Barneboken «Sitronlimonaden» fremhever stereotypier

Når dette er barnelitteraturen dagens barn leser, hvordan vil morgendagens generasjon se ut?

Publisert:

UNYANSERT: Jeg kjenner ikke meg igjen i de syriske gatene som er tegnet i Sitronlimonaden, skriver Ali Watti. Foto: Privat

Debattinnlegg

Ali Watti
Lege og samfunnsdebattant

Barneboken «Sitronlimonaden» har blitt innklaget for Likestillings- og diskrimineringsombudet. Klageren mener den er rasistisk.

Hovedkarakteren, Nasir, er bare syv år. Han har en mor som ikke er lik mødrene til skolekameratene. Hun er fra Syria, har på hijab og lager sitronlimonade. Hver eneste dag. «Dumme, dumme mamma», tenker Nasir.

Min mor døde i 2017. Hun var også fra Syria. Hadde på hijab. Og lagde ofte sitronlimonade. Den elsket jeg.

Men jeg har aldri tenkt min mor var dum! Ikke da jeg var syv år heller! Kanskje fordi vi ikke bodde i Norge da?

FLERKULTURELL: Et sentralt tema i boken er hvordan det kan være vanskelig for innvandrerbarn å vokse opp i to kulturer samtidig. Foto: Magikon forlag

Jeg har også tanter, søstre og venninner. Mange av dem har ikke på hijab. Men jeg har aldri tenkt de var smartere, kulere eller mer integrerte. Kanskje fordi de ikke bor i Norge?

At de ikke lager sitronlimonaden på kjøkkenet og heller kjøper den, at de ikke dekker til håret – har aldri vært måten jeg måler kvinners intelligens på.

Det er vanskelig for meg å kalle boken for rasistisk, samtidig ville jeg helt sikkert sagt den er klisjéaktig og stereotypisk.

I Sitronlimonaden går alle syriske kvinner med skaut. Alle syriske menn med kjortel. La meg fortelle deg litt om Syria og mangfold i Syria.

Syria er et land med flere folkegrupper og religiøse bakgrunn som bor i samme nabolag. Jeg er kurder. Når det var id feiret jeg med min muslimske nabo. Når det var jul feiret jeg med min kristne nabo.

I Syria hadde jeg arabiske venner, armenske, assyriske, jesidier, drusere og andre som jeg ikke hengte meg opp i hva de «egentlig» var. Mine venner var bare mine venner. Jeg kjenner ikke meg igjen i de syriske gatene som er tegnet i Sitronlimonaden.

Sitronlimonaden diskuterer et viktig tema; å være mellom to kulturer, men måten den ene kulturen er fremstilt på, fremhever stereotypier mot førstegenerasjons innvandrerforeldre. Foreldrene til skolekameratene.

Når dette er barnelitteraturen dagens barn leser, hvordan vil morgendagens generasjon se ut?

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg