Alle har telefon, men ingen vil snakke

Som jeg savner den gamle fasttelefonen!

Folk flest velger bort den gode samtalen og sender heller tekstmeldinger, skriver Gunhild Hofstad.
  • Gunhild Hofstad
    Bergen
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Før i tiden var det ikke noe problem å få tak i folk, og man fikk gjerne en hyggelig ekstrasamtale med et familiemedlem av vedkommende i tillegg.

Nå når vi alle skal være så tilgjengelige, så er vi alt annet enn det. Vi har lyden avslått eller lar være å svare fordi det ikke passer optimalt inn i tidsskjemaet vårt.

Jeg synder også selv mot mine egne idealer, men prøver å være tilgjengelig. Men tilgjengelig for hva? For den ene telefonen jeg får i uken?

Det kjennes tyngre og tyngre å bare ringe noen uten å sende SMS først, fordi man vet at sjansen for å bli avvist er stor. Noen sier at de «ikke orker» å snakke i telefonen.

Hvordan foretrekker du å bli kontaktet av venner og familie?

Mens jeg, jeg orker faktisk ikke å taste meldinger i hytt og ve! Likevel er det alltid jeg som må føye meg. Hvorfor foretrekker majoriteten av oss samtaler i skrift som kan trekke ut i både timer, dager og uker?

Nei, lenge leve den gode, gamle, håndgripelige telefonsamtalen! Hva med å gi et klippekort på telefonsamtaler i julegave, med masse smilefjes på, fantasifull innpakning og en god, hemmelighetsfull humring ved overleveringen?

Publisert: