Vi må slippe barna våre

Det er viktig at vi ikke kveler de unge i vår iver etter å beskytte dem.

FRIHET: Som foreldre må vi aldri glemme at vi ikke har eiendomsrett til våre barn, skriver Mons Kvamme. Bildet viser (fv.) Tuva og Ariana fra BT-reportasjen 12. april om foreldrefrie aktiviteter. Arkivfoto: Bård Bøe

Mons Kvamme
Bergen

BT Magasinet 12. april tar opp foreldrefrie aktiviteter for barn og unge. Dette er viktig i en tid hvor det blir stadig færre slike arenaer tilbake, hvor barn kan få høste erfaringer uavhengig av foreldrenes medvirkning. Reportasjen fulgte tre flotte speiderjenter på tur, men kom også innom to andre organisasjoner hvor ungdom får utfolde seg på egen hånd, CISV (Children International Summer Villages) og et av byens buekorps – Nordnæs Bataillon.

Ut fra lederen i Magasinet kan det virke som om journalistene tror at buekorpsene først og fremst driver sine øvelser om våren for å forberede seg til 17. mai. Nasjonaldagen er selvsagt viktig, men det er ikke derfor hundrevis av gutter og jenter hver vår slutter opp om buekorpsene. Det handler om mye mer, og en av forklaringene ligger nettopp i det som BT-reportasjen peker på: Det er en fritidsaktivitet uten foreldre, en form for organisert lek, hvor de aktive selv velger sine ledere på demokratisk vis.

Det handler om kameratskap, fellesskap og tilhørighet, og de er åpne for alle, men har en nedre og en øvre aldersgrense. Når tidligere deltakere, såkalte gamlekarer, har ønsket å forklare de aktive hvordan ting skal gjøres, får de som regel høflig, men bestemt beskjed om å passe sine egne saker, så skal de aktive ta seg av buekorpset.

Les også

Du er forelder, ikke en bestevenn

CISV er kanskje den som er minst kjent for de fleste BT-leserne. Den ble stiftet etter 2. verdenskrig som et fredsinitiativ. Skulle verden i fremtiden unngå en slik katastrofe, måtte man begynne med de unge. De organiserer internasjonale leirer for barn og unge fra de er 11 år gamle og oppover. Her lærer unge mennesker å omgås andre på tvers av hudfarge, religion, nasjonalitet og kulturelle forskjeller.

CISV holder leken og fredelig sameksistens høyt i hevd, og det er vel en av de få arenaene hvor palestinere og israelere har samarbeidet i alle år. Lokallaget her i Bergen er det største i landet, og har et omfattende kontaktnett over hele kloden.

Både buekorps og CISV har det til felles at deltakerne etter hvert utvikler en sterk ansvarsfølelse for den organisasjonen de tilhører. Man begynner som barn fordi det er gøy, man får nye venner. Gradvis tar man på seg oppgaver man kan mestre, og etter hvert kommer ansvarsfølelsen. Ikke fordi man må, men som en naturlig konsekvens av de mange gode opplevelsene man har fått med seg.

Dette er erfaringer av uvurderlig betydning for de unge, som kommer i tillegg til det som de kan få med seg hjemme eller på skolen. Verken buekorpsene eller CISV har problemer med å få barn og unge interessert i det de driver med. Utfordringen er å overbevise foreldrene. De ønsker å ha kontroll med hva ungene driver på med, gjerne vil de selv engasjere seg sammen med barna. Dette er jo flotte holdninger som det er lett å forstå, barna er jo det kjæreste vi har. Men samtidig er det viktig at vi ikke kveler de unge i vår iver etter å beskytte dem.

Som foreldre må vi aldri glemme at vi ikke har eiendomsrett til våre barn. Før eller siden må vi slippe dem, og da kan buekorps, CISV eller speideren være et godt sted å begynne.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg