En storm av kritikk

DEBATT: Vi har møtt hatefulle, kritiske og seksuelt trakasserende reaksjoner etter å ha ytret oss mot kriminelle handlinger.

MOT VOLD: Å ikke gi beskjed om dette er å ikke være medmenneskelig. Silje Katrine Robinson

  • Synnøve Fluge
    Møhlenpris-beboer og SV-medlem

Som en av initiativtakerne til demonstrasjonen mot vold i Nygårdsparken mandag 24.juni, føler jeg igjen for å ta til orde for all den kritikken vi blir møtt med fra ulikt hold i forbindelse med denne markeringen. Denne gangen er det Fett— redaktør Hilde Sofie Pettersen (BT 25.06). Som overskriften peker på, så mener hun at vi blander kortene i denne saken. Hun spør «hva har narkomane med voldtekt å gjøre?»

Hun mener å finne en mangel på medmenneskelighet ved å gjennomføre demonstrasjonen på den måten vi gjør ved å gå fra nedre del av parken gjennom høydedraget hvor narkomiljøet er etablert, til Studentsenteret hvor demonstrasjonen avsluttes. Slik jeg tolker henne, mener Pettersen at vi på denne måten krenker mennesker som befinner seg nederst på samfunnets rangstige - vi sparker dem som allerede ligger nede.

Les også

Underlige beskyldninger

Les også

Når kortene blandes

Et av hovedpoengene til Pettersen i debattinnlegget er likevel — slik jeg tolker henne - koblingen vi gjør mellom rusmiljøet og voldtekten som ble meldt lørdag ettermiddag, og mangelen på fokus på voldtekt som et samfunnsproblem i vår demonstrasjon. Pettersen hevder at voldtekt mot kvinner, begått av menn, og narkotikaproblemer er to adskilte samfunnsproblemer. Vi blander disse.

Et samfunnsproblem

Jeg ønsker nok en gang å poengtere (jfr mitt debattinnlegg på bt.no den 25.06) at vår intensjon med demonstrasjonen aldri var å benytte en grufull voldsepisode som argument eller skjold for å angripe de narkomane i Nygårdsparken. Voldtekt og seksuelle overgrep mot jenter og kvinner, men også mot menn og gutter, er et av vårt samfunns største problemer.

Handlinger som krenker menneskeverdet på denne måten, skal fordømmes, straffes og motarbeides på alle plan. Det var da også når nyheten om en mulig voldtekt nådde oss lørdag ettermiddag, at flere av oss i nabolaget, som gjennom år har vært vitne til både overgrepsscener i rusmiljøet og som opplever en tiltagende aggressivitet og en seksuelt ladet aggressivitet i og rundt parken, reagerte.

Vi måtte reagere

At flere av oss koblet det miljøet som vi har levd så tett på, for min egen del dreier det seg om nesten tyve år, til offeret som ble funnet i parkens øvre del, synes ikke jeg vi kan klandres for. Vi opplevde avsky, sorg og avmakt, som vi i løpet av noen få døgn klarte å snu til en offentlig felles ytring om at det foregår ting i vår umiddelbare nærhet som vi lenger verken kan eller vil sitte stille og se på. Vi gjorde ikke dette av hensyn kun til oss selv og våre egne barn, slik noen nå ønsker å fremstille det, men vi ville vise omverden at det å være daglige vitner til så store menneskelige krenkelser som vi ser i rusmiljøet i Nygårdsparken, forplikter. Vi har plikt til å si i fra.

Jenter nederst i hierarkiet

Om kvinnen var en del av det etablerte rusmiljøet eller ikke, har overhodet ingenting å si; det stilte vi ikke spørsmål ved. Handlingen var like avskyelig uansett. I de fleste subgrupper av samfunnet, finnes det et hierarki, og i rusmiljøet så vel som i andre grupperinger (og også på et samfunnsplan) så befinner kvinner og jenter ofte seg nederst i dette hierarkiet, og seksuell vold, trakassering og voldtekt er maktmidler som noen ganger brukes for å holde kvinner og jenter i disse posisjonene. Jeg og mange andre kan fortelle utallige historier om episoder fra og omkring Nygårdsparken om kvinner og jenter som ikke er en del av rusmiljøet, kall det tilfeldig forbipasserende, som har blitt antastet og seksuelt trakassert, til overgrep og voldtekt og trakassering av kvinner og jenter som befinner seg i miljøet.

Les også

Hindrer kampen mot voldtekt

Seksuelt trakassert

At nabolaget mobiliserte på mandag, med utgangspunkt i en påstått voldtektsepisode i Nygårdsparken, og ønsket å vise sin avsky og avmakt i forhold til mange av de kriminelle handlingene som finner sted, deriblant voldtekt, i den åpne russcenen som vi lever så tett på, finner jeg ikke merkelig. Det jeg nå forstår, er at for å bevege seg ut i det offentlige rom og ytre og handle på bakgrunn av hvordan man observerer og opplever rystende hendelser og situasjoner i sin egen livsverden og i sitt eget bomiljø, og hvordan man føler for å uttrykke dette kollekivt eller alene, avstedkommer med en storm av kritiske (i tillegg til enkelte hatefulle, og ja— faktisk også seksuelt trakasserende) reaksjoner.

Orker ikke mer

Dette er vi i nabolaget i og rundt Nygårdshøyden menn og kvinner til å håndtere. Det vi imidlertid ikke er i stand til å håndtere lenger, er en økende kriminalitet i det gatebildet og nærmiljøet vi er en del av, en kriminalitet som omfatter vold, voldtekt og seksuelt trakasserende adferd og handlinger som rammer både mennesker som er en del av rusmiljøet, oss som bor i nabolaget og byen forøvrig.

Å ikke gi beskjed om dette er å ikke være medmenneskelig.

Følg BTmeninger på Facebook!

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg