Bent Høie er på feilspor

Jeg hadde håpet at han ville ta tak i sukkeret, men nei.

Publisert:

fedon.jpg Foto: Scanpix

Debattinnlegg

Fedon Lindberg
Lege og forfatter

Helseminister Bent Høie (H) har vært aktiv i forhold til kostholdets betydning for folkehelsen, og har tatt konkrete grep. Det er all grunn til å berømme ham for det. Først tok han initiativ til å samarbeide med matvarebransjen for å redusere salt i kosten. Selv om det kun er en mindre del av befolkningen som er såkalt «saltsensitiv» og dermed vil få betydelig effekt av en saltreduksjon, er det heller ingen som vil få noe positivt ut av et høyt saltinntak.

Det er relativt enkelt å oppnå saltreduksjon fordi det finnes andre og gunstige måter å kompensere for saltsmaken på. Matbransjen har svart positivt og er i full gang med å redusere salt gradvis i norskproduserte matvarer.

«Folk er mer bevisst på hvilken mat de får servert»:

Jeg hadde håpet at Bent Høie ville ta tak i sukker som neste trinn. Men, nei. Nå skal det brukes energi og ressurser på å redusere mettet fett i kosten fra 15 prosent til 10 prosent av inntatt energi. Jeg skal forklare hvorfor dette er et feilspor og ikke minst feil bruk av ressurser.

Det er full enighet blant fagfolk at vi rent ernæringsmessig og helsemessig ikke trenger tilsatt sukker i det hele tatt. Dagens inntak av sukker er fortsatt svært høyt, selv om det har vært en betydelig reduksjon de siste årene fra 45 kilo per nordmann i 2000 til 32 kg i 2013. God nok form til å yte maskimalt på jobben? Antagelig ikke:

Denne reduksjonen kom i all hovedsak som resultat av overgangen fra sukkerholdig brus/drikke til sukkerfrie alternativer. Norsk ernæringspolitisk mål har vært at tilsatt sukker ikke skal utgjøre mer enn 10 prosent av daglig energiinntak, tilsvarende 50 gram per dag eller i overkant av 18 kilo per nordmann på årsbasis.

WHO har nylig vedtatt å redusere målet for maksimalt tilsatt sukker i kosten til 5 prosent av daglig energiinntak. Det er ventet at norske myndigheter vil følge WHO-anbefalingen.

Vi er altså svært langt unna målet, og må mer enn halvere dagens sukkerforbruk. Det siste året fikk vi i Norge for første gang på 14 år en liten økning i sukkerinntaket som bør vekke bekymring. Tilsatt sukker er tomme kalorier, det belaster blodsukkeret mye, og er forbundet med økt risiko for en rekke helseproblemer inkludert tannråte, overvekt, type 2 diabetes og hjerte— og karsykdom med flere.

Nordmenn er Europas allergikere:

Les også

Typisk norsk: Allergi

Når man reduserer noe i kosten, øker som regel noe annet. Hva skal da erstatte sukkeret? Vi snakker om mange kilo sukker og kalorier som helst bør erstattes. I en ideell verden burde sukkeret bli erstattet med grønnsaker, men det er som å tro på julenissen.

Et mer realistisk scenario kunne være å erstatte en stor del av tilsatt sukker med ulike søtningsalternativer som ikke bidrar med kalorier eller blodsukkerbelastning, men som bidrar med volum og metthetseffekt – og samtidig skaper mer plass for grønnsaker i kosten.

Sunne sukkererstatninger finnes, men de er vesentlig dyrere enn sukker. Det finnes mange gode sukkererstatninger som kan brukes i alle tenkelige matvarer uten at det påvirker smak og konsistens. Skal dette skje må sukker bli vesentlig dyrere, og de sunne sukkeralternative vesentlig rimeligere.

Her kan både myndighetene (avgifter) og matvarebransjen (økt etterspørsel og distribusjon) spille en stor rolle. Det står ikke på befolkningens vilje. Healthmeal-undersøkelsen gjennomført av SIFO viser at 85 prosent av nordmenn ønsker å redusere sitt sukkerinntak.

Spiseforstyrrelser tar liv og krefter:

Les også

Kast badevekten!

Noe av det positive med de siste offisielle kostrådene fra 2011 er at de ble mer konkrete, og i større grad basert på matvarer, ikke på næringsstoffer og energiprosenter som tidligere. Folk spiser mat, ikke tall.

Arbeidsgruppen som utarbeidet kostrådene tok selv mange forbehold til resultatene i rapporten, og det er bra. Ingen har godt av skråsikkerhet i et fagområde som er såpass komplekst – og hvor det er store hull i den faglige dokumentasjonen. Dette er godt å huske på når vi nå anbefales å bruke krefter på å redusere mettet fett i kosten.

Det finnes nemlig ikke belegg i vitenskapelig forskning for å si at mettet fett øker risikoen for hjerte— og karsykdom, eller noen annen sykdom. Men mettet fett reduserer heller ikke risikoen slik andre næringsstoffer, fettyper og matvarer gjør.

Mettet fett er ingen matvare, men en samling av veldig mange ulike mettede fettsyrer som finnes i ulike mengder i ulike matvarer. Ingen matvare er bare mettet fett, og fettsyresammensetningen varierer sterkt. Ikke minst spiller resten av matvarenes sammensetning stor rolle i forhold til deres helseeffekter.

Les også

Hvorfor har vi et så anstrengt forhold til kroppen?

Når man spiser meieriprodukter spiser man ikke bare mettet fett. Da får man også i seg umettet fett, protein, kalsium og andre mineraler, ulike vitaminer – og i melk og yoghurt også karbohydrat (laktose).

Spiser man kjøtt får man en annen sammensetning av næringsstoffer. Enda viktigere er det å huske at matvarene er del av en større helhet, nemlig kostholdet. Det er middelhavskosten som gir de beste resultatene. Det er det samme som med musikk: Du får langt bedre lyd fra et orkester med en god dirigent enn fra enkeltinstrumenter.

Hele teorien bak en mulig sammenheng mellom mettet fett og hjertesykdom har vært basert på dets effekt på blodkolesterol og LDL-kolesterol. Det er kun tre av mange mettede fettsyrer som kan øke LDL-kolesterolet, men dette er ikke automatisk oversatt til økt risiko for hjerte— og karsykdom.

Andre mettede fettsyrer har alt fra nøytral til gunstig effekt på blodkolesterol. De tre potensielt problematiske mettede fettsyrene finnes også i helsegunstige matvarer, slik som olivenolje og nøtter, om enn i mindre mengde enn i fett fra meieri- og kjøttprodukter.

Hopp inn i bikini eller badebukse på kort varsel:

Les også

Slå et slag for Helårskroppen

Dersom man har som mål å redusere de kolesteroløkende og mettede fettsyrer i kroppen burde man heller fokusere på å redusere sukker og raske karbohydrater.

All overflødig karbohydrat blir nemlig omdannet i leveren vår til de tre «problematiske» fettsyrene. Spiser man derimot fettholdig mat, også fra meieri— og kjøttprodukter, får man et vidt spekter av fettsyrer. Både mettede, enumettede og flerumettede, og samtidig ofte protein – som i kombinasjon ikke har samme effekt på blodkolesterol.

Høyt LDL-blodkolesterol er statistisk forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom. Men ikke alt som øker LDL-kolesterolet øker også denne risikoen. Økt risiko kan man få av mange andre livsstilsfaktorer som røyking, mye stress, lite søvn, dårlig inneklima, forurenset luft, kronisk tannkjøttinfeksjon, forstyrret tarmflora, økt belastning med tungmetaller, og kvikksølv med mer.

Ikke minst sukker og raffinerte karbohydrater.

Unge jenter blogger om selvskading, sulting og selvmordsforsøk:

Etter hvert som forskere omsider begynte å undersøke om mettet fett faktisk øker risiko for hjertesykdom, og ikke om det bare øker blodkolesterolet, er den overraskende konklusjonen at mettet fett generelt verken øker eller reduserer slik risiko.

Total mengde fett er verken forbundet med økt helserisiko eller overvekt, sistnevnte er heller resultat av kronisk energiubalanse – ikke isolert av fett i kosten.

Dette underbygges av forsker Mente og hans medarbeidere fra Canada. De har gjort en systematiske gjennomgang av all forskning på årsakssammenhenger mellom kostholdsfaktorer og hjertesykdom som er publisert i legetidsskriftet Archives of Internal Medicine.

Jeg kan også vise til en annen viktig vitenskapelig publikasjon, fra forsker Patty Siri-Tarino og medarbeidere fra USA fra 2010. Heller ikke de fant noe holdepunkt for at mettet fett i kosten fører til økt risiko. Faktisk fant man 19 prosents risikoreduksjon for hjerneslag, men dette resultatet var ikke statistisk signifikant.

Rekker du frokost?

Les også

Alltid et snev av løgn i portrettintervju

De siste nordiske næringsstoffanbefalingene økte nylig den øvre grensen av ønsket energiinntak fra fett, og senket den nedre grensen for karbohydrat. Nettopp fordi det er forskning som knytter karbohydrater til helserisiko.

Det er stor faglig enighet om at kostholdets og matvarenes kvalitet betyr mer enn bestemte nivåer av enkelt-næringsstoffer.

Helseministeren skal nå i samarbeid med matvarebransjen få oss til å innta 3 prosent mindre energi fra mettet fett, fra 16 til 13 prosent. Det betyr 10 gram mindre smør daglig, men faktum er at vi kun spiser 8,2 gram per dag – noe som tilsvarer 3 kg årlig. Derimot spiser vi 32 kg sukker i året, som jo i meget stor grad omdannes til mettet fett i kroppen.

Ser vi på metaanalysen fra 2014 (Schwingshackl), viser den at økt inntak av olivenolje reduserer vår risiko for hjerte— og karsykdom. Andre studier viser at nøtter har en gunstig effekt. Når smør har en nøytral effekt, er det fornuftig å øke inntaket av olivenolje og nøtter.

Denne økningen bør skje på bekostning av sukker, raffinerte karbohydrater, og rødt kjøtt som vi spiser mye av. Ikke av smør, som vi uansett spiser lite av.

Bøndene har ingen grunn til å klage på butikkenes billige juleribbe:

Les også

Billig matmoralisme

Vi må bruke ressurser på å redusere sukker, ikke mettet fett.

Det virker også fornuftig å redusere inntaket av rødt kjøtt, men av andre årsaker (risiko for tykktarmskreft og miljøhensyn), ikke av hensyn til mettet fett – selv om det vil også medføre en reduksjon i mettet fett.

Konklusjonen min er at kostråd bør gå direkte på matvarer, ikke næringsstoffer.

Fettrike matvarer som olivenolje, nøtter, ost, yoghurt og smør kan vispise uten at de representerer problemer for hjertehelsen eller helsen generelt. Forutsatt at de er en del av et balansert kosthold som følger prinsippene bak den tradisjonelle middelhavskosten.

Interaktiv dukke:

Les også

Barbie hører deg

Meieriprodukter inkludert de fete variantene kan faktisk redusere risikoen for type 2 diabetes. Osteinntak er også forbundet med lavere risiko for hjertesykdom. Alt dette uavhengig av hva som skjer med blodkolesterolet.

Rødt kjøtt bearbeidet i form av pølser, salami, skinkepålegg og bacon bør vi begrense til maks 500 gram i uken, slik det offentlige kostrådet lyder. Uavhengig av fettet de inneholder.

Vi bør spise mer fisk og sjømat, hvitt kjøtt og vegetabilsk protein, som erstatning for rødt kjøtt. Variasjon i kostholdet er selve essensen. Vi spiser fortsatt store mengder sukker som vi vet er uheldig.

Å bruke krefter på en reduksjon i mettet fett er etter min mening et feilspor. Bruk energi og ressurser på det som virkelig teller: en betydelig reduksjon i tilsatt sukker!

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg