Nå må dere foreldre tenke dere om

Ønsker du at andre voksne skal tenne på bildene av barna dine?

Publisert:

TENK DERE OM: Ville man som voksen publisert bilder av seg selv hver dag iført en liten truse og bar overkropp, spør Kristin Gjelsvik. Foto: Scanpix

Debattinnlegg

Kristin Gjelsvik
Blogger

«Jon har det bra . Halleluja for en lettelse. Operasjonen var vellykket, så nå gjenstår det bare at maskineriet fungerer som det skal. Det verste er over, og vi kan puste lettet ut.»

Jeg har lenge tenkt på å få i gang debatten rundt eksponering av barn på nett. Dette er et viktig tema som jeg føler får for lite oppmerksomhet, og jeg har noen spørsmål jeg ønsker at vi i fellesskap kan drøfte og finne svar på.

Det er jo ingen tvil om at sosiale medier er blitt hverdagskost for de aller fleste. Vi er mer online enn noen gang tidligere, og vi deler det som deles kan. Stolte foreldre viser frem sine barni mange ulike settinger, og vi blir ikke lenger sjokkert.

Men hvor går egentlig grensen?

Kristin Gjelsvik

Jeg er i en posisjon hvor jeg egentlig ikke kan uttale meg – jeg har ikke barn. Men jeg klarer å registrere hvor mange foreldre som meget tydelig går rundt med skylapper, og som rett og slett befinner seg i en liten boble, hvor alt er rosenrødt. De deler uten å tenke konsekvenser, men hei, hvem kan klandre dem? Finnes det egentlig noen som er mer stolt enn nybakte foreldre? Selvfølgelig ønsker de å vise frem sine arvinger.Mark Zuckerberg er blitt far:

Les også

Vil gi bort formuen

Hva ville jeg egentlig ha gjort, er et spørsmål jeg ofte stiller meg selv når jeg ser smårollinger florere på nett. Ville jeg vært komfortabel med å vise bilder av et lite barn på blogg eller på andre kanaler? Et barn som ikke under noen som helst omstendighet er i stand til å ta stilling til om slik publisering er innafor eller ikke?

For man publiserer uten samtykke, og selv om man som forelder kan ta en viss stilling til hva som er greit og ikke, kan man ikke vite om barna faktisk vil sette pris på å bli eksponert på denne måten – når barna blir eldre.

Kristin Gjelsvik som liten

Hva med dette gamle bildet? Dette bildet er av meg som liten, og det er både uskyldig og koselig – men burde det værtforbeholdt familie?Er det kult om du som 13-åring finner et hav av bilder av deg selv som liten på nett?

Er det kult om klassekameratene kommer bort med barnebilder av deg som de har funnet, hvor du er litt pjusk og småsyk – eller i verste fall naken? Eller hvor du rett og slett ser helt forferdelig ut, siden dine foreldre mest sannsynlig ikke var i stand til å bedømme om du var fin eller ikke. For de synes selvfølgelig at du var verdens fineste, nydeligste og vakreste barn. Det vil vel ikke akkurat forenkle mobbingen i hverdagen.

Tegningene er delt av millioner:

Les også

Line skulle bare få ut litt frustrasjon da hun var gravid. Så tok det av.

Jeg har sett barn bli kledd opp i de merkeligste kreasjoner, for så å bli publisert på sosiale medier. Hadde jeg funnet slike bilder av meg selv i voksen alder hadde jeg blitt meget forundret over min mor, og hennes evne til å bedømme hva som faktisk ville være det beste for meg når jeg var gammel nok til å forstå omfanget.

Jeg vet i hvert fall at det i bildeskuffen til mamsen ligger et hav av bilder som jeg som tenåring aldri hadde ønsket at noen andre skulle se.Nå som voksen er jeg ikke akkurat den som er redd for å by på meg selv, og jeg bryr meg ikke om hvordan jeg ser ut eller fremstår i sosiale medier – men det er tiden før jeg ble voksen jeg tenker på. Tiden hvor jeg var usikker og flau – hvor den minste ting kunne få kinnene til å bli ildrøde, og jeg tør ikke tenke på hvordan tiden som ungdom ville vært om vi på den tiden hadde smarttelefoner og sosiale medier.

Nye medier skremmer:

Les også

Hvorfor blir vi så forarget når vi ser folk som er oppslukt av mobilen sin?

Det som er det mest skremmende med bilder av barn i sosiale medier, er jo at vi ikke har sjans til å vite hvem som faktisk sitter å titter på disse bildene. I de fleste tilfellene er det nok harmløse mennesker som smiler i det de skroller seg forbi en liten luring av en unge, men så har du dem du absolutt ikke ønsker skal finne underholdning ibildene av dine barn. Verden er syk, det vet vi alle.

Og verden huser en gjeng syke mennesker. Syke mennesker som på overflaten virker snille og hyggelige, men som bak lukkede dører viser en helt annen side av seg selv.

Se bare på tragedien i Tromsø. Hvor en barnehageansatt (!) har forgrepet seg på mange barn. Og når det kommer frem i Aftenposten at verken styreren eller andre ansatte i barnehagen hadde noen mistanke om at kollegaen over flere år forgrep seg på barn i barnehagen, forstår man at man aldri kan vite hvor syke mennesker kan være. Mennesker som fremstår som alle tiders kan bære på de verste hemmelighetene!

Ikke alle av Mathea-Maris følgere vil henne vel:

Les også

«Du er stygg på håret» «Du tror du er noe»

Videre leser man i Aftenposten at30-åringen i retten har innrømmet å ha forgrepet seg på 15 av de 17 barna som er omfattet av tiltalen. Handlingene spenner fra gjentatt seksuell omgang til fotografering i seksualiserte situasjoner.

Det er umulig å begripe hvordan en voksen kan påføre uskyldige barn noe såpass grusomt, men dette er dessverre nok et tydelig bevis på hva enkelte mennesker er i stand til. Senest i mars ble et nettverk av pedofile avslørt av egen overgrepsfilm, hvor fem voksnenordmenn bletiltalt for en rekke seksuelle overgrep, samt for produksjon og distribusjon av overgrepsfilmer og -bilder.

Overgrepssaken blir karakterisert som en av de groveste i norsk rettshistorie. Skjønner dere hvilke psykopater som faktisk sitter bak de ulike dataskjermene rundt omkring? Ønsker man som mor eller far at voksne mennesker tenner på bildene av barna dine som løper rundt på stranden iført en bitte liten badebukse?

Sosiale medier lar oss komme nærmere virkeligheten:

Les også

Å se en flyktning inn i øynene

Hva ville jeg gjort?

Hadde Dennis og jeg blitt foreldre mens jeg fremdeles hadde en blogg, hadde jeg nok ikke klart å holde meg unna publisering av bilder av vårt splitter nye familiemedlem. Som blogger deler man jo glimt fra hverdagen, og når man får barn, blir jo barna en viktig del av nettopp hverdagen. Livet ville blitt forandret, og det ville vært feil ikke å kunne dokumentere denne forandringen i form av blinkskudd og gullkorn fra barnemunn – samtidig som jeg ville følt en ubehagelig usikkerhet rundt hvem som faktisk synes at disse babybildene var ekstra hyggelige.

Man skal jo ikke måtte la være å vise frem sine nye verdensborgere bare fordi enkelte er syke, men hvor går egentlig grensen? Hvor hyppig bør man poste bilder av barn? Og når man sier at barna i treårsalderen elsker å bli tatt bilder av, og at de synes det er helt supert å se deg selv på internett, kan man helt ærlig mene at denne uttalelsen legitimerer publiseringen? Kan et barn på tre år være i stand til å vite omfanget? Jeg tror ikke det.

Noen bilder er selvfølgelig helt ok å poste. Uskyldige og koselige bilder. Men ville man som voksen publisert bilder av seg selv hver dag iført en liten truse og bar overkropp? Eller bilder av seg selv som pjusk og syk, med rennende neste og snørr?

Mitt svar er nei. Jeg ville aldri ha vist meg selv frem på denne måten, så hvorfor gjøre det mot barna?

Er det virkelig ok å utsette sine uskyldige barn for enslik eksponering?

Innlegget ble først publisert på Kristins blogg.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg