**Morten Strøksnes** kommer med en rekke påstander om fiskeoppdrett i en [gjestekommentar lørdag 25. oktober](http://www.bt.no/meninger/kommentar/article3226136.ece). Jeg skal svare på spørsmålet om hvorfor regjeringen vil legge til rette for at havbruk skal bli en fremtidsnæring i Norge. Men først er det nødvendig å korrigere Strøksnes faktafeil. Dem er det mange av:

1. Lakselusa er artsspesifikk og angriper bare laksefisk, ikke torsk.

2. For å drive et oppdrettsanlegg må virksomheten ha utslippstillatelse fra miljøvernmyndighetene. Det er altså feil at oppdrettsanleggene kan slippe spesialavfall rett ut uten noen begrensninger

3. Kartlegging fra Havforskningsinstituttet viser at havet er i stand til å rense opp gjødsling fra oppdrettsanlegg. Dette er altså ikke et miljøproblem i dag. Fiskeridirektoratets miljøovervåking bekrefter at miljøtilstanden er god under og i nærsonen av oppdrettsanleggene. At næringssaltene utgjør en ressurs som vi kunne utnyttet bedre, er en annen sak. Blåskjell har vist seg å være effektive rensemaskiner. Kanskje er det fremtid i å oppdrette blåskjell sammen med andre arter.

4. Konsesjonene gis ikke bort gratis. I siste konsesjonsrunde som ble fastsatt av den forrige regjeringen ble det betalt opp til 66 millioner for en konsesjon.

5. Kommunene avgjør om de vil avsette areal til havbruk gjennom kystsoneplanene som er hjemlet i plan og bygningsloven. Påstanden om at de ikke har noe de skulle ha sagt, er derfor feil. Min regjering har også innført vederlag til kommunene. Ved tildelingen av de grønne konsesjonene får hver kommune om lag 11 millioner kroner.

6. Min beskjed har fra første dag vært at næringen ikke kan vokse uten at miljømessig bærekraft ivaretas. Det er altså feil at mitt eneste budskap er at bransjen må vokse videre.

Les også:

Jeg har for øvrig ikke sagt at oppdrettsnæringen forurenser mindre enn landbruk, slik Strøksnes hevder. Derimot har jeg påpekt at oppdrettsfisk er et velegnet husdyr ut fra et miljøperspektiv. Det går med langt mindre fôr for å produsere ett kilo fiskekjøtt enn gris og kylling, rett og slett fordi fisken er vekselvarm og ikke bruker energi på kroppsvarme.

Oppdrettsnæringen har sine miljøproblemer. To utfordringer, lakselus og rømming av oppdrettslaks, må løses for at vekst over tid skal være forsvarlig. Næringen og forskerne er nødt til å finne frem til nye, effektive metoder for å bekjempe lakselus. Økt medikamentbruk er ikke en farbar vei. I forslaget til vekst har vi derfor strammet inn adgangen til å bruke medikamenter.

Vi har på høring et eget forslag om organisering og finansiering av utfisking av rømt oppdragslaks fra elver. Dette bygger på prinsippet om «forurenser betaler». Det betyr at det bør være det selskapet som er ansvarlig for at det er oppdrettsfisk i elvene, som betaler for utfiskingen. Her tar vi nå et viktig steg fremover. Forslag innebærer at vi for første gang får på plass systematisk fjerning av oppdrettslaks fra de elvene hvor vi finner mest oppdrettslaks.

All matproduksjon setter fotavtrykk i naturen. Vi må sørge for at fotavtrykket er på et miljømessig akseptabelt nivå. Gjør vi det, sørger vi for at havbruksnæringen blir en robust næring i mange generasjoner fremover.

Det er gode grunner til at Norge bør satse på havbruk. For det første: Laks er mat, og verden trenger mer mat i årene fremover. Verdens matvareorganisasjon (FAO) har beregnet at den samlede produksjonen av mat må økes med 60 prosent frem mot 2050 for å holde tritt med befolkningsøkningen. De er samtidig klare på at den største veksten må komme fra havbruk. Potensialet for økt matproduksjon på landjorden er begrenset, og også når det gjelder villfisk er potensialet så godt som utnyttet.

Vi vil aldri kunne mette hele verden, det er den stadig økende middelklassen verden rundt som i hovedsak er markedet for norsk laks. Vårt viktigste bidrag til global matforsyning er kunnskap. Norsk havbruksnæring ligger i verdenstoppen når det gjelder teknologi og fiskehelse. Ett eksempel på dette er utvikling av vaksiner som har redusert antibiotikabruken til et minimum.

Norge trenger å utvikle sterke næringer som gjør oss mindre oljeavhengige. Norge har verdens beste velferdsstat. Jeg vil ha gode skoler og sykehus også for fremtidige generasjoner. De marine næringene er pekt ut som en av de næringer der vi kan være i verdenstoppen. Norsk næringsliv vinner ikke VM i å være billigst, men ved å være best.

Jeg ønsker debatt om havbruksnæringen velkommen. Men den må basere seg på korrekte fakta. Det gjør ikke Strøksnes. At han i tillegg forsøker å sjikanere meg på det groveste, får han selv svare for. Som gammel norsklærer er jeg imidlertid klar på én ting: En besvarelse basert på gale fakta og udokumenterte påstander, står til stryk.