Mannen som kan snu Mexico

Om få måneder velger Mexico sin nye president. Meningsmålingene tyder på at Andrés Manuel López Obrador kan snu latinamerikanerne mot venstre.

MEXICOVALGET: En edel demokrat som skal redde Mexico eller en simpel populist? Meningene om Andrés Manuel López er sterke. JOSE LUIS GONZALEZ / X03746

Debattinnlegg

Hans Egil Offerdal

Flere hyller ham som mannen som skal redde Mexico. Andre avviser ham som en simpel populist. Der mange ser en edel demokrat, skimter noen en notorisk stalinist.

Få meksikanerne har et likegyldig forhold til politikeren som snart kan bli landets statsoverhode. Meningene i Mexicos kommende presidentvalg er sterke og høyst polariserte.

64-åringen Andrés Manuel López Obrador gjør sitt tredje forsøk på å bli president 1. juli. Holder tendensene fra de siste meningsmålingene seg frem til valgdagen, vil han lykkes med klar margin. Den spanske avisen El Pais har nylig regnet ut at det er 79 prosent sannsynlighet for at López Obrador vinner valget.

Blir han president vil store deler av landets næringsliv, og utenlandske investorer, møte ham med dyp skepsis. Hans fiender bedyrer høylytt at Mexico vil bli et nytt Venezuela, mens mer edruelige sjeler sammenligner ham med Storbritannias Jeremy Corbyn.

Mange meksikanere ønsker en sterk leder som skal ordne opp i alle problemer. Spørsmålet er om en person alene vil klare å forandre et geografisk stort land gjennomsyret av nepotisme, korrupsjon, organisert kriminalitet, straffefrihet og sterk økonomisk-kulturell diskriminering.

RYSTELSE: Dersom López Obrador skulle vinne valget 1. juli, vil det ikke bare føre til en sterk politisk rystelse i Mexico, skriver Hans Egil Offerdal. JOSE LUIS GONZALEZ / X03746

Å være president i Mexico er ingen opplagt drømmejobb. Det er ikke uten grunn at man på folkemunne spøkte med at når en tidligere president våknet om morgenen og husket at han var landets øverste leder, så tok han seg en god slurk med tequila før han startet dagens gjøremål.

Den kommende presidenten skal styre et land hvor 53,4 millioner mennesker lever i fattigdom. Den legale minstelønnen i Mexico er 88,36 pesos (ca. 38 kroner) for et helt dagsverk. Til sammenligning så koster et menymåltid for en person 79 pesos på McDonald’s.

Samtidig er Mexico også hjemmet til Latin-Amerikas rikeste familie. De har en samlet formue på over 67 milliarder dollar, noe som ikke akkurat motsier López Obradors mangeårige budskap om at landet er overmodent for dyptgripende forandringer.

Startskuddet for den offisielle valgkampen i Mexico gikk på søndag 1. april. De første dagene av stemmejakten har vært preget av polemikk om bygging av ny hovedflyplass i Mexico by, og om kandidatenes personlige økonomi og ærlighet.

Det er vanskelig å få øye på det konkrete politiske innholdet i de ulike alternativene, og showet styres hovedsakelig av medierådgivere og omdømmeeksperter. De eneste egentlige seierherrene i valget vil være PR-bransjen. Partienes ideologiske standpunkt har også måttet vike for politiske koalisjoner som kan synes særdeles underlige på en tradisjonell høyre-venstre akse. Parallellen i Norge ville være om Frp og Rødt gikk til valg sammen for å danne regjering.

Les også

Kronikk: Latin-Amerika står overfor et avgjørende år

Det er tre menn som reelt sett kjemper om presidentembetet.

López Obrador er frontfiguren for koalisjonen «Sammen skal vi lage historie» bestående av det nye venstrepartiet MORENA, det konservative evangeliske baserte PES, og det anti-kapitalistiske arbeiderpartiet PT.

Den ferskeste meningsmålingen, publisert av Parametría mandag denne uken, gir López Obradors koalisjon 38 prosent av stemmene.

Langt bak López Obrador ligger koalisjonen «For Mexico i front». Den er sammensatt av det gamle katolske høyrepartiet PAN, venstrepartiet PRD – hvor López Obrador var presidentkandidat i valgene i 2006 og 2012 – og den sosialdemokratiske bevegelsen MC, hvor López Obrador også har vært leder.

Koalisjonens presidentkandidat er advokaten Ricardo Anaya Cortés (39) fra partiet PAN. Målingen til Parametría gir Anayas koalisjon 20 prosent oppslutning.

TRE PRESIDENTKANDIDATER: José Antonio Meade Kuribreña, Mexicos tidligere utenriksminister, er en av to reelle utfordrere til Andres Manuel López Obrador. Michael Sohn / TT / NTB Scanpix

Mexicos tidligere utenriksminister, økonomen José Antonio Meade Kuribreña (49), leder den tredje koalisjonen «Alle for Mexico», som samler regjeringspartiet PRI, det sosialliberale partiet PANAL og det nyliberalistiske og økologisk orienterte PVEM. 16 prosent av velgerne støtter dette alternativet.

Statsviteren George W. Grayson har pekt på at det meksikanske byråkratiet har utviklet seg til et kleptokrati, altså et system hvor politiske ledere beriker seg på fellesskapets bekostning. Det finnes tusenvis av eksempler på tidligere politikere og byråkrater som plutselig er i besittelse av store eiendommer og fete bankkontoer.

I dagens Mexico uttrykker vanlige folk ektefølt avsky for etablerte politikere.

Det er denne sterke misnøyen som er hovedforklaringen på at López Obrador leder soleklart på alle meningsmålinger. Selv om han har vært politisk aktiv siden 1976 har han, stort sett, personlig klart å unngå de grove politiske skandalene, og fremstiller seg som en person med en spartansk livsstil.

Da han forlot ordførerstolen i Mexico by etter nesten fem år, mente hele 84 prosent av byens innbyggere at han hadde gjort en god jobb.

Les også

Latin-Amerikas røde regjeringer glemte å spare penger

Selv om López Obrador leder stort på mange ulike meningsmålinger, så er spørsmålet hva som vil skje de neste tre månedene, når PRIs særdeles effektive valgkampmaskin virkelig setter inn støtet. Partiets organisasjon, spesielt på landsbygden, er totalt overlegen alle andre politiske aktører.

Videre er tv-duopolet Televisa og TV Azteca ikke spesielt vennlig innstilt til López Obrador, noe dekningen bærer preg av. Mange hevder at nåværende president Enrique Peña Nieto aldri ville vunnet uten den enorme støtten han fikk fra Televisa under valgkampen i 2012.

Pressens omtale av López Obrador er heller ikke særlig flatterende. I en kronikk sist lørdag i avisen Excelsior skrev den Chicago-utdannede økonomen José Manuel Suárez-Mier at López Obrador er ignorant og mangler intellektuell dannelse.

Økonomen hevdet at López Obrador vil tilsidesette landets lover slik Chávez og Maduro gjorde i Venezuela, og at presidentkandidaten har et primitivt syn på verden.

Med henvisning til López Obradors mulige valgseier fabler kommentatoren Ricardo Alemán i avisen Milenio om «Det kommende diktaturet».

Slik skremselspropaganda om López Obrador er vanlig kost i brorparten av meksikansk presse, og man hører den ofte gjentatt på sosiale treff hos øvre middelklasse og de ekstra velbemidlede.

Les også

Trump setter inn soldater langs grensen mot Mexico

Dersom López Obrador skulle vinne valget 1. juli, vil det ikke bare føre til en sterk politisk rystelse i Mexico. Det vil også bety at de siste års høyredreining i latinamerikansk politikk vil få et skudd for baugen.

Gåten er om det politiske, og økonomiske, toppsjiktet vil tillate et valgresultat hvor en som påstår å representere Mexicos fattige faktisk kan bli landets president. Historien har vist at de privilegerte eliter skyr få midler for å beholde sitt grep om makten.

Slik sett kan årets valg i Mexico bli en viktig prøvestein for nerven i det latinamerikanske demokratiet anno 2018.