I midten av drakampen

Nikolai (10) har klump i magen. Han kikker forsiktig bort på mamma da hun legger ned brevet på bordet.

Publisert: Publisert:

FORELDREKONFLIKTER: Vedvarende samarbeidsvansker og fiendtlige foreldre kan gi manglende emosjonell trygghet for barn, skriver kronikkforfatterne. Foto: SCANPIX

Debattinnlegg

Jan Stokkebekk
Stipendiat i familieterapi ved Bergen og omland familiekontor, Bufetat region vest

«Hvordan tror du at Nikolai har det nå?» spør familieterapeuten moren.

«Han er sikkert spent på om jeg…. Men jeg er ikke sint, Nikolai. Jeg er stolt av deg, for at du tør å si ifra. Jeg forstår nå at det er du som mener det og at det ikke er pappa.», svarer hun.

Nikolai har kvidd seg lenge til at mamma skal lese brevet, hvor han forteller at han er sint fordi hun sier stygge ting om pappa; at pappa har ødelagt livet hennes, og at han har satt Nikolai opp mot henne. Når mamma sier stygge ting om pappa eller påstår at pappa og Nikolai ikke bryr seg om henne, pleier han å stivne til. Han går vekk, låser seg inne på do, tar på hodetelefonen og stenger mammas vonde stemme ute.

Les også

Debatt: «Som skolelege i nær 40 år har det ikke vært vanskelig å se hvordan barn tar skade av foreldrekonflikter»

Nikolai har, som andre barn med skilte foreldre i konflikt, økt risiko for helsevansker og nedsatt livskvalitet. Av de om lag 20.000 foreldreparene som flytter fra hverandre årlig, så vurderer 10-15 prosent av foreldrene samarbeidet som konfliktfylt, fastlåst og/eller belastende flere år etter bruddet.

Vedvarende samarbeidsvansker er en risiko for barn utover belastingen av å se at det er konflikt mellom foreldrenene. Fiendtlige foreldre kan gi en negativ virkning på familiesystemet, med manglende emosjonell trygghet for barn og nedsatt kapasitet og fungering hos foreldre.

Pappaen til Nikolai bestilte meklingstime på familiekontoret. Han er bekymret for at det er noe som skjer hos mor som gjør at Nikolai er så innesluttet og lei seg. Da mekler foreslår ny meklingstime, sier mor at hun ikke orker, at hun blir uvel av å være i samme rom som far. Far rister oppgitt hodet: «Vi har vært i rettsak og i tre meklingsrunder, uten at noe er blitt bedre».

Mekling og rettsaker er ofte belastende for foreldre med omfattende samarbeidsvansker. Når en barnefordeling er sluttført, betyr ikke det nødvendigvis at samarbeidsklimaet blir bedre. De fleste hjelpetilbud er rettet mot foreldrene for å moderere risiko for barna, bedre samarbeidet og dempe konfliktnivået. Alle samarbeidsvansker lar seg ikke reparere, og for enkelte foreldrepar er målet om å bli et godt fungerende «foreldre-team» lite realistisk. Bak foreldenes motsetninger, sinne, frustrasjon og oppgitthet skjuler det seg ofte sterke behov som gir drivkraft til fastlåste sirkulære konfliktmønstre.

En av foreldrene er gjerne bekymret for barnet og har et ønske om svar eller å påvirke den andres foreldrepraksis, mens den andre ønsker å skjerme seg fra kritikk, anklager og devaluering. Jo mer en forelder unngår kontakt eller forsvarer seg, desto mer får den andre bekreftet sin uro og redsel, noe som gir økt behov for avklaringer og mer kraft til anklager. Barna kommer ofte i klem i drakampen mellom den «bekymrede» og den «anklagde» forelder. Når foreldrenes fiendskap kommer i forgrunnen, trenger barn ofte hjelp til å kjenne etter og sette ord på egne tanker, følelser og behov.

Les også

Skam og selvmordstanker preger foreldre: - Barna er ikke tjent med foreldre som har et konfliktfylt forhold til barnevernet.

Mange barn og foreldre har god livskvalitet til tross for konflikter og vedvarende samarbeidsvansker. Å være motstandsdyktig mot foreldrekonflikter omtales gjerne som resiliens. Trygg og emosjonelt tilstedeværende kontakt mellom barnet og mor eller far eller andre støttende voksne kan virke beskyttende.

Et repertoar av mestringsstrategier fremmer også beskyttelse hos barn og voksne. Det betyr ikke at barn er usårbare eller så beskyttet at vi ikke trenger å være påpasselig. Alle barn har godt av at foreldre reduserer konfliktnivået og eksponeringen av fiendtlighet seg imellom.

Enkelte familier trenger hjelp til å finne frem til ressurser og mestringsstrategier som virker for dem. Da gir det håp å vite at man kan få det det bra, selv om foreldre har samarbeidsvansker.

Familieterapitilbudet «Sterke barn i 2 hjem» ved Bergen og omland familiekontor er for barn mellom 9 – 18 år og deres skilte foreldre med en vedvarende (2 år eller mer) konfliktfylt, fastlåst og/eller belastende samarbeidsrelasjon - selv etter at mekling/rettssak er forsøkt. Tanken er at familier kan få et godt liv uten et tett og godt foreldresamarbeid. Et godt familieliv kan baseres på to selvstendige hushold, et såkalt parallelt foreldreskap, hvor foreldres kommunikasjon reduseres til et minimum.

Les også

Gruer ditt barn seg til ferien?

Foreldrene til Nikolai får anbefalt å ta kontakt med prosjektet ved familiekontoret. Mor ble umiddelbart positiv da hun fikk vite at hun kunne få hjelp med forholdet til Nikolai, uten at far ble involvert. Mekleren forklarer dem: «Om dere skal delta, må dere følge gjeldene barneavtale. Fokus blir å styrke Nikolai, om hvordan han forstår og mestrer familielivet, og hvordan hver av dere kan gi ham støtte og motvirke skader fra konflikten deres. Det vil også kreve at dere våger å være ’sårbar’, se på sider ved foreldreskapet deres som dere kan styrke, og sette ord på det som Nikolai kanskje synes er vanskelig hos hver enkelt av dere. Dere møter enten alene eller sammen med Nikolai, aldri sammen».

I prosjektet «Sterke barn i 2 hjem» fikk Nikolai styrke å si ifra. Da mor leste brevet, hjalp familieterapeuten med å se etter hva som skjedde i henne, og hvordan det var for Nikolai. I frykt for å miste ham, hørte hun ikke Nikolai - fokus var på redselen for at far dro i trådene. Hun var lettet over at hun nå fikk en ny sjanse til å lytte.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg