Grønnvasking overskygger realitetene

Vi lever i miraklenes tid når selskapene med de aller største utslippene av klimagasser kommer ut av skapet som utslippsfrie.

Publisert: Publisert:

MÅ NED: Å redusere karbonintensiteten i produksjonen av olje og gass, vil bare monne dersom også den totale produksjonen reduseres, skriver innsenderen. Foto: Helge Hansen, Ntb Scanpix (illustrasjonsfoto)

Debattinnlegg

Carlo Aall
Klimaforsker ved Vestlandsforsking og professor i bærekraftig utvikling ved Høgskulen på Vestlandet

Skal du fly fra Flesland, møter man nå store plakater i avgangshallen, som forteller at lufthavnen er klimanøytralt drevet. Er det SAS du skal fly med, vil du seinere få med deg at selskapet CO₂-kompenserer for alle reiser foretatt av Eurobonus-medlemmer.

Da er vel problemet langt på vei løst, tenker du kanskje, mens du spenner setebeltet om bord i flyet, og åpner en avis der det loves at elflyet kommer snart, til applaus fra både miljøbevegelsen og miljøpartiene på Stortinget. Men en klimanøytral flyplass løser forsvinnende lite av klimaproblemet. Og elflyet tar deg ikke over Atlanteren.

Carlo Aall Foto: Privat

Et annet selskap, som presenterer grønne ambisjoner, er det spanske oljeselskapet Repsol SA. Nå lover de – tro det eller ei – «netto null utslipp av klimagasser innen 2050», ifølge flere medieoppslag den siste tiden.

Et utslippsfritt oljeselskap – det kan nesten virke for godt til å være sant. En artikkel i Scientific American gir også noen «men» som styrker mistanken om at noe skurrer. Artikkelen bærer tittelen «Can a Big Oil Company Go Carbon-Free?».

Det kanskje viktigste «men» artikkelforfatteren peker på, er hvilken vei produksjonen faktisk går. For det å redusere karbonintensiteten i produksjonen av olje og gass, vil bare monne dersom også produksjonen reduseres.

Et annet selskap, Shell, har for eksempel lovet å redusere utslippet fra sin produksjon, men har samtidig planer om å øke olje- og gassproduksjonen betydelig. Som Scientific American påpeker: «Om disse planene representerer et grunnleggende skifte i selskapenes virksomhet eller bare dreier seg om å tilfredsstille miljøbevisste investorer, er et åpent spørsmål».

Les også

Norske oljeraffineri må møte fremtiden

De viktigste tiltakene Repsol har lansert for å gå i null, skal først iverksettes mellom 2040 og 2050. De baserer seg dessuten på teknologier som enten ikke eksisterer enda eller er uhyre kostbare – og dermed ikke konkurransedyktige.

Oljeselskapet signaliserer også en økt satsing på fornybar energi, men akkurat hvor stor er den? Scientific American har sett på saken, og viser til at Repsol skryter av at fornybar-produksjonen skal økes fra 3000 til 7500 megawatt innen 2025, men allerede i dag har selskapet vedtatt prosjekter som innebærer en økning til 5600 megawatt.

En nøkkelfaktor i Repsols klimastrategi er å erstatte vanlig naturgass med såkalt «grønt hydrogen», for å omdanne råoljen til bensin og diesel. I dette ligger at man bruker fornybar energi når man fremstiller hydrogen fra vann. Dette er dyrt. Det er også svært energikrevende, men altså fritt for utslipp av CO₂ – i motsetning til tradisjonell produksjon med naturgass som råstoff.

Også her er det tydeligvis et «men», for Repsol har ikke opplyst hvor og når de ville ta i bruk grønt hydrogen i driften. Selskapet har heller ikke svart på Scientific Americans forespørsel om en kommentar.

Så kan man spørre seg selv: Hvor grønn kan egentlig «utslippsfri» produksjon av fossil energi bli? Utslipp fra produksjon av gass og olje er den største enkeltkilden i det offisielle norske klimagassregnskapet. Det står altså for omtrent en fjerdedel av de norske klimautslippene.

Men så kommer jo selve bruken av den samme oljen og gassen. Det skaper såpass store utslipp at produksjonsrelaterte utslipp settes helt i skyggen: Å produsere oljen og gassen vår utgjør bare få prosent av utslippene som den seinere bruken står for.

Les også

Arbeiderpartiet: – Vi trenger en plan for Nordsjøen

Mange vil nok møte min skepsis med motargumenter. Alle monner drar vel, og skal vi ikke stille utslippskrav til de aller største utslippskildene i Norge? Langt på vei er jeg jo enig, men jeg kjenner likevel på en uro når til og med olje- og gasselskaper tildeler seg titler som «utslippsfri» eller «karbonnøytral».

Tenker ikke du også, i det du passerer tavlene om den utslippsfrie flyplassen, at dette er fint? Letter det ikke litt på samvittigheten din at noen tar seg av problemet så du kan fortsette å fly?

Når grønnvaskingen når helt ut i oljenæringen, frykter jeg at vi villedes til å tenke at klimaproblemet langt på vei er løst, mens sannheten er en ganske annen. Bidrar ikke denne illusjonen til at det tause flertallet opprettholder sin støtte til fortsatt leting etter olje og gass, selv om alt tilsier at det er galskap?

Det skulle egentlig bare mangle at olje- og gassnæringen kutter sine utslipp av klimagasser, men tiltak som det spanske Repsol har satset på, blir bare betydningsfulle hvis norske myndigheter samtidig sier at produksjonen av olje- og gass skal ned.

Lar vi grønnvaskingen gå sin gang, risikerer vi en distraksjon fra det dystre faktum at klimautslippene samlet sett bare fortsetter å øke, mens vi leker med ord.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg