Derfor trenger barn voksne

Prisen for å gi små barn en hverdag med færre voksne, kan bli en høy pris å betale senere.

Publisert: Publisert:

SAMSPILL: Barn trenger hjelp med å forstå seg selv og andre rundt dem. Jo yngre de er, desto mer hjelp trenger de fra voksne for å oppfatte og gi mening både til egne opplevelser og samspill, skriver innsender. Foto: NTB Scanpix

Debattinnlegg

Endre Visted
Stipendiat og psykolog, Institutt for Klinisk Psykologi, Universitetet i Bergen

Anna og Lars er ett år gamle og går i barnehage. I sandkassen tar Anna plutselig gravemaskinen som Lars leker med. Lars reagerer sterkt, han får energi ut i armer og ben, musklene i ansiktet knytter seg og uttrykket er fullt av forakt.

Hva er det som skjer med kroppen til Lars? Hva er det han føler, og hvorfor føler han det slik? Og hva i all verden skal han gjøre med denne energien, denne følelsen? Skrike? Slå Anna? Gjemme seg bort? Og hva med Anna, hva var det som gjorde at hun tok leken fra Lars? Hva kjente hun i kroppen? Og da hun tok gravemaskinen – hva skjedde med Lars?

Ettåringene har ikke forutsetninger for å forstå hva som skjer med seg selv, og dem imellom. Det er dette de voksne må hjelpe Lars og Anna med: Sette ord på følelsene de har og finne hensiktsmessige måter å uttrykke følelsene på.

Les også

Vil skifte ut miljøgiftige gummibelegg på skoler og i barnehager

Andelen barn under to år som går i barnehage, har de siste årene skutt i været. I 2000 gikk 37 prosent av alle barn under to år i barnehagen. I 2017 var andelen steget til hele 83 prosent. Dette har hatt en positiv effekt på arbeidsdeltakelse, særlig hos kvinner, som kommer raskere i jobb etter fødsel. Det kreves imidlertid mye mer av de andre voksne som tar vare på barna.

Kompetanseheving med videreutdanning og kurs er ikke nok. Viktigst av alt er omsorg og tilstedeværelse. Og for å kunne gi det, må de voksne ha tid. Barnehageansatte forteller at de til tider er alene med opp til seks småbarn, ofte på begynnelsen og slutten av dagen. Dette er sårbare tidspunkt som innebærer seperasjon fra foreldre om morgenen og slitenhet etter en lang dag om ettermiddagen.

Barn trenger hjelp med å forstå seg selv og andre rundt dem. Jo yngre de er, desto mer hjelp trenger de fra voksne for å oppfatte og gi mening både til egne opplevelser og samspill.

En tilgjengelig voksen vil i beste fall lære Anna at hennes handling i sandkassen fører til at Lars blir lei seg og sint. Kanskje Anna egentlig hadde lyst til å leke sammen med Lars, og at det var derfor hun tok gravemaskinen? Kan Anna lære seg andre måter å tilnærme seg Lars på når hun vil leke?

Les også

Eiere av private barnehager har samlet opp fortjeneste på fire milliarder kroner

Videre kan den voksne fortelle Lars at han sikkert er både lei seg og sint etter det Anna gjorde, og at det er helt greit og naturlig å kjenne på slike følelser når sånt skjer. Lars kan også få veiledning i hvordan han håndterer disse følelsene ved å sette grenser på hensiktsmessige måter.

I en barnehage med for få voksne vil barna i mange tilfeller gå glipp av denne type veiledning.

Våre første leveår er svært viktige. I denne perioden bygges vi opp, celle for celle, muskel for muskel, erfaring for erfaring. Hele vår kropp og vårt indre liv tar form i denne avgjørende fasen. Kanskje noe av det viktigste vi lærer, er hvordan mennesker forholder seg til hverandre og til oss som individer. Vi tar med oss erfaringene videre, erfaringer som vil farge og påvirke resten av livets små og store begivenheter, alle opp- og nedturer.

En av mange konsekvenser av for få voksne i barnehagen kan være at barn lærer seg mindre hensiktsmessige måter å håndtere egne og andres følelser på – det vi på fagspråket kaller emosjonsregulering. Rett og slett fordi de voksne ikke har tid til å veilede barna og hjelpe dem med å bli kjent med egne og andres følelser.

Forskningen er klar, barn som klarer å gjenkjenne følelser hos andre barn, blir mer sosialt dyktige og oppleves av andre som mer glade, fornøyde og veltilpasset. Dette igjen gjør at de senere i skolealder føler seg tryggere både i og utenfor klasserommet.

I motsatt fall vil de som ikke greier å gjenkjenne egne og andres følelser være mer sosialt klossete, og oppleves av andre som mer aggressive og triste.

Les også

Danmark innfører obligatorisk barnehage for ettåringer fra utsatte bydeler

Voksne med depresjon har store vansker med emosjonsregulering, har vi funnet i vår forskning ved Universitetet i Bergen. Personer som aldri har vært deprimerte, har en god forståelse av hva de føler og hvorfor de føler det slik. Videre klarer de å benytte gode strategier for å regulere følelsene sine.

Motsatt har deprimerte personer problemer med å forstå og oppdage egne følelser, og de håndterer sine følelser på måter som gjør dem tristere. For eksempel unngår og undertrykker de følelsene sine i større grad enn personer som aldri har vært deprimerte.

Denne uhensiktsmessige måten å regulere emosjoner på, viser seg å vedvare etter at depresjonen er over, noe som er en risikofaktor for å bli deprimert flere ganger.

Heldigvis kan emosjonsregulering læres i alle faser av livet. I flere moderne psykoterapiretninger er det stort fokus på hvordan man forholder seg til følelser, og hvordan man på mer hensiktsmessige måter kan håndtere dem.

Men når det forventes at foreldre skal jobbe fulltid samtidig som man har barn, må det tilbys en tjeneste som bidrar til å gi barn en hverdag med voksne som har tid nok til å bygge opp deres emosjonelle kompetanse. Det er betenkelig og korttenkt å foreslå en bemanningsnorm i barnehagene som ikke tar høyde for dette.

Barnehagen er en ypperlig arena for forebygging av psykiske helseproblemer, og det koster penger. Men prisen for å gi små barn en hverdag med færre voksne, vil vi i verste fall måtte betale senere i form av dårligere psykisk folkehelse.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg