Pasienten er ikke et bortskjemt barn, Bleidvin

Det pasienter flest savner mest, er ikke flere undersøkelser. De savner bedre kommunikasjon med legen.

FEIL: Å gi syke mennesker raskere og mer forutsigbar behandling gjør ikke helsetjenesten til et kjøpesenter, skriver helseminister Bent Høie (H). Scanpix

Debattinnlegg

Bent Høie
Helse- og omsorgsminister (H)

Jeg er enig i at pasienten ikke er en kunde. Men pasienten er heller ikke et bortskjemt barn som skriker etter det dyreste leketøyet på øverste hylle.

I kronikken «Pasienten er ikkje ein kunde» synes legen Ingebjørn Bleidvin å mene at mitt prosjekt med å bygge pasientens helsetjeneste, i realiteten handler om å bygge et stort kjøpesenter der alle pasienter får alt de peker på. Og at legene er tause ekspeditører, som ikke kan gjøre annet enn å hente ned de dyreste lekene på øverste hylle og gi dem til kunder som skriker av frustrasjon hvis det ikke går fort nok.

Mens jeg teller kroner og stabler varer på kjøpesenteret, tar Bleidvin grep for å redde velferdsstaten. Han skriver at han bruker mye tid på å forklare pasienter hva de ikke kan få og hvorfor de ikke kan få det. Han skriver at leger ikke trenger å tenke på hva den enkelte pasient tror er best. Leger trenger bare å tenke på hva som faktisk er best. Det er dette som inntil nå har reddet situasjonen, hevder Bleidvin.

Han skriver ganske godt. Men budskapet er ganske trist. Og da sikter jeg ikke til fremstillingen av meg som kjøpesenterdirektør. Jeg sikter til måten han fremstiller både pasienter og leger. Pasientene blir omtalt som bortskjemte barn som vil ha alle typer undersøkelser, alle typer medisiner og alle typer behandling som er mulig å oppdrive.

Les også

Trude Basso: Hvis alle skal ha en pakke, ender vi der vi startet

Slik er det jo ikke. Erfaringer tyder på at pasienter som blir involvert i valg av behandling, slett ikke velger den mest inngripende formen. Det pasienter flest savner mest, er ikke flere undersøkelser og mer behandling. De savner mer informasjon og bedre kommunikasjon med legen.

Bleidvin forklarer pasientene sine mangt og mye. Men all erfaring viser at behandlingen blir best når legen og pasienten snakker sammen. Legen er ekspert på sykdommene og symptomene og har ansvaret for behandlingen. Men pasienten er ekspert på sin egen sykdom. For det er jo slik at pasienter opplever sykdom og symptomer på ulike måter. De mestrer sykdom på ulike måter. Derfor er det viktig at legen hører hva pasienten tror er best, før avgjørelsen om behandling blir tatt.

Jeg tror leger flest er enige i dette. Jeg tror at leger flest også er enige i at vi må tilrettelegge mer for det i den norske helsetjenesten.

Bleidvin hevder at fritt behandlingsvalg, pakkeforløp, flere rettigheter og bruk av private aktører legger opp til en kundetankegang. Han tar feil her også. Å gi syke mennesker raskere og mer forutsigbar behandling gjør ikke helsetjenesten til et kjøpesenter. Det gjør ikke leger til tause ekspeditører. Og det gjør slett ikke pasienter til bortskjemte barn.