Ser du ikke at det haster, Brende?

Regjeringen har en absurd tolkning av atomforliket.

Publisert: Publisert:

BØR STEMME JA: Hvorfor har utenriksminister Børge Brende så vanskelig for å finne mot til å stemme ja til en resolusjon i FN, spør Per Nergaard. Foto: Scanpix

Debattinnlegg

Per Nergaard
Generalsekretær i Norsk Folkehjelp

Forslaget om å starte forhandlinger i 2017 om en ny avtale som forbyr atomvåpen, er uten tvil det viktigste årets generalforsamling i FN skal ta stilling til. Trolig blir resolusjonen vedtatt med overveldende flertall.

I Norge har regjeringen hatt bemerkelsesverdig vanskelig for å ta inn over seg at stortingsflertallet vil at Norge skal være blant landene som påtar seg en aktiv pådriverrolle i kampen for et forbud mot atomvåpen.

Uroen rundt dette på Stortinget endte i april med det såkalte atomforliket. Forliket omfattet et enstemmig stortingsvedtak som ba regjeringen om å arbeide for et rettslig bindende rammeverk for å sikre målet om en verden fri for atomvåpen, samt et enda tydeligere oppdrag fra stortingsflertallet om å jobbe for et forbud.

Les også

John Gunnar Mæland: Krigen som kan legge jorden øde

Så langt så godt. Regjeringen har imidlertid i FN i år sluttet seg til et lite mindretall av land som kaller seg Broadly Likeminded Group, og som arbeider aktivt mot oppstart av forhandlinger om et atomvåpenforbud. Til sammenligning har noen andre NATO-land som Danmark og Island ikke vært del av denne gruppen.

Regjeringen forsvarer sine handlinger med en kronologisk og absurd tolkning av atomforliket. Den mener åpenbart at forliket ikke forplikter den til å arbeide for et rettslig bindende rammeverk for å sikre en verden fri for atomvåpen før etter at en slik verden allerede er blitt en realitet eller er nær ved å bli det. En slik tolkning betyr i så fall at Stortinget har gitt et oppdrag til fremtidige generasjoner. Derfor må Stortingets flertall nå klargjøre at riktig adressat var dagens regjering.

Vi må kunne forvente at enstemmige vedtak i Stortinget behandles med respekt. La det ikke bli på dette Stortingets vakt at det settes en presedens for noe annet. Våre demokratiske verdier står på spill, og det i en sak som dreier seg om intet mindre enn en global, eksistensiell og overhengende trussel.

Vi vet at et nytt kjernefysisk våpenkappløp er underveis. Vi vet at faren for bruk av atomvåpen i dag anses som større enn under den kalde krigen. Vi vet også at om mindre enn én prosent av verdens atomvåpen blir brukt, så vil klimaet forstyrres i så stor grad at det vil forårsake en sultkatastrofe som kan ta livet av to milliarder mennesker. Flyktningestrømmene som kan forårsakes av detonasjoner av ett eller flere atomvåpen, vil langt overgå det vi i dag ser på som utfordrende.

Hvorfor ser ikke utenriksminister Børge Brende at det haster? Hvorfor har han – til og med med et enstemmig stortingsvedtak i ryggen – så vanskelig for å finne mot til å stemme ja til en resolusjon i FN om at det skal startes opp forbudsforhandlinger?

NATO er ikke unnskyldning god nok, for lojalitet til NATO betyr ikke at vi ikke kan gjøre våre egne vurderinger av hva slags våpen som bør tillates under folkeretten. NATO-land har full anledning til å stemme for FN-resolusjoner mot atomvåpen.

Les også

Frank Rossavik: «Vesten og Russland er splittet. Snart kan også Vesten være splittet.»

Brende mener at et forbud mot atomvåpen må komme som en av de siste komponentene i nedrustningsarkitekturen, det vil si først når alle eller nesten alle atomvåpen er rustet ned. Han mener altså - som USA og Russland - at atomvåpen skal fortsette å være lovlige våpen i all overskuelig fremtid. Helt til vi får global fred som på magisk vis har oppstått, og som gjør det mulig for atomvåpenstatene å kvitte seg med sine arsenaler. Det er en resignert og risikabel tilnærming. Målet med et forbud mot atomvåpen er jo nettopp å skape forutsetninger for nedrustning, og dermed for fred. Internasjonale lover – og lover i samfunnet generelt – blir vedtatt for å endre en faktisk situasjon, ikke for å bekrefte at et problem har blitt løst.

Alle andre våpenforbud i folkeretten, for eksempel forbudene mot kjemiske og biologiske våpen, er kommet på plass mens våpnene vitterlig fortsatt eksisterer og potensielt kan brukes. Forbudene har likevel vært uunnværlige juridiske og politiske verktøy i en kontinuerlig prosess for å styrke normen mot bruk, hindre spredning og påskynde nedrustning. Ønsker man et rettslig bindende rammeverk for å sikre en verden fri for atomvåpen, kan man ikke sette seg ned og vente på godvær, da må man være villig til å gå foran og etablere dette rammeverket. Det er det flertallet i FN nå endelig gjør.

Atomvåpenstatene hevder at de støtter alle de multilaterale prosessene for kjernefysisk nedrustning og ikkespredning, men sannheten er at de har blokkert og undergravd disse prosessene i årevis. Derfor har det store flertallet av verdens stater innsett at den beste muligheten de har til å redusere den overhengende atomfaren, er å ta styring i en forbudsprosess.

Forbudet vil styrke den internasjonale normen mot atomvåpen, og gi ny kontekst og retning til det vanskelige arbeidet med ikkespredning og nedrustning. Hvis noen eller alle atomvåpenstater nekter å bli med på forhandlingene, vil målet selvfølgelig være å få dem til å slutte seg til forbudsavtalen etter hvert som de klarer å komme til enighet om balansert nedrustning. Forbudet er bare ett av mange skritt vi må ta for å oppnå og bevare en verden uten atomvåpen, og en rekke nedrustningsavtaler vil måtte komme i tillegg. til forbudet.

En verden uten atomvåpen krever modig og vedvarende innsats. FNs forhandlinger om et forbud er ikke den hele og fulle løsningen, men det blir et avgjørende bidrag. Våre folkevalgte har foran seg en kamp som jeg ikke vil nøle med å kalle livsviktig. Kampen handler om hvorvidt Norge skal stemme ja i FNs generalforsamling og delta i FN-forhandlingene om et forbud mot atomvåpen neste år, eller om vi skal gjøre som atomvåpenstatene ønsker, og boikotte dem.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg