Skal vi sende soldater til fronten?

Jeg har noen spørsmål til dere som ivrer for å sende våpen til Ukraina.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I disse dager gis det inntrykk av at Ukraina er sivilisasjonens skjold. Dessverre er det motsatte riktig: Ukraina er stedet der sivilisasjonen vår har begynt å bryte sammen. Å oppholde seg ved fronten i en stillingskrig betyr å oppleve helvete på jord.

Krig er ikke en sivilisert måte å løse konflikter på. Krig er irrasjonell og uforutsigbar. Krig innebærer mengdevis med lik. Krig betyr at hundretusener av barn blir fratatt sine fedre.

Krig betyr voldtekt, sult, kulde, sykdom og død. Krig betyr at en hel generasjon blir påført traumer så alvorlige at det vil ta minst to til tre generasjoner å lege dem igjen. Krig er det verste som kan skje med et menneskelig samfunn. Krig er barbari.

Derfor er det skummelt at vår egen deltakelse i Nato-krigføringen i Ukraina blir rasjonalisert slik den gjør, som både fornuftig, moralsk riktig, kontrollerbar, og uten alternativer – nå også av flertallet av ledelsen innad i både SV og Rødt.

Dette skjer uten at mulige konsekvenser av den stadige opptrappingen av krigen, og Nato-alliansen sine bakenforliggende interesser og mål, blir diskutert i tilstrekkelig grad. Istedenfor blir vi foret med propaganda.

Mange skribenter i norsk media utmerker seg i propagandavirksomheten. Basert på et tilsynelatende uendelig repertoar av uholdbare og etisk tvilsomme historiske sammenlikninger, argumenterer man for et syn som enkelt fortalt er som følger: Russerne er fascister, situasjonen i dag er lik situasjonen i 1936/1939/1940-årene, og det eneste alternativet nå er en videre opptrapping av volden. Det er vanskelig å forstå at til og med historikere kan ha et instrumentelt forhold til historien.

Som tysker reagerer jeg også på hvordan man misbruker historiske fascistiske forbrytelser til å score poeng i debatten i dag. I Tyskland er det konsensus om at ofrenes lidelser ikke bør instrumentaliseres på denne måten.

Men det verste er hvordan propagandaen bidrar til at kritiske røster blir kneblet, fordi det fremstår som illegitimt å stille de store spørsmålene, som disse: Hva er våre krigsmål? Er det realistisk at en ved hjelp av å sende stadig tyngre våpen greier å presse Russland ut fra hele Ukraina, inkludert Krim?

Er det uproblematisk å mene at hundretusener av ukrainerne må være villige til å dø for disse målene? Er det bare den ukrainske regjeringen som kan mene noe om dette, eller har vi selv en plikt til å vurdere hvor mange menneskeliv vi mener at det er verdt å ofre?

Er det riktig at våpenleveransene vil bidra til å forkorte krigen og redde menneskeliv, eller er det ikke mer sannsynlig at de bidrar til en eskalering av voldsgraden og til en forlengelse? Hvorfor skjer det ingen forhandlinger nå? Dette er spørsmål som krigshisserne ikke har noe som helst svar på.

Les også

PST slo alarm om økt trussel mot norsk olje og gass i mars. Nå varsler regjeringen at beredskapen skjerpes.

Selv mener jeg at det er åpenbart at Putins regime, i sitt vanvidd, har løst en del problemer for amerikanerne. Ingen snakker lenger om at Nato er «hjernedød»; tvert imot står Nato mer samlet enn på lenge, og den amerikanske militære og ideologiske ledelsen er konsolidert.

Militærbudsjettene har est ut over alle proporsjoner, noe som kan bidra til at Nato vil stå sterkere i fremtidige konfrontasjoner med sin hovedmotstander, Kina. Nord Stream 2-rørledningen, som amerikanerne har bekjempet i årevis, er ryddet av veien, og europeerne er nødt til å kjøpe den skitne amerikanske skiferoljen.

For den amerikanske ledelsen er det ikke noe problem om denne krigen pågår en stund til; de tjener på den (akkurat som den norske olje- og våpenindustrien).

Å tro på at Nato og USA sin strategi i Ukraina motiveres av idealer basert på menneskerettighetene, frigjøringskamp og demokrati, er naivt. Det er tilstrekkelig å se på hva våre allierte i Tyrkia, Saudi-Arabia, Israel, og andre steder driver med, for å trekke denne konklusjonen.

Eller skal vi snart sende våpen til kurderne og palestinerne? Nei, det skal vi nok ikke. Det er ikke rart at Vesten anklages for dobbeltmoral.

Fra tidligere kriger vet vi at blodtåken og propagandaen på et tidspunkt kommer til å bryte sammen. Bakrusen vil komme, slik den alltid gjør. Noen i ledelsen til SV og Rødt vil beklage standpunktet de tok. Andre vil angre i sitt stille sinn. Men det vil ikke hjelpe, for da vil mange hundretusener av mennesker allerede være døde.

Vil Ukraina være helt fritt da? Vil russerne ha trukket seg ut av alle annekterte områder? Det kan vi håpe på, men det er antakelig ikke sannsynlig. Det vi vet med sikkerhet, er at Ukraina vil ligge i ruiner. Og hvis opptrappingen ukritisk fortsetter, er det fare for at både Europa og resten av verden går til grunne i et atomkrigsragnarok.

De som ivrer for å sende våpen, ser ikke ut til å bry seg om disse dilemmaene. Hos dem fremstår saken enkelt: Nå må ukrainerne vise heltemot, vi må støtte dem med våpen, og de må fortsette å dø.

Det er uforpliktende å oppfordre til heltemot på avstand, så mitt spørsmål til alle som så høylytt skriker etter flere våpen, er følgende: Når tar dere konsekvensen av egne ord og krever at det også sendes soldater? Og vil dere da selv dra til fronten for å risikere deres eget liv?

• Hva vil du skrive om? Send et innlegg til debatt@bt.no! Usikker på hvordan en gjør det? Se tips på denne siden.