Snakk med oss – og ikke bare når du vil klage!
Vi vil gjerne ha mer kontakt med passasjerene.
- Ørjan TakleBussjåfør, tillitsvalgt og klubbleder for Fellesforbundet.
Debatt
Ny skrivekonkurranse i BT: «Det ellevte bud»
Når vi bussjåfører tradisjonelt har begrunnet valg av yrke, så kommer det ofte tre viktige grunner:
- Vi liker selvsagt å kjøre stor bil, og gjerne på smale veier.
- Vi trives i miljøet på sjåførrommene.
- Og vi liker kontakten med passasjerene. Mange bussjåfører er sosiale personer. Mange har også godt humør.
Pandemien og tiltak som følge av pandemien har endret yrket. Ikke minst har vi mistet mye av kontakten med passasjerene våre. Den langvarige stengingen av fordøren har gitt passasjerene nye vaner. De bruker nye betalingsmetoder, og det er de færreste som nå betaler kontant på bussen. Heldigvis.
Bussjåfører har i flere tiår kjempet for en kontantfri arbeidshverdag. Noe som har vist seg veldig vanskelig å innfri. Men pandemien fikk satt fart i den prosessen. Det er vi bussjåfører glade for.
Baksiden av den medaljen er imidlertid at vi ikke lenger har den samme kontakten med passasjerene våre. De fleste setene i bussen nås også lettest fra bussens bakdør. Veien forbi sjåføren gjennom fordøren er blitt en omvei de fleste har valgt vekk.
Når vi hilser på de få som likevel kommer inn fordøren, så ser de fleste rart på oss. Som om de ikke hadde ventet at det skulle sitte en person der i det hele tatt. Noen river ut en øreplugg og hevder litt forurettet at de har betalt. Mange ser ikke på oss i det hele tatt. Men fortsatt er det noen som hilser hyggelig tilbake.
Så er det noen ytterst få som kommenterer det de har opplevd. Takker for en behagelig og kanskje også en sikker tur. Noen kommenterer kanskje utfordringene bussjåføren møter på turen, med rushtrafikk, glatt føre, andre trafikanters mange krumspring, smale veier, sterke vindkast eller hva det er som preger turen. Og det er hyggelig.
Det er kanskje det vi savner mest. For tro det eller ei, vi bussjåfører er omtrent som andre mennesker. Vi liker å bli sett.
Noen av oss har startet arbeidsdagen midt på natten for at du skal komme deg på arbeid i rett tid. Og veldig mange av oss får den tvilsomme gleden av å dele opp arbeidsdagen, slik at vi kan kjøre deg hjem igjen også, for deretter å avslutte arbeidsdagen når du er ferdig med middagen og kanskje også ettermiddagskaffen.
Noen av oss setter alt inn på at du skal få den beste bussturen noen gang. De gjør alt de kan for at du skal få en fantastisk opplevelse hver dag. Vi går gjerne gjennom bussen mellom hver tur for å fjerne boss og rette på setebelter, sånn at bussen skal være mest mulig innbydende til neste pulje passasjerer.
Da er det veldig tilfredsstillende om du som reiser med oss, ser oss. At du sier hei og kanskje takk for turen. Og dersom du synes sjåføren gjorde en god jobb, så vil vedkommende garantert sette pris på å høre det.
Sjåførene og Tide-sjefen ser en klar endring i hvordan vi bruker bussene
Nå har mange av oss en følelse av at de eneste gangene vi blir sett, er når det er mulig å påpeke noe negativt. Når vi kjører for tidlig eller for seint. Når vi ikke vil ha kioskmat inn på bussen. Når vi ikke oppdager folk på mørke holdeplasser, eller ikke registrerer at de vil være med akkurat vår buss, av alle linjene som trafikkerer samme holdeplassen. Når vi demper utagerende passasjerer. Eller når vi drikker vann fra en vinflaske.
Det gjør noe med oss sjåfører og yrket vårt, når den daglige kontakten med passasjerene forsvinner, og vi i hovedsak sitter igjen med den negative oppmerksomheten.
Selvsagt skal det påpekes når vi gjør dumme ting. Kanskje ikke med bilde i alle landets aviser. Men vi gjør mye bra også. Vi har mange tusen avganger i Vestland fylke hver dag – de fleste uten at det er noe å klage på. Og på de fleste turene sitter det en sjåfør i førerstolen. Førerløse bussturer hører enn så lenge til sjeldenhetene.
Det er ikke utenkelig at bussturen kan bli enda bedre for deg som passasjer også, dersom du føler deg sett av sjåføren. Kanskje er det en vinn-vinn-mulighet for oss alle om vi ser hverandre mer, og gir uttrykk for det. Slik kan vi kanskje få et varmere samfunn.
Kommer du til å hilse på bussjåføren etter å ha lest dette innlegget?
- Hva vil du skrive om? Send et innlegg til debatt@bt.no! Usikker på hvordan en gjør det? Se tips på denne siden.
