Et universitetsmuseum for det 21. århundre

Bare kunnskap som deles kan komme samfunnet til nytte.

NY OG GAMMEL: Når statsminister og rektor åpner dørene til bygget mandag 14. oktober, vil publikum se mye nytt, men også kjenne seg igjen. Eirik Brekke

Debattinnlegg

Henrik Von Achen
Fagdirektør for universitetsmuseet i Bergen

Helt fra starten i 1948 var det klart at Universitetet i Bergen var bygget på arbeidet ved Bergens Museum gjennom mer enn hundre år. Det var og er en forskningsinstitusjon som forvalter en stor del av norsk kultur- og naturarv.

Men arven fra museet var ikke bare kvalitet innen forskning og undervisning, det var også å være vendt ut mot samfunnet. Dette var årsaken til at formidling ble en uttrykkelig del av det nye universitetets oppdrag.

Etter nesten seks år kan vi endelig åpne Universitetsmuseets bygning på Muséplassen mandag. Vi åpner dørene til landets eldste museumsbygg fra 1865, men samtidig til et moderne museum.

Universitetsmuseet i Bergen skal også være et redskap for universitetet til å formidle forskningsresultater og innsikt. Slik skapes et myndiggjort samfunn der vi blir i stand til å forstå verden omkring oss og føre en meningsfull samtale om den. Ved å gjøre forskningen tilgjengelig, forståelig og anvendelig, bidrar universitetets museum til å demokratisere kunnskap.

Når vi nå åpner den nyrenoverte museumsbygningen, oppfyller vi dermed en del av universitetets samfunnsoppdrag.

GØY: En ny generasjon skal møte vitenskapen og erfare at forskning er både viktig og gøy, skriver fagdirektør ved Universitetsmuseet i Bergen, Henrik von Achen. Rune Meyer Berentsen

En viktig funksjon for all formidling og forskningskommunikasjon ved et universitetsmuseum er å vekke undring og stimulere til spørsmål. Aristoteles så undring som selve utgangspunktet for å ville vite og undersøke hvordan tingene henger sammen. Vitenskap styres av ønsket om å forstå.

Å forklare fenomener og mekanismer i dialog med et publikum som bringer med seg egne erfaringer, er en viktig oppgave. Å vekke nysgjerrighet, å begi seg ut i det ukjente, der vi ikke vet eller bare aner svarene, er like viktig som å gi publikum fasitsvar.

Kritisk kunnskapsformidling skal styrke og synliggjøre vårt ansvar for demokrati og samfunnsutvikling. I planleggingen av innholdet i det «nye» gamle museum på Nygårdshøyden, har vi vært bevisst dette oppdraget. En ny generasjon skal møte vitenskapen og erfare at forskning er både viktig og gøy. Forskningsbasert undervisning skal sikre at vi har den viten og innsikt som gjør det mulig å utvikle samfunnet på en god måte.

Bygget vi nå åpner dørene til, rommer utstillinger av verden omkring oss – og nå i høyere grad også om vår verden. Hva er det vi ser, hvordan vi vet hva vi vet, hvilke metoder og prosesser gir de vitenskapelige resultatene som så blir vår kunnskap? Hvilken betydning har resultatene for oss, hvorfor er de viktige, og hva vi må vite mer om for å forstå verden bedre?

Forskningen lever ikke sitt eget liv atskilt fra samfunnet, tvert imot, med sin kunnskapsproduksjon tjener universitetet samfunnet på en helt avgjørende måte. Det er som en konstruksjonshall der nye redskap produseres for å møte fremtiden, men da må kunnskapen deles slik at folk vet hvordan redskapene kan brukes.

Universitetet er ikke lukket om seg selv, men er alltid i dialog med det samfunnet som det selv er en del av.

De nye utstillingene vil invitere til refleksjon. Museet skal være et sted for læring og opplevelse, et sted for møtet med hele bredden av UiBs forskere og deres prosjekter. Det skal imidlertid også være et sosialt og rekreativt rom som gjør det naturlig å se Christie kafé og museumsbutikken, Arena for forskningskommunikasjon og Kunnskapslaboratoriet som naturlige deler av et universitetsmuseum for det 21. århundre.

Vi tror vi har funnet balansen mellom å ta vare på den fornemme gamle museumsbygningen og oppfylle dagens krav til utstillinger. Når statsminister og rektor åpner dørene til bygget mandag 14. oktober, vil publikum se mye nytt, men også kjenne seg igjen.

Og best av alt: Åpningen av bygget på Muséplassen er slett ikke avslutningen på noe, men bare begynnelsen.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg