Thailand vil aldri bli det samme

Torsdag i forrige uke tok generalene i Thailand makten gjennom et nytt militærkupp. I morgentimene rapporterte en av mine thailandske kontakter at ti soldater hadde raidet huset deres, i et forsøk på å anholde familien.

Publisert: Publisert:

KUPP: Militæret i Thailand tok makten i et ublodig kupp torsdag forrige uke, etter flere måneders sterk politisk uro. Foto: Reuters

Debattinnlegg

Håvard Simensen
skribent

Faren hadde jobbet for det som var den folkevalgte regjeringen. Han var allerede arrestert. Men de andre medlemmene av familien hadde blitt tipset og flyktet. Også andre familiemedlemmer har blitt hentet av militæret: Faforeningsmannen Somyot Phueksakasemsuk soner en dom på 11 år for majestetsfornærmelse. Søndag ble hans kone og sønn arrestert av soldater. Det er uvisst hvor de i dag befinner seg. Kuppmakernes taktikk er å forfølge de som kan tenkes å motsette seg militæret, for å være på den sikre siden. Generalene skjønner at de ikke har legitimitet. De kan bare kan bare styre gjennom trusler.

Les også

Nok et kupp

Sist gang militæret grep inn i Thailands politiske konflikt var 19. mai 2010, på ordre av daværende visestatsminister Suthep Thaugsuban og statsminister Abhisit Vejjajiva. Soldater med skarpladde våpen gikk inn i sentrumsområder i Bangkok sentrum for å spre rødskjorte-demonstrantene som hadde paralysert hovedstaden i fire uker i strekk. Rødskjortene hadde krevd at det måtte skrives ut frie valg. Deres to siste statsministre, Samak Sundaravej og Somchai Wongsawat, hadde begge blitt tvunget til å gå av etter tvilsomme domstolsavgjørelser. Regjeringen til Abhisit Vejjajiva ville ikke gi etter for rødskjortenes krav. Militæret kom til deres unnsetning, slik de gjorde også denne uken, hvor Suthep og Abhisit fikk lønn for et halvår med gatedemonstrasjoner mot regjeringen til Yingluck Shinawatra.

Skuddvekslinger og fredssang

Over nitti mennesker ble drept i morgentimene 19. mai 2010. De var demonstranter, soldater, sykepleiere og journalister. Da rødskjortene flyktet, satte de fyr på sine forskansninger. Røyken fra de brennende barrikadene la seg over Bangkok, som et mørkt omen. Hele kvelden hørtes det skuddvekslinger i nabolaget jeg bodde i, på tross av at hæren hadde annonsert portforbud fra klokken åtte den kvelden. Fjernsynskanalene erstattet sine normale sendinger med musikkvideoer produsert av militæret. Spesielt én video ble spilt om og om igjen, en kavalkade med av de siste ukers uroligheter i slow-motion, akkompagnert av fredssangen Imagine .

Vold i harmoniens navn

Den dag i dag greier jeg ikke å høre John Lennons sang uten å få en snikende følelse av uro. Sangens naive strofer, som ber lytteren forestille seg en verden uten religiøs konflikt, uten vold og grådighet, minner meg hver gang om det thailandske militærets hardhendte knusing av rødskjortene. Når militæret tyr til vold mot sin egen befolkning, gjøres det selvsagt i den nasjonale harmoniens navn. Det thailandske idealsamfunnet til militærjuntaens National Peace and Order Maintaining Council er slik som beskrevet i John Lennons Imagine. Problemet er at det må væpnede soldater til for å realisere drømmen, en tilbakevending til et slags tradisjonelt idealsamfunn.

En slik tilbakevending virker ikke lenger mulig. Hva har skjedd? Thaienes gjestfrihet gjør landet til verdens mest yndede reisemål. Mildhet, vennlighet og høflighet har lenge vært ansett som tradisjonelle, kulturelle verdier. I tillegg har landet lenge vært et sterkt hierarkisk samfunn, hvor ærefrykt og underdanighet overfor autoriteter har vært en verdi – i samlebetegnelse kalt kreng jai . De siste tiårs rivende økonomiske og sosiale omveltninger har utfordret disse verdiene, i en prosess som har sammenfalt med demokratiets inntog.

Ytringsfrihet — en forutsetning

Etter de tradisjonelle normene ble det for eksempel ansett som dårlig oppførsel å direkte motsi noen. Eldre skulle alltid møte respekt. Det var ufint å ta til motmæle en kvinne i det offentlige rom. De samme verdiene som gjør landet til et yndet turistmål, er de samme verdiene som gjør det så vanskelig for folkestyre å slå rot. Da Yingluck selv ble utfordret til å debattere sin motkandidat ansikt til ansikt i valgkampen i 2011, avslo hun. Men demokrati handler jo nettopp om å løse konflikter gjennom debatt, frie valg og kompromiss. Ytringsfrihet er en forutsetning for dette, fordi det man snakker om, bare blir pjatt dersom de virkelige stridsemnene forblir tabu. Mens man tidligere ble opplært til å akseptere kortene man hadde fått utdelt i livet, har demokratiske prinsipper etter hvert sneket seg inn: Hver person har én stemme. Alle skal ha rett til å ytre seg fritt.

Les også

- Jeg har holdt meg inne siden kuppet

Problemet i Thailand har vært at man har ønsket å fremstå som et demokratisk samfunn, samtidig som at normene som er et vilkår for at et folkestyre skal fungere står i strid med tradisjonelle verdier. Dersom man ikke en gang har lov til å kritisere de mektigste institusjonene i et land, slik som militæret og monarkiet, vil maktkampen mellom de ulike fraksjonene flyttes fra møterommene til gatene. I stedet for å bli enige om veien fremover for samfunnet gjennom en opplyst debatt og påfølgende frie valg som de politiske partiene respekterer utfallet av, vil kursen avgjøres av press bak kulissene, juridiske bakholdsangrep og sammenstøt mellom demonstranter – slik vi har sett i de siste månedenes politiske dragkamp.

for ambisiøst

Gang på gang har vi sett at den politiske polariseringen i Thailand ikke har greid å holde seg innenfor den demokratiske arena. Grunnloven som de militære kuppmakerne fra 2006 tegnet opp, påla for eksempel borgerne å tilbe kongehuset. Men i vårt tid er for ambisiøst å grunnlovsfeste hva folk skal tilbe. Mange thaier ønsker rett og slett å ha mulighet til å ha en åpen debatt om kongehusets rolle. De har sagt sin mening. Men flere av disse fritenkerne har blitt anmeldt, tiltalt og sperret inne i overfylte fengsler, med opptil femti mann på hver celle. Hele tiden har elitene, juristene og rojalistene sagt at dette har vært nødvendig for å beskytte thaienes følelser for sitt elskede monark. Thailandsk høyesterett skrev i en dom fra 2012 at ytringer som fornærmer kongehuset «knuser hjertene til det thailandske folket».

Opphøyd monarki

Fra 2006 til 2009 var det i snitt 191 rettssaker om majestetsfornærmelser hvert år. Thaienes manglende ytringsfrihet var en viktig årsak til at stiftelsen Freedom House justerte ned Thailands rangering fra et land som var «fritt» til «delvis fritt» i 2010. De barrikadene som reises i gatene, kunne ha vært unngått dersom man ikke hadde presset en knebel ned i halsen på folk til å begynne med. Et talende bilde på monarkiets opphøyde posisjon er pressebildet av tidligere statsminister Yingluck som kneler foran prinsesse Sirindhorn i 2011. Kort tid etterpå, i en tale i Mongolia, snakket Yingluck kryptisk om enkelte krefter som ønsket å stagge folkestyret i Thailand. Talen ledet til at hun ble beskyldt for ikke å vise nok respekt for landets «far», Kong Bhumibol.

I det stille har selv enkelte rojalister innsett at tilbedelsen av monarkiet har gått for langt. De strenge lovene mot majestetsfornærmelse virker mot sin hensikt: Dommene har bidratt til at monarkiet nå er trukket inn i en ladet politisk konflikt – på de mest autoritære kreftenes side. Dette finner man blant annet spor av i de bekymrede depesjéene fra den amerikanske ambassaden i Bangkok som ble offentliggjort av WikiLeaks. Amerikanske diplomater hadde blitt oppsøkt av moderate rojalister som reagerte på de strenge straffene for majestetsfornærmelse: «En hardhendt undertrykking av de som kritiserer kongehuset kan virke mot sin hensikt. Stille misnøye mot enkelte av de kongeliges smakløse oppførsel kan lede til at folk stiller spørsmål ved monarkiets berettigelse etter den høyt elskede Kong Bhumibol bortgang.»

En kulturell omveltning

De kongeliges egne handlinger har ikke alltid hjulpet. Forrige ukes kupp har allerede blitt godkjent av slottet, ifølge thailandske medier. Samme kveld som forrige militærkupp, i 2006, ga kongen og dronningen personlig audiens til juntaen. En kvinnelig demonstrant fra de rojalistiske gulskjortene døde under sammenstøt med opprørspoliti ved parlamentet 7. oktober 2008. Dronningen valgte å stille opp på hennes begravelse. Hun stilte ikke opp i begravelsen til noen av rødskjortene som ble drept i Bangkok i mai 2010. I et land som noen ganger fremstår som lovløst, og som nå er et militærdiktatur, har det vært anstendigheten til folk flest som har holdt samfunnet oppe. Jo mer makt og penger man har i Thailand, jo mer ufyselig har man en tendens til å være. I knapt noe annet land i verden finnes det en mer grotesk elite. Tjenestefolk, fruktselgere, rengjøringsarbeidere, sjåfører, lærere og sykepleiere har i det stille tatt til seg nye normer. De har blitt beriket av økonomisk utvikling og bemyndighet av demokrati. Det skjer en kulturell omveltning. Landet vil aldri igjen bli det samme.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg