Vi trenger mer trening på bakken

Investeringene går ikke til øving av soldater som står fremst i skuddlinjen, men til nye dyre fly og båter.

Publisert Publisert

SKAL BESKYTTE: I en tenkt terrorsituasjon er det jo nettopp Heimevernet som har til oppgave å beskytte viktige samfunnsinstitusjoner og installasjoner, skriver innsender. Foto: Scanpix

Debattinnlegg

  • Chris Hagen Magnussen
    HV-mann og student ved UiB
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Statsminister Erna Solberg (H) hevder i en kronikk i BT 9. desember at regjeringens vedtatte langtidsplan for forsvaret skal gi både økt kampkraft og økt bærekraft – en historisk satsing, hevdes det. Heimevernet skal i likhet med store deler av beredskapsapparatet styrkes, og øvingsaktiviteten skal økes.

Samtidig er den reelle situasjonen at regjeringen Solberg i sin langtidsplan foreslår å redusere forsvarsgreinen fra 42.000 soldater til 35.000 soldater og legge ned Sjøheimevernet samt Heimevernets befalsskole. Innkjøp av strategiske kapasiteter som kampfly, ubåter og overvåkingsfly skal sikre at vi fortsatt skal kunne leve i fred i fremtidens Norge. Men øker vi virkelig forsvarsevnen i den nye langtidsplanen, eller risikerer vi å ha kampfly i luften uten å ha lokalkjente ører og føtter på bakken som vet hvor skoen trykker?

I etterkant av det største terroranslaget mot Norge i moderne tid, kom Gjørvkommisjonen med knusende kritikk av sentrale myndigheters terrorberedskap, eller mangel på sådan. En av kommisjonens konklusjoner var at myndighetenes ansvar for å beskytte sine borgere sviktet, og at flere sikrings- og beredskapstiltak vil vanskeliggjøre nye angrep.

Rapporten tegnet et bilde av en samfunnsberedskap med stort forbedringspotensial som det akutt hastet med å forbedre. Men mye tyder på at vi fremdeles, fire år etter, har en lang vei å gå. Tidligere i år slo Riksrevisjonen fast at Norge fremdeles ikke har god nok terrorsikring av offentlige bygg, og at «Forsvaret ikke vil være i stand til å gi viktige objekter god nok beskyttelse og sikring i en trusselsituasjon».

Les også

Politiet og forsvaret krangler - må dele opp terrorøvelse

Da Etteretningstjenesten la frem sin årlige FOKUS-rapport tidligere i år, innledet forsvarsminister Ine Søreide Eriksen (H) med å slå fast at «den stabiliteten vi er vant til, kan vi ikke lenger ta for gitt». Samme sted slo E-tjenestens sjef, generalløytnant Morten Haga Lunde, fast at russisk og kinesisk etterretning er en økende trussel mot Norge. PST sin trusselvurdering for 2016 tegnet et lignende bilde ved å hevde at russisk spionasje har størst skadepotensial, og ekstrem islamisme er den største terrortrusselen.

Med økende terrortrussel, omfattende spionasje fra fremmede makter og advarsler om at samfunnsberedskapen fremdeles ikke er tilfredsstillende nok, er det uforståelig at regjeringen mener en nedbygging av Forsvaret generelt og Heimevernet spesielt skal gjøre oss bedre rustet til å løse disse utfordringene. I en tenkt terrorsituasjon er det jo nettopp Heimevernet som har til oppgave å beskytte viktige samfunnsinstitusjoner og installasjoner. Behovet for det så vi senest i dagene etter 22. juli, da styrker fra Garden og Heimevernet bidro til å vokte viktige samfunnsinstitusjoner i hovedstaden.

Og hva gjelder spionasje: Blir regjeringens forslag om å avvikle Sjøheimevernet vedtatt, vil store deler av norskekysten være totalt uten fast militær tilstedeværelse. Et av de fremste tiltak for å oppdage og avverge spionasje er jo nettopp at en er til stede for å avskrekke og for å overvåke. Bedre teknologi, for eksempel i form av fly, vil kanskje kunne supplere og forbedre muligheten til å bekjempe dette. Men uten lokalkjente ører, øyne og føtter på bakken, vil det være mindre verdt.

I 2015 hadde litt over halvparten av soldatene i Heimevernets områdestruktur under en ukes trening. Mesteparten av de økte bevilgningene de neste 20 årene vil gå til finansiering av de nevnte strategiske kapasiteter. Det er derfor lite sannsynlig at dette vil bety noen drastisk økning i treningsdøgn for den vanlige heimevernssoldat.

Les også

Haakonsvern styrkes, Forsvaret må spare

Skal vi ta forsvarsministeren på ordet, at vi ikke lenger kan ta stabiliteten vi er vant til for gitt, ville vel det mest naturlige være å få mest mulig forutsigbarhet i det vi faktisk rår over, slik som egne lokalkjente styrker. Dette står i kontrast til hva regjeringen faktisk ønsker å gjøre: 300 fast stasjonerte amerikanske soldater på Værnes og 7000 færre soldater i Heimevernet. I stedet vil regjeringen gjøre oss avhengig av eksterne styrkebidrag, ved å tegne en midlertidig ettårs avtale med amerikanske myndigheter.

Interessant nok hevder statsministeren at dette ikke gjør oss mer avhengig Nato, hun kan ikke engang forstå logikken i at, etter regjeringens syn, et styrket forsvar skal gjøre oss mer avhengig. For det første kan en jo spørre seg: Gir den nylige vedtatte langtidsplanen Norge et styrket forsvar? I kroner og øre gjør det kanskje det, men det som betyr noe er vel hvor mye sikkerhet vi får for disse kronene. Investeringene går ikke til øving av soldater som står fremst i skuddlinjen hvis det utenkelige inntreffer, men til nye dyre fly og båter. At vi i tillegg føler behov for et eksternt fast stasjonært styrkebidrag i nord, tegner vel heller ikke akkurat bilde av «et styrket forsvar», slik statsministeren hevder, tvert om.

Vi kan bare håpe at Norge unngår å havne i krise, eller enda verre, krig.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. En langtidsplan uten kystforsvar

  2. Forsvarssjefen om Regjeringens langtidsplan: Bra, men de tar større risiko enn jeg ønsket

  3. Fagforeningene varsler «kamp på alle fronter» mot oppsigelser i Forsvaret

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg
  1. Heimevernet
  2. Etterretning
  3. 22. juli
  4. Trening
  5. PST