Vårt oppdrag er omsorg, ikke kriminalomsorg

Skal barnevernsinstitusjoner kunne ta imot og ivareta alle ungdommer, også de som begår alvorlige kriminelle handlinger?

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Den siste tiden har Bufetat fått kritikk for at det mangler plasser i barnevernsinstitusjon til disse ungdommene, og for at de ungdommene som har en plass, rømmer og begår nye kriminelle handlinger.

Som regiondirektører i de to største Bufetat-regionene, Region vest og Region øst, deler vi bekymringen for det samlede tjenestetilbudet til denne gruppen. Men vi deler ikke forståelsen fra flere om at det er Bufetats ansvar alene. Vi savner et par perspektiver i ordskiftet. Det er ikke vanskelig å være enig i at det skal være høy terskel å fengsle barn, men vi stiller spørsmålet om terskelen er blitt for høy?

Se for dere denne høyst reelle situasjonen: Det er kveld, og roen har senket seg på en barnevernsinstitusjon i Bufetat som tar imot ungdom akutt. Plutselig står det fire uniformerte politimenn utenfor døren. Mellom dem står en ungdom de har pågrepet og anser som farlig. Politiet avleverer en kort rapport om at han ruser seg og utøver til dels grov vold.

De er tydelige på at han nå er barnevernsinstitusjonens ansvar. Så drar de sin vei. Personalet på jobb har svært lite informasjon om ungdommen og hva de kan forvente fra han. I avdelingen sitter tre ungdommer og spiser kveldsmat, og uroen vokser både i ungdomsgruppen og personalet.

Dette må da være et sjeldent unntakstilfelle, tenker dere? Nei, dette er dessverre ikke helt uvanlig.

Ungdommen som kom, er i akutt krise og har behov for og krav på hjelp. Virkemidlene vi har til rådighet i en barnevernsinstitusjon, er helt andre enn dem politi og kriminalomsorgens ungdomsfengsel har.

Les også

Byråd ut mot det statlige barnevernet: – Uholdbar situasjon

I sin regulering av barnevernsinstitusjoner tar barnevernloven utgangspunkt i respekt for barnets rettssikkerhet og personlige integritet. Dette er viktige prinsipper som blant annet beskytter barn og unge mot urettmessig bruk av tvang, men samtidig gir barnevernsinstitusjonene en del begrensninger.

I noen tilfeller kan institusjonene for eksempel låse dører i en kortere periode. Men våre uteområder er ikke inngjerdet. Ungdommene skal ikke isoleres, og må få anledning til å følge opp skolegang, fritidsaktiviteter, få frisk luft og treffe personer som er viktige for dem.

Fysisk tvang kan bare brukes i nødstilfeller. Det er disse rammene som gjør at det er mulig for ungdommene å rømme.

Det er ikke vanskelig å være enig i at barnevernet skal ta et omfattende ansvar når barn trenger omsorg og hjelp til å endre negativ atferd – uavhengig av hva som er årsaken til problemene. I de aller fleste tilfeller har Bufetat et tilbud til ungdommene.

Vi mener likevel at det i noen få tilfeller er viktig å benytte andre virkemidler enn de vi har på en barnevernsinstitusjon. For eksempel for å hindre ungdom i å begå alvorlig kriminalitet som kan ødelegge både deres eget og andres liv.

Barnevernsinstitusjoner er hovedsakelig bemannet med medarbeidere med sosialfaglig utdanning og erfaring. Kriminalomsorgen har ungdomsfengsler både i Region vest og i Region øst som ivaretar ungdommers rett til både helse, skole og aktiviteter – og har utvidet adgang til hindre dem i å begå kriminelle handlinger.

Les også

Her sitter kriminelle barn fengslet. – Ingen kan fortelle meg at det ikke er til barnets beste.

Bufetat har god erfaring med samarbeid med andre etater når ungdom trenger tjenester fra flere hjelpeinstanser samtidig, også der hvor ungdommen får anledning til stabilisering og ro i et ungdomsfengsel først. Da kan vi samarbeide om å innrette og tilpasse opphold i en barnevernsinstitusjon, som tar over videre omsorg og behandling.

Forventningene til våre barnevernsinstitusjoner er høye. Heldigvis er det også mange ungdommer som får god hjelp. Men vi synes det er viktig å være tydelige på at våre institusjoner ikke kan hjelpe alle disse ungdommene alene.

Det er en grunn til at ulike etater har ulikt ansvar for omsorg, samfunnsvern, psykisk helsehjelp og avrusning. Det var en grunn til at Stortinget besluttet å etablere ungdomsfengsler i Norge.

Det synes som om kunnskapen om hva som er barnevernsinstitusjoners og ungdomsfengslers mandat, innhold og kompetanse, er mangelfull. Det er når vi ser disse oppdragene i sammenheng, at vi best kan hjelpe ungdommene.