Åtte svar om godsterminal

Fana Høyre stilte åtte spørsmål om ny godsterminal i Bergen. Her svarer Jernbaneverket.

Publisert Publisert

SMÅ KONSEKVENSER: Mot 100 hus på Espeland og 40-50 hus på Unneland og Haukås, fremstår tilsvarende konsekvenser i Rådal som små. For den enkelte som rammes, er selvsagt konsekvensene betydelige. Men idag er det etablert gode prinsipper for erstatning hvis hus og eiendommer må erverves. Foto: Eirik Brekke

Debattinnlegg

  • Lars Christian Stendal
    Regiondirektør i Jernbaneverket
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Neshe Lie, leder i Fana Høyre, stiller i BT 3. mai åtte spørsmål til Jernbaneverket om KVU (Konseptvalgutredning) for nytt logistikknutepunkt i Bergensområdet.

Når regjeringen skal avgjøre denne saken, vil de ha et beslutningsgrunnlag som består av KVU-en, høringsuttalelsene og kvalitetsikrerens rapport. Det er derfor viktig at man i denne fasen får opp all relevant informasjon og supplerer KVU-en på best mulig måte. Neshe Lies spørsmål er derfor viktige og relevante.

Lars Christian Stendal

Her er svarene fra Jernbaneverket:

Spørsmål 1: Hordnesskogen har registrert 200.000 besøkende pr. år. Hvorfor er ikke da konsekvenser for folkehelse og friluftsliv utredet i Jernbaneverkets Konseptvalgutredning (KVU)? Hadde Hordnesskogen vært eliminert som alternativ for godsterminal dersom området hadde fått korrekt status som A-område?

For alle lokalitetene er det gjort en omfattende vurdering av konsekvensene for ulike tema som landskap, kulturmiljø, naturmiljø, landbruk, nærmiljø og friluftsliv. De ulike forholdene slår ulikt ut. Konsekvensene for landbruket på Unneland er for eksempel vel så store som konsekvensene for friluftslivet i Hordnesskogen. At Hordnesskogen har status som et A-område er ikke et knock-out kriterium. Ringeriksbanen er for eksempel lagt gjennom områder med langt større lokal, nasjonal og internasjonal betydning enn Hordnesskogen, så i noen tilfeller velger en å gjennomføre prosjekter selv om konfliktnivået er høyt. Det er altså en totalvurdering av de ulike tema som ligger til grunn for anbefalingen.

Enstemmig Ap i Bergen:

Les også

Byrådet peker trolig på Hordnesskogen

Spørsmål 2: Varestrømsanalysen som Jernbaneverket bruker, er basert på en analyse fra 2008. Hvorfor bruker man en så gammel varestrømsanalyse? I analysen påstår man at Ytrebygda med sine 25.000 innbyggere skal ha vesentlig mer gods enn Åsane med sine cirka 40.000 innbyggere. Hvordan er dette mulig når fordelingen av godstyper er 60 prosent forbruk, 30 prosent matvarer og 10 prosent til industri? Hva definerer man som "Bergen sør" i varestrømsanalysen? Er bydeler i Vest også regnet med i Bergen sør?

Det er ikke rett at varestrømsanalysen er fra 2008. Den er fra 2013. Det var utført en varestrømsanalyse i 2008. En ny ble utført i 2013 for å få oppdaterte data. Varestrømsanalysen omfatter alt gods som blir terminalbehandlet. Denne er basert på faktiske godsmengder, systematisk innrapportert av speditørbransjen i regionen. Den omfatter de store grossistene Rema, NorgesGruppen og COOP. Etter at varestrømsanalysen ble ferdigstilt har Coop flyttet sør for Flesland. Det bidrar til å flytte tyngdepunktet for varetransporten ytterligere sørover. I våre analyser har vi lagt til grunn at krysset på Nygårdstangen er et naturlig punkt å forholde seg til når det gjelder nord eller sør. En annen måte å se det på er det punktet som gir minst lokal varetransport. Det ligger på Mindemyren. Det ville være den mest optimale lokaliteten for en ny terminal hvis vi kun la lokalt transportarbeid til grunn. Det er også slik at 50 prosent av Bergens innbyggere bor i sentrum eller i Bergensdalen sørover mot Rådal og Flesland. I samme område ligger 80 prosent av byens arbeidsplasser.

Spørsmål 3: Hvorfor er det stilt krav om 750 meter lange tog når det ikke er stilt slike krav til terminaler på Østlandet, og det ikke går slike tog mellom Göteborg og Oslo? Er Bergensbanen dimensjonert for å ta slike tog? Hva skal eventuelt til for at Bergensbanen skal kunne gjøre det? Hadde man funnet flere alternative plasseringer for terminalen dersom man hadde redusert kravene til toglengde?

Dette er EUs standard for toglengder. I Sverige er nå nettverket klargjort for slike toglengder, og i Norge skal det tilrettelegges for slike toglengder mellom Oslo og de største byene. På Bergensbanen kan vi ikke kjøre slike tog idag. Imidlertid må vi ha et 100-års perspektiv på lokaliseringen av godsterminalen. Vi behøver kun å bygge 600 m lange spor idag, men det ville vært svært korttenkt å ikke sette av arealer til å kunne forlenge sporene når det blir aktuelt.

BTMagasinet om godsterminal:

Les også

Gods og grønne skoger

Spørsmål 4: Er det teknisk mulig å etablere en godsterminal i fjell? Hva skal til for å få til det?

Denne løsningen ble vurdert i Trondheim og ble kalkulert til ca 14 milliarder kroner. Kostnadene i seg selv gjør løsningen uaktuell. Den gir med sitt avgrensede areal en kompleks driftssituasjon med liten fleksibilitet. I tillegg gir den ingen løsning for bilterminalen som må bygges i tillegg. Den ble derfor ikke vurdert ytterligere i Bergen.

Spørsmål 5: I hvilken grad vil ny Ulrikstunnel samt ny trasé for E16 og Ringvei øst påvirke infrastruktur og vareflyt?

Ny Ulrikstunnel vil gi dobbeltspor mellom Bergen og Arna og vil sammen med nytt dobbeltspor mellom Voss og Arna gi betydelig bedre kapasitet for gods på tog inn til Bergen, og bidra til å øke togets konkurransekraft, og økt behov for terminalkapasitet.

Ringveg øst vil som en del av E39 bli bygget som 4-felts veg med et kryss på sjølinjen/Fjøsangerveien og ett kryss med E16 i Arna. Lokaliseringen av kryssene vil ha betydning for hvor sentralt plassert Unneland-alternativet er i forhold til markedet. Kryss ved Lagunen og Arna gir dårlig plassering; kryss ved Fjøsanger og Unneland vil gi god lokalisering. Rådal vil bli lokalisert tett på ny E39 med god markedstilgjengelighet. Ringveg øst vil gi gode muligheter for avlastning av sentrum. Det som også kan påvirke varestrømmene positivt, er tilgang til næringsarealer rundt den nye terminalen. Her fremstår Rådalsalternativet som bedre enn Unneland.

Spørsmål 6: Hvorfor er det ikke foretatt risiko— og sårbarhetsanalyse for alternativene? Mener Jernbaneverket at risiko- og sårbarhetsforhold er like for alternativene Unneland og Hordnesskogen? Mener de at avfallsdeponi, forbrenningsanlegg og biogassanlegg ikke innvirker på plassering i Rådalen/Hordnesskogen?

ROS-analyser (Risiko- og sårbarhetsanalyser) er ikke en del av KVU-prosessen. De vil bli utført som en del av detaljplanleggingen etter plan- og bygningsloven, som er neste trinn i planleggingen. For alle terminalalternativene er det forhold som må kartlegges mer detaljert. Deretter må kompenserende tiltak utarbeides. Utfordringene for de ulike terminalalternativene er forskjellige. For Rådal er det selvsagt forholdet til deponiene, mens for de andre alternativene er det særlig nærheten til bebyggelsen som vil ligge nær terminalen, som må analyseres.

Foreslår gods på Kokstad:

Spørsmål 7: Fana er et område der det er planlagt fortetning og byutvikling. Er det utredet konsekvenser for den totale byutviklingen i Bergen sør ved plassering av en eventuell godsterminal i Hordnesskogen?

Dette er behandlet i KVU-en og er Rådals svakeste punkt og Unnelands styrke. Det er viktig at godsterminalen kan planlegges for et langsiktig tidsperspektiv. Det betyr at det må tas aktive planmessige grep for å sikre industriområdet og etablere gode buffere mellom byen og terminalen. Det ligger imidlertid til rette for at dette er mulig. Arealet kan knapt brukes til byutvikling, Forbrenningsanlegget ligger som en effektiv barriere mot nord. Det er også andre forhold som gjør det mulig å etablere et velfungerende transportcluster i dette området. Men det krever aktive og tydelige grep i planprosessen.

På Unneland vil ikke dette være et problem. Utfordringen på Unneland er imidlertid mangelen på arealer for transportkrevende virksomheter, som vil gi spredt etablering mrd økt trafikk som resultat.

Spørsmål 8: Jernbaneverket har så langt hevdet at ingen hus går tapt ved alternativet Hordnesskogen/Rådal. Det er ikke korrekt. Minimum fem hus går tapt. Men den endelige lokaliseringen av terminalen er usikker, og kan føre til at atskillig flere hus går tapt. Dette er for usikkert, så Jernbaneverket må utrede dette bedre og gi bedre svar.

KVU-en er en utredning på overordnet nivå. Derfor kan det godt hende at også Rådalsalternativet medfører at boliger går tapt på Rådal. Imidlertid skiller dette alternativet seg klart fra de andre alternativene ved at det har "små" direkte konsekvenser for boliger. Mot 100 hus på Espeland og 40-50 hus på Unneland og Haukås, fremstår tilsvarende konsekvenser på Rådal som små. For den enkelte som rammes, er selvsagt konsekvensene betydelige. Men idag er det etablert gode prinsipper for erstatning hvis hus og eiendommer må erverves.

Frøy Gudbrandsen:

Les også

Bastarden godsterminalen

Avslutningsvis er det viktig å minne om at begrunnelsen for KVU-bestillingen som kom fra Samferdselsdepartementet er at kapasiteten på dagens godsterminal i Bergen er begrensende for videre vekst i godstransporten på Bergensbanen. Dagens terminal beslaglegger sentrumsnære arealer som er attraktive for byutviklingen i Bergen. Terminalen ligger dessuten i nær tilknytning til viktige kollektivknutepunkter, og er i så måte godt egnet for en byutvikling som bygger opp under målet om at veksten i persontransport i de store byene skal skje med kollektivtransport, sykkel og gange.

Dette vil være viktige hensyn når Samferdselsdepartementet skal vurdere langsiktig terminallokalisering i Bergensområdet.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

Smitte ved 19 skoler i Bergen: – Vi ser alvorlig på situasjonen

– Mange elever må være smittet før vi stenger helt ned, sier fylkesdirektør Bjørn Lyngedal.

LES SAKEN

Sakene flest leser nå

  1. Fire personer innlagt på Haukeland

  2. Tøffe tider i fødelandet tvang Arne Bergsvik og familien til å ta et drastisk valg

  3. Bli med inn i hulene på Kristianborg

  4. – Gamle Bergen er i ferd med å bli en kulturkatastrofe

  5. – I løpet av et minutt var min kjæreste ting tapt

  6. Han ble kåret til «Hordalands største talent». Nå har han en usikker fremtid i Brann.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg