Les mer nøye, Kristin

Mediefaget er vår tids dannelsesfag. Da kan man ikke redusere timeantallet.

Publisert Publisert

Vi vil oppfordre Kristin Halvorsen til å lese den forskningsrapporten hun støtter seg til litt nøyere. Foto: BERGENS TIDENDE

Debattinnlegg

  • Øystein Gilje
    forskere ved Høgskulen i Volda
  • Ola Erstad
    forskere ved Høgskulen i Volda
  • Synnøve Amdam
    forskere ved Høgskulen i Volda
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

Journalister trenger geografi, fremmedspråk, etikk og religion, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen i BT 13.mai i kommentar til vår kronikk om Medier og kommunikasjon i forbindelse med mediedagene i Bergen.

Medier og kommunikasjon har aldri vært en journalistutdanning. Produksjonskulturen i Medier og kommunikasjon er ungdommers første møte med de krav som forventes i en rekke framtidige bransjer og yrkesroller. Mediefaget er vår tids dannelsesfag, og ikke et fag for å utdanne fortidens journalister.

Les også

Mediefag for en ny tid

Det nye studiespesialiserende løpet vil gi rom for både prosjektarbeid, samarbeid med bedrifter og entreprenørskap, mener Kristin Halvorsen. Men, i et debattinnlegg i Dagsavisen 3.april presiserte hun at: «20–50 prosent av timene i framtiden vil gå til medie— og kommunikasjonsfag».

Det er her vår bekymring ligger. En fungerende produksjonskultur krever nemlig at en reflekterer gjennom praktisk læring over tid. Det er ikke mulig å få til om medie- og kommunikasjonstimene reduseres ned mot 20 prosent av skoletiden. Det er bare 5-7 timer i uka!

Les også

Hvor skal de digitale hodene komme fra?

Kristin Halvorsen argumenterer med at Medier og kommunikasjon bør være studiespesialiserende fordi elevene har toppkarakterer og ønsker studiekompetanse. Dette varierer mye fra skole til skole og fra kull til kull. Hun sier også at karakterer fra ungdomsskolen i hovedsak styrer gjennomføringen av videregående skole.

Vi vil oppfordre Kristin Halvorsen til å lese den forskningsrapporten hun støtter seg til litt nøyere. Der er det nemlig to studieløp som utmerker seg positivt når det gjelder gjennomføring: Medier og kommunikasjon og Naturbruk. Dette er de to hybridløpene som både kan gi studiekompetanse og fagbrev.

Det er også de to eneste utdanningsprogrammene der forskerne finner høyere gjennomføring enn karaktergrunnlaget fra ungdomsskolen tilsier; som får skoletrøtte og skolesvake elever med videre gjennom måten de arbeider på. Det er det vel verdt å ta vare på?

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg