Seks ruspolitiske problemer

Hvis vi vil gi vår ungdom et godt og langt liv, kan vi begynne med å sørge for at ingen av dem blir ensomme og utestengte fra samfunnet.

FOREBYGGING: Forskning har vist at det er to forhold som har betydelig for økt livslengde. Den ene er å få være aktiv deltaker i samfunnet, det andre er at man har en eller flere gode venner, skriver Kari Lossius. Foto: Roar Christiansen

  • Kari Lossius
    Fagdirektør, Bergensklinikken
Publisert:

**Gjennom 21 år** har det Europeiske overvåkingssenteret for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA) levert årlige statusrapporter om det illegale rusmarkedet i Europa. Denne, og lignende rapporter, gir oss en mulighet til å se på hvilke ruspolitiske utfordringer vi står ovenfor i årene som kommer.

Kari Lossius Foto: BERGENS TIDENDE

I årets rapport peker de, ikke overraskende, på at heroin er fremdeles det mest utbredte illegale rusmiddelet blant rusmiddelavhengige i Europa. Populariteten er imidlertid dalende samtidig som brukergruppens alder er stigende. I relativ nær fremtid vil eldre rusmiddelavhengige med behov for pleie og omsorg kreve en betydelig innsats innen rus og kommunal eldreomsorg. Derfor er det gledelig å lese i BT at Landås Menighets Eldresenter har planer om en avdeling for eldre rusmiddelavhengige. Vi vil trenge mange slike avdelinger fremover. Den andre utfordringen som rapporten påpeker er endringene i det illegale rusmarkedet. Dagens marked er mer sammensatt enn tidligere og det tilbyr flere typer rusmidler. Mengden av syntetiske rusmidler øker parallelt med et større tilfang av legemidler som opiater og benzodiazepiner. Menyen er med andre ord utvidet.

Debatt:

Les også

Rusens generasjonskløft

Mens de mer tradisjonelle rusmidlene smugles inn fra Afrika, Asia og Sør Amerika, har vi fått en oppblomstring av nye syntetiske rusmidler som enten importeres fra Østen, eller de produseres i Europa nært brukerne, såkalt kortreist rus. Det er ikke vanskelig å forestille seg at Europa er et interessant og attraktivt produksjonsområde for kyniske profitører. Utgifter og stress reduseres når en slipper risikofylte transportetapper, plagsomme grensekontroller eller kostbare mellomledd. Det er betimelig å spørre om det mulig å nedkjempe profesjonelle, kreative, narkolangere som alltid ser ut til å ligge et hestehode foran oss? Uansett svar, i årene som kommer bør vi i enda større grad tilrettelegge for at mennesker med en illegal rusmiddelavhengighet får behandling ikke straff.

Tidligere rusmisbruker:

Les også

Jeg skulle så gjerne jobbet

Den tredje utfordringen er produksjonen av de nye syntetiske rusmidlene. Disse lages vanligvis av kjemiske stoff som brukes til helt lovlige formål, er relativt lett tilgjengelig og kan «kjøpes over disk». Kort sagt, produktet er enkelt å lage og lett å selge til en meget rimelig pris. Vi trenger ikke en «Nygårdspark» for å få tak i dop. Vi kan sitte hjemme i godstolen, bestille ønsket rusmiddel over nettet, og vente på at det dumper ned i postkassen vår i små fargerike poser som til forveksling ligner blomsterfrø eller godteri.

Den fjerde utfordringen er ingrediensene i de ulike produktene. Selv om illegale syntetiske rusmidler lages av kjente kjemikalier, kjenner vanligvis verken brukerne eller hjelpeapparatet til den kjemiske sammensetningen i det aktuelle stoffet. Hva er virkningene eller bivirkningene, kan det utløse overdoser, har vi motgift, hvor skadelig er rusmiddelet på kort og lang sikt, er det iblandet rottegift, og hvor rent / urent er det?

En ungarsk kollega fortalte om et nytt syntetisk rusmiddel fra sitt hjemland. Stoffet ga rask avhengighet og hadde rask halveringstid, dvs. virkningen gikk fort ut av kroppen. Flere brukere opplyste at de måtte innta rusmiddelet over 20 ganger hver dag. Dette medførte at dagene kun gikk med til en kontinuerlig jakt etter rus. Ukjente rusmidler gir oss også utfordringer i det forebyggende arbeidet. Hvordan skal vi for eksempel sikre saklig informasjon til unge om skadevirkninger når vi, de voksne, ikke har tilstrekkelig kunnskap om det vi skal snakke om? Og hvordan skal vi forholde oss når unge via nettet vet mer om stoffet de putter i seg, enn det vi «ekspertene» gjør?

Den femte utfordringen er at rusmiddelavhengighet er en potensiell dødelig lidelse. I 2014 døde 6800 mennesker i Europa av en overdose av heroin, eller tilsvarende rusmiddel. De nordeuropeiske landene topper overdosestatistikken med Estland på første og Sverige på andre plass. Norge ligger langt oppe på statistikken med rundt 260 dødsfall hvert år.

Nå åpner Bergen snart sitt første sprøyterom. Dette er bra. Tilbudet har vært etterlyst av fagfolk i årevis. I fremtiden er det viktig at helsemyndighetene snur seg mye raskere rundt og realiserer tiltak som redder liv og helse. Brukergrupper og fagfolk har i mange år påpekt behovet for økt satsing innen bolig, arbeid, behandling og ettervern. Det er bare å sette i gang.

Debatt:

Les også

Risikofri rusbruk finnes ikke

Den sjette utfordringen er å tenke fremtid. Hva må til for at unge mennesker kan få leve livene sine uten å utvikle en eller annen form for alvorlig avhengighet? Og hvordan skal vi hjelpe de som allerede sliter med en avhengighet. Forebygging av rusproblemer handler sjeldent om rus, og god rusbehandling er mye mer enn behandling av en ruslidelse. Felles for gode tiltak er at de fokuserer på inkludering og at vi alle har et grunnleggende behov for å få delta i et fellesskap.

Forskning har vist at det er to forhold som har betydelig for økt livslengde. Den ene er å få være aktiv deltaker i samfunnet, det andre er at man har en, det er nok, eller noen gode venner. Ensomhet og utestengelse med andre ord livsfarlig. Med dette som utgangspunkt vet vi kanskje allerede mye om hvordan vi bør møte noen av fremtidens utfordringer.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg