Vi må utvikle, ikke avvikle oljenæringen

Innen 2050 skal Norge være klimanøytral. Nyindustrialisering er nøkkelen.

Publisert Publisert

AVVISER FORSLAGET: En sluttdato for norsk oljeproduksjon vil virke mot sin hensikt, mener Jonas Gahr Støre (Ap). Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Jonas Gahr Støre
    Leder Arbeiderpartiet
  1. Leserne mener

Norge får store inntekter fra en industri som varmer kloden. Likevel er utvikling – ikke avvikling – av industrien vårt viktigste bidrag i kampen mot klimaendringer.

«Forurensningens kilder er internasjonale, og fjernelsen av dem er en internasjonal oppgave som alle land må være med på.» Trygve Brattelis ord fra 1974 er kanskje enda mer relevante i dag, mens brannene herjer i Australia, isen smelter i Arktis og ekstremværet Elsa setter Vestlandet og Midt-Norge under vann.

For Arbeiderpartiet er utgangspunktet klart: Norge skal ta sin del av ansvaret.

Vi skal kutte utslipp og utvikle næringer og arbeidsplasser med lave og ingen utslipp. Vi går for en utslippsfri sokkel. Innen 2050 skal Norge være klimanøytrale. Hvordan klarer vi den snuoperasjonen?

Trondheim Arbeiderparti gikk forrige helg inn for å fase ut norsk oljeproduksjon innen 2050. Jeg forstår begrunnelsen: Et ønske om at Norge skal gjøre sitt for å kutte utslipp i en verden som blir stadig varmere, ved å avvikle olje- og gassnæringen, som historisk har bidratt til store utslipp av klimagasser.

Men virkemiddelet er feil. En sluttdato vil virke mot sin hensikt. Vi kan velge en bedre og mer offensiv strategi.

Les også

Sentralbanksjefen: – Ingen næringer klare til å erstatte olje og gass

For det første: Skal verden lykkes med å stanse oppvarmingen, må vi utvikle fornybar energi og teknologi som kutter utslipp – i stor skala.

Her har Norge unike muligheter til å bidra: Vi bygger store prosjekter innen flytende havvind. Vi er i startfasen av å utvikle utslippsfri hydrogen som drivstoff og energibærer. Vi har et forsprang på løsningene for å fange, gjenbruke og lagre CO₂ (CCUS), og vi setter mål om at aktiviteten på norsk sokkel skal bli utslippsfri.

Alt dette, og mer til, er mulig på grunn av våre verdensledende kompetansemiljøer i industrien, særlig innen energiselskapene og leverandørindustri. Vi har det som skal til for å lykkes: Dyktige fagarbeidere, tradisjon for å satse på avansert teknologi og den norske modellen for trepartssamarbeid.

En politisk bestemt sluttdato for oljen og gassen vil ikke bety at investeringene og kompetansen går fra oljen den ene dagen til fornybare løsninger og klimateknologi den neste. Nei, resultatet av en sluttdato vil være at investeringene og kompetansen flyttes ut av landet lenge før den oppsatte datoen.

For det andre: Hvis investeringene forsvinner, forsvinner også arbeidsplassene og statens inntekter. Tilbake vil vi ha høy arbeidsledighet og kutt i velferden. Dyktige arbeidsfolk som kunne ha bidratt til utvikling av ny teknologi og industrielle løsninger, vil bli hektet av. Alle vil merke at de selv må ta regninger som velferdsstaten tok tidligere.

De med svakest økonomi og mest utrygge jobber, vil rammes hardest. Skal klimapolitikken virke, må den være rettferdig. Den må få alle med. Skaper den økt ulikhet, arbeidsledighet og et vanskeligere liv for vanlige arbeidsfolk, blir det bråstopp.

Les også

Regjeringen må få hovudet ut av oljefatet

For det tredje: En gang i fremtiden vil det være slutt på at vi bruker olje og gass til forbrenning – med mindre det kommer helt ny teknologi. Men også etter 2050 vil vi trenge olje, ikke til kraft og oppvarming, men til petrokjemiske produkter som for eksempel maling, sminke og tekstiler.

Disse produktene vil komme fra en utslippsfri sokkel og kunne gjenbrukes i en bærekraftig sirkulærøkonomi. Og lykkes vi med karbonfangst, vil vi også kunne produsere utslippsfri hydrogen fra naturgass. Da bør Norge kunne levere, og ikke overlate jobben til land med høye utslipp og lave ambisjoner.

For det fjerde: Betingelsene for olje- og gassnæringen endrer seg raskt. Sannsynligheten for nye, store funn på norsk sokkel blir mindre. Verden vil fortsatt trenge olje og gass i årene som kommer, men markedet forandrer seg i takt med strengere klimakrav, økt fornybar kapasitet og voksende bevissthet om konsekvensene av klimautslippene.

EU – det vil si europeiske land som kjøper særlig norsk gass – har satt seg mål om å bli karbonnøytral i 2050 og fase ut tilnærmet all bruk av fossile kilder. Vi er en del av et samlet Europa som skal nå dette målet. Det gir større kraft til å lykkes, og det gir oss muligheter med vår kompetanse og våre produkter som Europa og verden vil trenge.

Mot dette bakteppet er den mest ambisiøse og radikale planen for å få norske utslipp ned, å utvikle, ikke avvikle industrien. Politisk forutsigbarhet for næringen er avgjørende. Hva betyr det?

Det betyr forutsigbare rammevilkår kombinert med tydelige krav. Om at selskapene utvikler nullutslippsteknologi, stiller klimakrav til underleverandørene sine og kutter utslipp.

Les også

BT-kommentator Hans K. Mjelva: «Jonas Gahr Støres nye forteljing»

Et eksempel: Landsmøtet i Arbeiderpartiet vedtok målet om en utslippsfri norsk sokkel. Nå har oljebransjen, LO og NHO lansert planen som skal nå målet. Selv om det er forbrenningen av olje og gass som er det største problemet, er ikke utslippene på sokkelen uten betydning – de står for 28 prosent av de norske utslippene av klimagasser, cirka 13 millioner tonn i 2018.

Større ambisjoner betyr også en langt mer aktiv næringspolitikk enn dagens. Vi må lage planer for hvordan vi skal bygge sterke, bærekraftige industrier basert på de næringsklyngene oljealderen skapte: Innen karbonfangst, -bruk og -lagring, flytende havvind, hydrogen, ren, kraftforedlende industri, klimavennlig skipsfart, skogindustri og sirkulærøkonomi.

Vi vil ha en tydelig plan for å øke eksporten, og vi vil legge til rette for at nye næringer bygges opp parallelt med fortsatt olje- og gassvirksomhet, slik at vi er beredt når petroleumsinntektene går nedover.

2020-årene bør bli et tiår for ny-industrialisering av Norge. Industri handler om å skape produkter og verdier av råvarer, kraft og kompetanse. Norge og norsk industri har muligheten til å levere på den oppgaven, med staten på laget og klare krav om å levere lav- og nullutslippsløsninger. Løsninger som ikke bare skaper jobber og får utslippene ned i Norge, men som også kan eksporteres og bidra til at utslippene går ned i verden.

Derfor må vi utvikle, ikke avvikle industrien.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg