legges opp til å beholde nasjonale tilpasninger. På samme måte som i Norge, har alle landene i EU nasjonale forhold det må tas hensyn til. Den fjerde jernbanepakken ville aldri blitt vedtatt uten at slike forhold ble ivaretatt.

Vår regjering har store ambisjoner for jernbanen, og vi er i full gang med å gjennomføre. Under fem budsjetter med borgerlig regjering er det bevilget over 42 milliarder kroner mer til jernbanen enn i de fem foregående årene. Det tilsvarer en økning på over 50 prosent. Satsingen på vedlikehold er doblet i samme tidsrom.

Resultatet er en kraftig økning i antall reisende og en svært positiv utvikling i kundetilfredsheten, selv om det selvsagt er lett å peke på situasjoner hvor ting ikke er bra. Antall avganger øker, godstrafikken har økt, og splitter nye togsett settes stadig inn i trafikk.

Jeg ser heller ingen grunn til å frykte konkurranse på norske jernbanespor. Det har vært konkurranse om godstransport på jernbanen i over ti år, og våre erfaringer med Gjøvikbanen og persontransport til Gardermoen er gode.

Pakken gir oss stor nasjonal handlefrihet for hvordan vi vil spesifisere de offentlige tjenestene og innrette konkurransene. Stortinget skal derfor fortsatt ha rett til å styre den norske jernbanepolitikken, i motsetning til hva Kleveland frykter.