Et teologisk jordskjelv

Folkeflertallets oppfatninger kan ikke være normgivende for kirkens tro og forkynnelse.

Publisert Publisert

INTEGRITET: Den sekularisering av samfunnet som har skjedd fra krigen av og frem til i dag innebærer at kirken - dersom den skal bevare sin integritet - må være en motkultur, skriver Jan Bygstad. Foto: PRIVAT

Debattinnlegg

  • Jan Bygstad
    Prest, DELK - Bergen menighet

I år har det vært en til dels kraftig mobilisering i kirkevalget. For første gang så en alternative valglister. Den liberale delen av Den norske kirke har kjørt et «powerplay» for å utmanøvrere den konservative delen av kirken, og kneble dens innflytelse i en fristilt folkekirke. Ikke uventet har brorparten av media fungert som mikrofonstativ for Åpen folkekirke, mens Levende folkekirke har slitt i motbakke for å komme til orde på egne premisser.

Kirkevalget har nærmest blitt et én-saks-valg: Om homofile skal gis adgang til kirkelig vigsel eller ei. Samtidig har enkelte også søkt å dra noen lengre linjer: Hva slags gudsbilde og kristendomsforståelse Den norske Kirke skal formidle når den ikke lenger er under statsmaktens kontroll.

Jan Bygstad.

Det mange ikke synes å være oppmerksomme på, er hvilken betydning en liturgi for vigsel av likekjønnede har rent teologisk og kirkerettslig. Liturgien har samme status som kirkens bekjennelse, og bekjennelsen er kirkens teologiske fundament. En ny liturgi vil innebære en endring av kirkens bekjennelsesgrunnlag, og vil være et teologisk jordskjelv. For første gang skal kirkens lære avgjøres gjennom en folkeavstemning, og ikke på grunnlag av Den hellige skrift. Det blir tidsånden og ikke Den Hellige Ånd som skal styre kirkens munn og hånd.Retorikken til Åpen folkekirke har på mange måter definert det offentlige ordskiftet. En kirke som ikke vil vie homofile «diskriminerer» og er ikke «åpen» for alle, er «snever» og «intolerant». Retorikken baserer seg på idégrunnlaget til sekulær humanisme, og er ikke teologisk.

Les også:

Les også

Homostrid splitter før kirkevalget

Det synes ikke å plage dem som støtter Åpen folkekirke at utspillene handler om å ta mannen i stedet for ballen: De som står for kirkens gamle syn er kjærlighetsløse og intolerante mørkemenn, eller de tilskrives en psykiatrisk ubalanse: De lider av såkalt homofobi. Saklig argumentasjon basert på teologiske premisser har vært fraværende.

Frihetsbegrepet er under postmoderne individualisme blitt til enkeltmenneskets totale autonomi: Jeg er min egen herre, og ingen — ikke engang noen gud - har rett til å blande seg opp i hvordan jeg innretter livet. Toleransen blir til et krav om aksept av enhver livsstil og ethvert livssyn. Alt er - og skal være - prinsipielt likeverdig. Det blir derfor illegitimt å definere bestemte krav til liv og lære.

Det er vanskelig å se Åpen folkekirke som noe annet enn et prosjekt som sekulariserer kirken.

I kristen tro har Guds bud alltid vært en sentral del av budskapet. Seksualiteten har aldri vært sett som et livsområde der den enkelte kan innrette seg etter eget hode. Tvert om er dette knyttet til troen på skapelsen, at mennesket som skapt i Guds bilde er skapt til mann og kvinne, og at mann og kvinne er skapt for hverandre. Den grunnleggende ekteskapsdefinisjonen henger uløselig sammen med dette. Når Stortinget vedtok ny lov om samkjønnet ekteskap i 2009, impliserte dette en redefinering av ekteskapet som fundamentalt bryter både med naturretten og klassisk kristen tro.

Samfunnet må selvfølgelig innrette seg og gi lover som er uttrykk for folkeflertallets ønsker. Det hører til demokratiets vesen. Men folkeflertallets oppfatninger kan ikke være normgivende for kirkens tro og forkynnelse. Den sekularisering av samfunnet som har skjedd fra krigen av og frem til i dag innebærer at kirken - dersom den skal bevare sin integritet - må være en motkultur. Det er vanskelig å se Åpen folkekirke som noe annet enn et prosjekt som sekulariserer kirken.

Les også:

Les også

Spår storreservasjon mot vielse av homofile

Det har vært en entydig forståelse av forholdet til homofil praksis i en samlet kristenhet gjennom 2000 år. Det hører med til modernitetens hybris at en nå mener seg å vite bedre enn apostler og profeter, og dermed er kvalifisert til å lese korrektur på Den hellige skrift.

Åpen folkekirkes retorikk innebærer også at det først er med deres agenda at kirken blir åpen og inkluderende — det har den øyensynlig aldri tidligere vært. Det kan her være grunn til å minne om at han som sa «heller ikke jeg fordømmer deg» til kvinnen som var grepet i hor, i neste åndedrag føyde til: «Gå bort og synd ikke mer!» For talen om omvendelsens nødvendighet har aldri stått i strid med kjærlighetsbudskapet i Kristi munn.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg