Mine barn kan ikke få alt andre barn får. Men er vi fattige?

Til min overraskelse oppdaget jeg at vi som familie lever på fattigdomsgrensen.

Publisert Publisert

HOLDNINGER: En jente i klassen til datteren min sa at «First Price-mat er ekkelt, det er noe dritt». Jeg tenkte at det må hun ha hørt hjemme, skriver trebarnsmor. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock

Debattinnlegg

  • Enke, 35 år
    Bergen

En gutt i klassen til min ti år gamle datter sa at leiligheten vår ser så liten ut fra utsiden. Så spurte han henne om jeg var i jobb. «Nei», svarte hun. «Da er dere fattige», lo gutten.

Datteren min var lei seg da hun kom hjem den dagen.

Nylig googlet jeg SSB-definisjonen på fattigdom i Norge. Til min overraskelse oppdaget jeg at vi som familie lever på fattigdomsgrensen. Ja, vi har dårlig råd, men er vi fattige?

Jeg er enke med eneansvar for tre barn under 12 år. I ett år har jeg ventet på en stor operasjon på Haukeland. I mellomtiden går jeg på arbeidsavklarings-penger. Vi har 21.000 kroner å leve av i måneden når huslånet er betalt. Av og til klarer jeg bare å betale rentene.

Jeg får hverdagen til å gå rundt, så vidt. Men når jeg snakker med andre som har dårlig råd, skjønner jeg at jeg har vært heldig, men på feil måte: Vi får det til, fordi jeg mottar enkepensjon.

Vi har mat og klær. Det er det viktigste. Jeg tar vare på alle klær. De yngste arver fra eldstemann, og som regel kjøper jeg svarte plagg. De kan også datteren min bruke.

Mitt eldste barn skulle hatt tannregulering, men det har jeg ikke tatt meg råd til. Barna mine har aldri gått på SFO. Jeg har vært hjemmeværende siden mannen min døde, og SFO blir for dyrt.

Minsten ville gjerne begynne, men da sa jeg: «Bare vent! De andre synes det er gøy bare i begynnelsen. Du er heldig som slipper så lange dager.»

  • Se alle innleggene i BTs serie «Historier om fattigdom»

En jente i klassen til datteren min sa at «First Price-mat er ekkelt, det er noe dritt». Jeg tenkte at det må hun ha hørt hjemme. Slike holdninger rammer familier som har lite å rutte med.

For meg er det viktig å forklare ungene at noen familier har lite å leve av, andre mye. Det burde alle barn bli forklart. Å tenke seg om når det gjelder penger og forbruk lærer både ungene og jeg av.

«Jeg skulle ønske at vi kunne dra en tur på kjøpesenteret», sier barna av og til. Da svarer jeg at vi har ingenting der å gjøre. Vi har ingen penger å bruke.

LAVPRIS: Innsenderen reagerer på snobbete holdninger til First Price’ billigmat. Foto: NTB Scanpix

Går vi en sjelden gang på kino, må vi planlegge og sette av penger god tid i forveien. Jeg går aldri til frisør, men klipper håret selv. Jeg skulle ha vært hos tannlegen for flere år siden, men tar meg ikke råd. Ungenes behov går først.

Nylig snakket jeg med to andre foreldre på skolen om fritidsaktiviteter. Den ene sa: «Det er altfor lite med en aktivitet. Barn må være aktive, ha minst tre aktiviteter hver.»

Jeg forklarte at det blir altfor dyrt for meg, som er alene med tre barn. De skjønte det, men hadde aldri tenkt over det, sa de, fordi de ikke hadde møtt noen i min situasjon før.

Heldigvis vil ikke mine to eldste gå på aktiviteter for tiden. Det er jeg veldig glad for.

Noen dager i året gruer jeg meg til. Når store utgifter som vann og avløp skal betales, når bilen skal på EU-godkjenning. Slik vi bor, er jeg helt avhengig av bil for å kunne hente og levere ungene.

Jeg gruer meg til vinterdagen på skolen, når ungene skal på ski på Kvamskogen. Vi som ikke går på ski til vanlig, må skaffe utstyr til den dagen, og vinteren er dyr nok fra før. Barna trenger varme jakker og sko.

Sykkeldagen er også kjip. Den ene dagen i året er det en forventning på skolen om at alle barn har sykkel i god stand.

Så er det barnebursdagene. Ofte kommer invitasjonene på få dagers varsel. Da er det om å gjøre å ha en hundrelapp til overs å legge i konvolutten.

I klassen til minsten er det en oppfatning blant en del foreldre om at alle barn på trinnet skal inviteres i bursdager. Det blir over førti barn, det, og veldig dyrt. Men hvis andre familier inviterer alle, blir det kjipt for oss om vi ikke kan gjøre det samme.

Alt blir enklere når ungene blir eldre. Da er det heldigvis greit å bare invitere de nærmeste vennene.

For noen måneder siden så jeg på Facebook at en organisasjon som deler ut gratis mat til trengende, etterlyste frivillige. Jeg tilbydde meg. Siden har jeg kjørt ut mat av og til, og noen øyeblikk sitter som spikret.

Kvinnen i 20-årene som kom gråtende ut av en kjellerleilighet for å ta imot matkassen. Den unge gutten som hadde blitt sendt ut av moren for å hente matvarene. Han var på alder med min sønn. Jeg så hvor brydd og trist han var, og kjente meg igjen i han.

Å jobbe som frivillig har åpnet øynene mine. Jeg ser at vi har det bra i forhold til mange andre. Sosialt kjenner jeg med mindre alene, og jeg er blitt mye gladere.

Jeg tenker at jeg er heldig.

Vi kunne fint hatt bruk for en gratis matkasse, vi også. Men når jeg ser hvor lang køen er, og at det ikke er nok til alle, tenker jeg at så lenge vi får det til å gå rundt, skal vi klare oss uten.

Kanskje er vi fattige, sammenliknet med mange andre familier, men det kommer også an på hvilke forventninger man har. Som eldstemann sa, «vi har jo lørdagssnop, mamma».

Så lenge vi har råd til å kose oss med litt brus på lørdagskvelden, skal dette gå bra. Jeg tror at iallfall ungene mine lærer mer enn en tiåring som klager på First Price.

Kvinnen har bedt om å få være anonym av hensyn til barna. BT kjenner hennes identitet.

Publisert
  1. KULTUR

    «Unik og autentisk»

  2. KULTUR

    Monika sto frem med sin egen historie om fattigdom. Torsdag fikk hun pris.

  3. DEBATT

    Professor: – Dette er det beste tiltaket mot fattigdom

  4. DEBATT

    – Økt oljerikdom har gitt større forskjeller

  5. DEBATT

    – Heile bygda stilte opp for å hjelpe

  6. DEBATT

    – Jeg går ved siden av deg, men du ser meg ikke. Jeg er den usynlige mann.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg
  1. Historier om fattigdom
  2. Matkasser
  3. Familie
  4. Barn
  5. Forbruker