Alle har telefon, men ingen vil snakke

Som jeg savner den gamle fasttelefonen!

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Før i tiden var det ikke noe problem å få tak i folk, og man fikk gjerne en hyggelig ekstrasamtale med et familiemedlem av vedkommende i tillegg.

Nå når vi alle skal være så tilgjengelige, så er vi alt annet enn det. Vi har lyden avslått eller lar være å svare fordi det ikke passer optimalt inn i tidsskjemaet vårt.

Jeg synder også selv mot mine egne idealer, men prøver å være tilgjengelig. Men tilgjengelig for hva? For den ene telefonen jeg får i uken?

Det kjennes tyngre og tyngre å bare ringe noen uten å sende SMS først, fordi man vet at sjansen for å bli avvist er stor. Noen sier at de «ikke orker» å snakke i telefonen.

Mens jeg, jeg orker faktisk ikke å taste meldinger i hytt og ve! Likevel er det alltid jeg som må føye meg. Hvorfor foretrekker majoriteten av oss samtaler i skrift som kan trekke ut i både timer, dager og uker?

Nei, lenge leve den gode, gamle, håndgripelige telefonsamtalen! Hva med å gi et klippekort på telefonsamtaler i julegave, med masse smilefjes på, fantasifull innpakning og en god, hemmelighetsfull humring ved overleveringen?