Jobb kan gjøre oss friskere

Ungdom med alvorlige psykiske vansker ønsker å jobbe, men få er i arbeidslivet.

Publisert Publisert

DRØMMER: Når man utforsker drømmer og planer sammen med den unge på et tidspunkt der de selv har vansker med å se for seg fremtiden, bidrar dette til å skape håp, skriver artikkelforfatterne. Foto: Ilustrasjonsfoto: Scanpix

Debattinnlegg

  • Rune Andreas Kroken
    Avdelingsoverlege, Haukeland Universitetssykehus
  • Trude Hjortland
    Jobbspesialist Psykiatrisk klinikk / IPS Bergen
  • Susan Savides
    Avdeling for helse og jobbmestring, NAV Arbeidsrådgivning Hordaland

«Når jeg er opptatt med noe, er det lettere å slutte å tenke på ting jeg ikke burde tenke på så mye», forteller en ung gutt.

Han opplever at det å ha en jobb, har positiv virkning på den psykiske helsen ved at han er en del av et arbeidsmiljø og føler seg nyttig.

Individual Placement and Support (IPS) er en kunnskapsbasert tilnærming for å skaffe lønnet arbeid for mennesker med psykiske lidelser. Modellen kalles Individuell Jobbstøtte på norsk. I Hordaland er IPS Bergen et forpliktende samarbeid mellom Helse Bergen, NAV Hordaland og Bergen kommune.

Tilbudet har klart å gi flere unge med alvorlige psykiske vansker jobberfaring og i noen tilfeller varige jobber. Nøkkelen er tett samarbeid mellom helsevesen, jobbspesialist, Nav og arbeidsplassen.

Deltagelsen i yrkeslivet for ungdom med alvorlige psykiske vansker ligger mellom 10 og 20 prosent, men nærmere 70 prosent ønsker seg jobb, ifølge en amerikansk studie. Lokale tall og erfaringer viser det samme.

Les også

Psykisk syke elever flyttes mot sin vilje

Uni Research Helse har evaluert effektene og resultatene fra IPS Bergen, og rapporten viser en større arbeidsdeltakelse blant deltakerne enn hos kontrollgruppen (ungdommer som fikk ordinær oppfølging fra Nav). IPS førte også til mindre depressive symptomer, bedre funksjon, bedre selvrapportert helse og livskvalitet.

Pilotundersøkelsen som ble gjennomført i Hordaland, var blant pilotene med best resultater på arbeidsdeltakelse, på tross av at Hordaland hadde en økning i arbeidsledigheten for aldersgruppen 20-39 år i aktuell periode. Etter nær fire år med IPS ved Psykiatrisk klinikk har i underkant av 50 unge benyttet seg av tilbudet. 44 prosent har fått erfaring med lønnet arbeid, og ytterligere 8 prosent fikk oppfølging i utdanning.

Les også

Er du ung, psykisk syk og sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet, peker alle piler i én retning: Mot uføretrygd.

Når man i ung alder blir psykisk syk, settes mange prosesser på vent, blant annet jobb og utdanning. Å opprettholde fokuset på disse viktige byggesteinene også under innleggelser, er viktig, og vår erfaring er at det bærer frukter. Med IPS-modellen går man bort fra tanken om behandling først, deretter jobb.

Jobbspesialisten er integrert i behandlingsteamet rundt den enkelte. Grunntanken er enkel: Ønsker du å jobbe, så skal du få hjelp til å finne en jobb og støtte til å beholde en jobb. Når man utforsker drømmer og planer sammen med den unge på et tidspunkt der de selv har vansker med å se for seg fremtiden, bidrar det til å skape håp. Sammen letes det etter ressurser og interesser, alt med ett mål for øye: Hvilken arbeidsgiver ønsker og trenger akkurat din kompetanse?

Jobbspesialisten oppsøker arbeidsgivere for å undersøke hva den enkelte bedrift og arbeidsgiver ser etter ved rekruttering. Vår erfaring er at arbeidsgivere er opptatt av personlig egnethet, nødvendig kompetanse, og av inntrykket de får når de treffer potensielle nye medarbeidere. Mye av dette kan ikke leses på en CV, de kommer kun frem i personlige møter.

Ved en ansettelse får både arbeidsgiver og arbeidstaker støtte og oppfølging fra jobbspesialist så lenge det er behov for det. Mange av ungdommene rapporterer at jobben gir bedre psykisk helse og har en symptomdempende effekt. Flere arbeidsgivere erfarer at ansettelse via IPS gir økt kunnskap om arbeid og psykisk helse. Disse arbeidsgiverne er gode representanter for arbeidsinkludering i praksis.

Les også

Fikk ny jobb på én uke

IPS nyanserer tanken om at man enten er frisk eller syk, og åpner dermed for at flere kan oppleve at nettopp jobb kan gjøre en friskere. Et inkluderende arbeidsliv forutsetter at helsevesenet definerer jobb som del av behandlingen, at arbeidsgivere er åpne og nysgjerrige, og ikke minst motiverte jobbsøkere.

Erfaringene våre levner liten tvil om at tidlig innsats for å støtte unge mennesker med psykiske helseutfordringer ut i lønnet arbeid må bli en integrert del av behandlingstilbudet.

Publisert

Les mer om dette temaet

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg