På sporet av god byutvikling

Bybanen er noe av det smarteste Bergen har satset på i nyere tid.

FREMTIDSRETTET: Bybanen er et fellesskapsprosjekt som gjør Bergen til en fremtidsrettet by på tvers av generasjoner og interesser, skriver Marianne Skjulhaug. Marita Aarekol

Marianne Skjulhaug
Førsteamanuensis, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Bergens mødre og Bergen Høyre står mot hverandre i debatten om Bybanen. Hvorfor gjør de det? Er ikke nettopp Bybanen et byutviklingsprosjektet som likner et kinderegg, eller et avansert multiverktøy som oppfyller flere interesser i byens utvikling?

Vi kjenner alle til byutviklingskamper. De skarpeste står som regel mellom såkalte harde og myke verdier.

De harde verdiene forbindes ofte med private næringsinteresser som tilsynelatende hensynsløst utnytter fellesskapets ressurser til egen fortjeneste, på bekostning av de myke verdiene. De myke verdiene er som regel grasrota, som på sin side hevder at de fortrøstningsfullt arbeider mot forringelse av det gode livet i byen.

Byutvikling er en stadig forhandling mellom interesser som står mot hverandre. I denne forhandlingen er det byen blir til, både på sitt beste og på sitt verste. Å balansere en byutvikling med for store avstander og steile fronter er krevende.

Men i de beste byplanøyeblikkene er det samklang mellom flere typer interesser. Da er det enkelt for byplanleggere og politikere å utvikle gode løsninger og å gjøre de rette valgene.

Hva har det med Bergens mødre og Bergen Høyre å gjøre? Jo, Bergens mødre kjemper for barna sine. De hevder at Bybanen er et gunstig transportmiddel for barn, rent praktisk her og nå – men også et fremtidsrettet transportmiddel som gir bedre byluft og mindre privatbiltrafikk.

Bergen Høyre kjemper også for byen, og oppsummerer sine hjertesaker med et ønske om å oppnå Bergen på sitt beste. Det innebærer ifølge dem selv «å si ja til dem som vil bygge og bo i byen vår». Bergen på sitt beste er en kommune som «sier ja fremfor å lete etter grunner til å si nei. Høyre skal sikre lavere eiendomsskatt og bedre byutvikling».

Både Bergens mødre og Bergen Høyre ønsker altså Bergen på sitt beste. Derfor er det betimelig å spørre hvorfor akkurat Bybanen blir gjenstand for en opphetet byutviklingsdebatt? Man kunne tenke seg en rekke andre forhold som kommer høyere opp på en liste over hindre for god byutvikling i Bergen.

For Bybanen er motor for god byutvikling. Å stoppe en videreutvikling av Bybanen i Bergen kan få negative konsekvenser for byen. Disse er kanskje ikke godt nok belyst i den debatten som pågår. Det kan være verdt å se nærmere på hvordan Bybanen kan styrke svak kommunal økonomi, i lys av banens evne til å utløse privat investeringsvilje. Økningen i eiendomsprisene langs dagens trase er erfart av eiendomsmeglerbransjen.

Bybanen er nærmest en pengemaskin. Hver offentlige krone som investeres, utløser mer enn 13 investerte, private kroner. Det dokumenterte Transportøkonomisk institutt allerede i 2014. Årsakene til dette er sammensatte, men forutsigbarhet spiller nok en stor rolle.

I motsetning til eksempelvis en busstrasé, vil en bybanelinje ikke kunne legges om over natten. Derfor er det mindre risiko i å investere langs Bybanen. En levende og attraktiv by skapes også av privat investeringsvilje, derfor er kanskje Bybanen som et byutviklingsprosjekt noe av det smarteste Bergen har satset på i nyere tid?

Bybanen er et fellesskapsprosjekt som gjør Bergen til en fremtidsrettet by på tvers av generasjoner og interesser. Den er et egnet og sikkert transportmiddel for barn og unge og gjør byen mer tilgjengelig for grupper som ikke kjører egen bil. Den sørger for at byrom rustes opp og blir bedre å være i, og gjør Bergen attraktiv for både næringslivet og barnefamilier.

Fra et byplanfaglig perspektiv kan Bybanen definitivt sies å være bergensk byutvikling på sitt beste. Hva mer kan man ønske seg for å skape god byutvikling og en levende by?

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg