6-åringene må bli sett

Når tre voksne skal bli kjent med 50–60 barn, pulveriseres ansvaret for den enkelte, og noen barn kan gå under radaren.

TRYGGHET: Jeg er bekymret for retningen 6-årspedagogikken har tatt. I dagens baseskoler blir barna delt inn i store og små grupper i løpet av dagen med ulike voksne. Men det aller viktigste for de små elevene er å føle tilhørighet i en liten, trygg gruppe med voksne som kjenner barnet godt, skriver innsender. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

  • Liv Åse Winsnes
    Bestemor og pensjonert lærer, Bønes
Publisert:

Det kan være et stort sprik i 6-årsgruppen i skolen. Noen barn leser allerede, noen kan alfabetet, og andre begynner fra «scratch».

Noen barn er veldig klare for å sitte i ro over tid, mens andre har mye uro i kroppen og trenger mange avbrekk. Derfor er det viktig med trygge voksne og god tid til sang, lek, forming og drama.

Det aller viktigste for de små elevene er å føle tilhørighet i en liten, trygg gruppe med voksne som kjenner barnet godt. Å oppleve mestring og tilhørighet er et «must» for god læring.

Som pensjonert lærer og øvingslærer med 39 års erfaring i skolen, har jeg nå god tid til å følge med i debatter, leserinnlegg og publisert forskning. Tidlig innsats er vi alle enige om, men hva er viktigst det første året?

Jeg bekymrer meg for den retning 6-årspedagogikken har tatt.

Les også

KrF fikk flertall for å kutte 90 offentlige skoleplasser. Uken etter sikret partiet 146 nye private plasser.

Jeg var lærer da det ble innført skole for 6-åringer, i 1997. Mange av oss hadde nok innvendinger og bekymringer for hvordan dette skulle gå. Vi startet opp med to klasser på 20 elever. Begge klassene hadde en førskolelærer og en grunnskolelærer som kontaktlærere, og en assistent for barn med spesielle behov.

Det beste fra barnehagepedagogikken og skolepedagogikken kunne smeltes sammen i en god hverdag med mye tid til lek og tilpasset læring. En dag i uken var fast turdag.

I dag har flere skoler innført baseskoleorganisering. Barna blir levert og hentet på SFO. Foreldrene treffer ikke lærerne i skolesammenhengen lenger. Barna blir delt inn i store og små grupper, og vi hører ofte: «Hvor skal vi være?», «Hvem er læreren min?».

Les også

Danmark innfører obligatorisk barnehage for ettåringer fra utsatte bydeler

Tre voksne skal bli kjent med 50-60 barn. Da kan ansvaret for den enkelte elev lett pulveriseres, og noen barn kan gå under radaren.

Pålagte kartleggingsprøver settes i gang, men hvem er disse prøvene ment for, og hvordan skal de brukes? Her burde skolene hatt en større felles forståelse. I Dagsnytt 18 tok en far opp denne problemstillingen. En opplevelse av stress og manglende mestring i kartleggingssituasjonen kan gjøre ubotelig skade hos barnet. Han sa det direkte: «Skaden kan være uopprettelig.»

Det er et paradoks at de store byene bygger baseskoler, til tross for at de går dårlig sammen med kriterier for god læring, mener HiOA-doktorgradsstipendiat Erlend Vinje. Han mener vi ser fremveksten av en skoletype der mye av den tradisjonelle klassebaserte undervisningsmodellen blir satt ut av spill, under dekke av økt fleksibilitet.

Politikerne er opptatt av lesing og regning, det er vel og bra, men det burde vært en mye bredere debatt om hva som må ligge til grunn for god læring og skolens organisering og innhold. Det er allerede gjort forskning på basebarnehager, der resultatene viste større antall barn med atferdsvansker når de kom til skolen.

Barn må bli sett og føle mestring. Blir dette glemt i iveren etter nye organiseringsmodeller? Hvem får bestemme pedagogikken i dagens skole - politikerne, byråkratene, skoleeierne eller lærerne? Er det rom for kritisk tenkning?

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg