Festspillene er ikke samlende

Det er et mindretall som bruker det organiserte kulturlivet aktivt.

Det er store sosiale forskjeller i hvem som bruker kulturen, skriver innsenderen. Bildet er fra onsdagens festspillåpning i Bergen, med kulturminister Anette Trettebergstuen.
  • Andreas Roaldsnes
    Stipendiat ved Institutt for informasjon- og medievitenskap, UiB
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Festspillene er åpnet, og åpningstalene kunngjorde høytidelig kunsten og kulturens samlende kraft. Men kunsten samler ikke, den forsterker skillene mellom oss. Det må den norske kulturpolitikken ta innover seg.

I fjor holdt statsminister Jonas Gahr Støre en av talene da Festspillene i Bergen åpnet for 70. gang. I denne talen trakk han frem kultur som en brobygger mellom mennesker. Etter å ha slått fast at kulturen både samler oss i fellesskap og samtidig utfordrer oss til å tenke nytt, avslutter statsministeren med noe som minner mer om en trosbekjenning.

Festspillene i Bergen forvalter et slags fellesskap og Støre « ... tror på fellesskap (...) og kulturens rolle i å skape dem».

Denne kronikken handler verken om Jonas Gahr Støre eller Festspillene i Bergen. Daværende statsminister Erna Solberg åpnet Olavfest i 2021 med liknende talepunkter: «Kunst og kultur har alltid samlet oss».

Andreas Roaldsnes har forsket på bergensernes deltakelse i kulturlivet.

Beskjeden er klar: Kulturens kraft er enorm. Kultur beskytter samfunnet vårt mot ting som populisme, høyreekstremisme, rasisme, diskriminering, ensomhet og forskjellige former for dårlig helse.

Stortingsmeldingen «Kulturens kraft» kan fortelle at kultur er en nødvendighet for dannelse og et opplyst offentlig fellesskap – og at investering i kultur er en investering i demokrati.

Forestillingen om kulturens samlende kraft sitter dypt i oss. Jeg ba ChatGPT om å skrive en tale som skulle åpne en kulturfestival, og talen har de samme talepunktene som våre statsministre kom med (bortsett fra Støres flotte Nordahl Grieg-referanser).

Det er enorm kraft i kultur, men dersom man brukte noe av den empiriske forskningen på kulturdeltakelse i åpningstaler, så hadde den ivrige applausen stilnet på Torgallmenningen.

Det er store sosiale forskjeller i hvem som bruker kulturen, tross alle tiårene med forsøk på utjevning. Jeg forsker på barn og unges oppvekstvilkår i Bergen, og da spesielt på tilgangen til det organiserte kulturlivet.

Det er et mindretall som bruker det organiserte kulturlivet aktivt. Barnefamiliene som bruker det, har mange ressurser (høy utdanning, gode inntekter og status) og kommer gjerne fra familier med mange ressurser (igjen: høy utdanning, gode inntekter og status).

Statsminister Jonas Gahr Støre holdt tale under åpningen av fjorårets festspill.

Fra forskningen vet vi at kultur er med på å skape forskjeller. Når barna deltar i kunst- og kulturlivet, gjør de det bedre på skolen, tar oftere høyere utdannelse, får ettertraktede jobber (også bortetter og bortetter).

Sammenhengene er knyttet til sosial posisjon, men den helt konkrete rollen til kunst- og kulturdeltakelse er tydelig også når de andre sammenhengene er tatt høyde for.

Det er kraft i kultur. Bare ikke en vi liker å vedkjenne oss. Men er kunst og kultur samlende?

Les også

Slik blir festspillåpningen i år

Jeg spurte vel over 3000 foreldre i Barnefamiliepanelet, en panelundersøkelse administrert av Bergen kommune, om de kjente folk i ulike yrker fra renholdere til journalister.

Desto høyere utdanning, desto mer sannsynlig var det at de stort sett kjente mennesker i sosialt høyere lag.

Dersom foreldrene hadde videregående utdanning, kjente de først og fremst mennesker i tradisjonelle arbeiderklasseyrker. Utdanning og inntekt skilte ut hvem som kjente hvem, men utdanning og inntekt kunne i mindre grad forklare størrelsen og verdien på nettverkene.

Den viktigste faktoren for å forklare hvor sosialt verdifulle nettverk folk hadde, var i hvilken grad de deltok i det organiserte kulturlivet i Bergen.

Festspillene har fått støtte til å videreføre konseptet «Festallmenningen» med gratisarrangement på Torgallmenningen. Bildet er av John Nations i 2008.

For hver kulturinstitusjon foreldrene jeg spurte hadde besøkt, ble nettverkene større og større. Sannsynligheten for å kjenne mennesker i viktige posisjoner i samfunnet skjøt i været. Kulturdeltakerne kjente politikere, advokater, ledende byråkrater og journalister i de viktigste mediene i Bergen.

Den franske sosiologen Pierre Bourdieu skrev om sosiale nettverk at slike anledninger (som en kulturfestival) samler mennesker som er likest mulig hverandre, der vi kan anerkjenne andre og bli anerkjent.

Vi kan nikke til hverandre og si til oss selv: «Ja, klart er de her» (og underforstått: «Klart vi er her også»). Disse anledningene later hver gang til å være et heldig sammentreff, men i virkeligheten er regelmessigheten enorm.

Gruppetilhørighet skapes gjennom hva vi gjør sammen. Bergens viktigste kulturfestival er samlende, men samler ikke slik vi forestiller oss. Det er ikke broer vi kjenner igjen fra åpningstalene. Kulturen er selektivt samlende. Den er nok mer effektiv til å skille oss.

Les også

Festspillene skal bruke millioner på folkefest i sentrum

Kulturinstitusjonene i Bergen vet at kulturen ikke er samlende. Kulturinstitusjoner har vært under press i lang tid for å nå ut til flere enn det vanlige kulturpublikummet.

Likevel er det for enkelt å legge skylden ved kulturinstitusjonenes føtter, selv Festspillene, som er Bergens mektigste. Dette er et felles problem for kunst- og kulturinstitusjoner.

I dag ser lovverk og politiske vedtak kultur som et gode som alle skal ha tilgang til. Tilgangen til kulturlivet er et politisk ansvar. Heller enn et kulturliv som visker ut skillene mellom folk, har vi nå et kulturliv som forsterker dem.

Hvis vi skal få bukt med det, må vi først ta det inn over oss. Så må vi stake ut en ny kurs for kulturpolitikken. Derfor bør kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) bestille en ny offentlig utredning som tar disse momentene inn over seg. Kanskje kan kunst og kultur en dag være samlende?

Planlegger du å delta under Festspillene i år?

Publisert: