Vi må kunne bortvise elever som ikke oppfører seg

Den dårlige oppførselen deres smitter over på andre elever.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

• Hva vil du skrive om? Send et innlegg til debatt@bt.no! Usikker på hvordan en gjør det? Se tips på denne siden.

Negativ oppførsel har alltid utfordret lærere, men utviklingen i skolene i dag er urovekkende. Tidligere var det et mindretall av elevene som hadde utfordrende atferd. Nå er problemene økende.

Elevene kverulerer, diskuterer og svarer frekt. Snur du ryggen til, risikerer du at en elev klistrer et sanitetsbind i bakhodet ditt, eller du finner avføring malt på vegger og oversvømmelser på toalettene. Respekt og folkeskikk er på vei ut, hærverk og vold er på vei inn.

Vi lærer vår atferd gjennom å observere andre, ifølge psykologen Albert Bandura. Elever lærer dårlig oppførsel av hverandre, og det er stadig mer urovekkende atferd å «observasjonslære» for lærevillige elever. For ikke å glemme den tvilsomme opplæringen barn og unge får via sosiale medier.

Tendensen er at dårlige trender og negativ atferd eskalerer, alvorlighetsgraden øker – eksempelvis vold i skolene (over 20.000 meldinger om vold, trusler og krenkelser mot ansatte i norske skoler i fjor), og økning i skolevegrere.

Det finnes ikke vanskelige elever – bare elever som har det vanskelig. Dette er et viktig prinsipp for en god og inkluderende skole. Det skal være rom for sårbare elever og elever med spesielle behov, men det blir utfordrende når det blir normalisert med negativ atferd.

Flere elever tester grenser og tillater seg dårlig atferd, og det vi anser som «normalt», endrer seg – dessverre i gal retning. Når skoler blir en arena der elevene får opplæring i negativ sosial atferd, har det gått for langt.

Elevene gir hverandre opplæring i hvordan man mobber og ekskluderer, samt grundig innføring i snitchekulturen, der man blir utestengt fra fellesskapet hvis man sladrer. Det har aldri vært vanskeligere å balansere gruppepress med samfunnets krav og individuelle behov.

Økningen vi ser i psykisk uhelse, er ikke overraskende. En aksept for, og normalisering av, psykiske lidelser er samfunnet tjent med, men at elever med psykiske lidelser blir «normalisert» i skolen fordi flere er psykisk syke, er ikke bærekraftig. Skolen har blitt til en scene som hadde passet i «Fluenes herre», der overlevelse og rivalisering styrer de strandede skoleguttene i boken.

Én konsekvens mange lærere savner i skolen, er å kunne «bortvise» eller på enkelt vis å henvise elever som trenger mer oppfølging enn det er mulig å tilby i klasserom med 20–30 elever. Kan vi eventuelt tenke nytt rundt hva slags tilbud flere elever burde fått? Mindre klasser og flere lærere virker utopisk, men en økning i lærerressurser og å ha en skikkelig diskusjon om spesialskoler og alternative læringsarenaer, er på høy tid.

I mange tilfeller trenger elever også et behandlingstilbud. Den preventive effekten som oppstår når elever ser at dårlig atferd medfører konsekvenser, skal ikke undervurderes. Slik det er nå, ser det ut til at elever som ikke oppfører seg, kan gjøre som de vil. Og det som skjer, blir lite synlig for elevene rundt. Skoler trenger en reell mulighet til å gi elevene alternativ oppfølging som ikke innebærer årevis med venting i et allerede sprengt hjelpeapparat.

Les også

Forsker om økning i voldsmeldinger: – Vi må ta inn over oss at ikke alle er englebarn

Oppdragelsen og oppfølgingen av barna og elevene våre svikter på så mange nivåer. Kontakt mellom skole og hjem er mange ganger en lite virkningsfull konsekvens – elevene respekterer verken lærerne eller foreldrene. Det er alltid en årsak bak elevers atferd, bare synd at det er så vidt spekter av årsaker, og så mange barn som har det vanskelig. Oppgaven har blitt uoverkommelig, og det blir umulig med dagens ressurser å kunne vurdere hva atferden skyldes og gi riktig oppfølging. Skolene og foreldrene trenger hjelp til dette arbeidet.

Det som skulle være en enhetsskole med inkludering og nasjonalt samhold, har for mange blitt et skadelig fellesskap der negative elevkrefter rår. Det er en kjensgjerning at dårlig atferd sprer seg blant elever. Den som ikke ser dette, er svært heldig eller blind.

For ordens skyld: Jeg er en heldig lærer med utmerket syn, og jeg kjemper for at de fine elevene mine og skolen som helhet skal få det beste!

Intetsigende læreplaner, feilslåtte opplæringslover, manglende ressurser og et tungrodd og gammeldags skolesystem tilbyr ikke det beste for våre elever i dag.