Med økende oljerikdom har vi fått større forskjeller

Dersom BT-serien om fattigdom skal ha effekt, må man gripe fatt i det politiske. Hvis ikke vil den relative fattigdommen ytterligere øke på.

Publisert Publisert

KRITISK: Olav Reikerås mener dagens regjering forsøker å bortforklare økende forskjeller i Norge. Foto: Håkon Mosvold Larsen

Debattinnlegg

  • Olav Reikerås
    Senterpartiet i Bergen
  1. Leserne mener

I ukene før jul hadde Bergens Tidende en serie om fattigdom. Serien ga ikke uttrykk for reell fattigdom, bare relativ. Og uten et politisk perspektiv, blir den relative fattigdommen hengende i luften.

Med oljen har de øvre klassene tilegnet seg en svært stor rikdom, og de nedre klassene er blitt hengende etter. Slik har klasseforskjellene økt. Man kan føle seg mindreverdig når man hele tiden må skjele til økonomien samtidig som andre kan skifter hele garderoben på et år fordi et klesplagg som bare er brukt to til tre ganger blir oppfattet som gammelt og ubrukelig.

Før vi fant olje, hadde Norge et stort og tiltakende underskudd på betalingsbalansen med utlandet. Fortsatt er det slik, hvis vi unntar olje og gass, at fastlands-Norge har et underskudd på hundretalls milliarder kroner.

Dette kan vi tillate oss fordi olje og gass går med et overskudd som er langt større. Men oljeinntektene er skjevt fordelt, se bare på kultursektoren. Våre sentrale myndigheter har sørget for en stor opphopning av kapital til Oslo. Det tjener deres interesser.

Olav Reikerås Foto: Senterpartiet

Denne skjevfordelingen har særlig økt på med regjeringen Solberg. Da regjeringen tiltrådte for vel seks år siden, var det nedgang i oljeaktiviteten. Det førte til økt arbeidsledighet, spesielt langs kysten.

Regjeringen mente det var viktig å få frem alternative arbeidsplasser. De baserte seg på det Jan Guillou har kalt hestemøkkteorien. Dersom man gir en hest ekstra havre, blir det ekstra hestemøkk, og i denne blir det ekstra ufordøyd havre som småfuglene kan spise.

Erna Solberg (H) og Siv Jensen (Frp) mente at dersom de rike ble ekstra rike, ville de investere i landet og skape nye arbeidsplasser; til glede for oss andre. Derfor fikk de rike store skattelettelser. Og ikke nok med det. De kunne fra 2006 også plassere pengene i holdingselskaper og helt slippe å betale skatt. Slik har de bare i år unndradd rundt 80 milliarder fra beskatning; hvis vi skal tro Dagens Næringsliv.

Ingen har klart å dokumentere at dette har ført til nye arbeidsplasser. Men det har ført til en betydelig opphopning av privat kapital. Og denne blir for det meste investert i eiendommer. Det så vi i Bergen like før jul da noen sentrumsbygninger ble solgt for rundt en milliard.

Slik har Forskjells-Norge utviklet seg. Siv Jensen (Frp) og det etablerte Norge prøver å fortelle oss at det ikke er økende forskjeller ved å henvise til Gini-indeksen, som måler ulikhet i et samfunn. Men denne indeksen er relativ og sier ikke noe om reelle forskjeller. Dersom en person øker formuen fra 50.000 til 100.000 og en annen fra 50 millioner til 100 millioner, vil Gini-indeksen være uforandret. For begge har doblet formuen.

Men alle vet at det er forskjell på å øke formuen med 50.000 og 50 millioner. Bare ikke Siv Jensen. Hun vil stadig vekk innbille oss at det er små og stabile forskjeller i det norske samfunnet.

Konklusjonen er at med økende oljerikdom har vi fått et økende Forskjells-Norge. Det gjelder både nasjonalt og individuelt. Den nåværende regjeringen har i stor grad bidratt til dette med sin politikk.

Dersom serien i BT om fattigdom skal ha effekt, må man gripe fatt i det politiske. Hvis ikke vil den relative fattigdommen ytterligere øke på.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg