Hva er kunstens egenverdi?

Samtidig som vi insisterer på at kunst er verdifullt i seg selv, må vi være åpne for å diskutere hva denne verdien egentlig er.

PERFORMANCE: I himlingen i Kode 1, like utenfor Festsalen hvor den refererte diskusjonen fant sted, er det en frise som avbilder åtte allegorier over ulike kunstarter. Her er representanter for dagens kunstnere i Bergen utkledd som disse allegoriene. Foto: Petter Lønningen

  • Agnes Nedregård
    på vegne av kunstnergruppen Alt Går Bra
Publisert:

Nylig arrangerte kunstnergruppen Alt Går Bra i samarbeid med produksjonsenhet for visuell kunst, VISP, en debatt hvor vi ønsket å diskutere spørsmålet «Har kunsten en egenverdi, og hva er i så fall denne?».

Debatten ble arrangert på Kode 1 i forbindelse med Alt Går Bras performance-parade «Gjengangere», et arbeid som hadde som målsetting å kommentere kunstens plass i dagens samfunn.

Siden antikken har kunsten blitt tilskrevet verdi både i form av terapi og utdanning. I dagens kapitalistiske økonomi har dessuten kunsten en markedsverdi: Kunstverk kan omsettes i penger på et marked, styrt av tilbud og etterspørsel.

LAR SEG IKKE STYRE: Kunsten lar seg ikke styre av publikums ønsker og forventninger, skriver kunstnergruppen Alt Går Bra. Foto: Petter Lønningen

Oppsummert kan vi si at kunsten i større eller mindre grad kan tilskrives alle disse tre formene for verdi (terapeutisk, didaktisk og økonomisk), men hvor blir det da av kunstens egenart?

På 1900-tallet omformulerte filosofen Theodor W. Adorno den franske skribenten Stendhals utsagn om at «skjønnhet er intet annet enn løftet om lykke», da han skrev at «kunst er løftet om lykke». Begge påstandene kan leses som forsøk på å identifisere kunstens grunnleggende egenskap. I disse forsøkene ser vi også at kunsten gis en slags egenverdi – lykke kan ikke automatisk omsettes i penger. Samtidig dreier det seg om et løfte om lykke, og et løfte kan som kjent bli brutt. Kunsten er ingen garanti for lykke, samme hvor løfterik den enn skulle utgi seg for å være.

Les også

Ein gong husa Rekstensamlingene kunst for 268 millionar kroner. No er det berre smular igjen.

Vi kan ikke på forhånd vite hva en kunstopplevelse vil gi oss. Kunsten lar seg ikke styre av publikums ønsker og forventninger. Slik gjør den altså krav på selvbestemmelse. Den følger ikke de samme reglene som øvrige deler av samfunnet. Men er denne autonomien bare et gode, eller kan kunsten risikere å bli irrelevant hvis dens samfunnsmessige verdi ikke er åpenbar?

Under debatten var Kode-direktør Petter Snare rask med å avvise selve premisset for spørsmålsstillingen. For ham var det ikke snakk om å betvile kunstens egenverdi. Kunsten har en verdi i seg selv, og vi trenger ikke å forklare eller å rettferdiggjøre denne, mente han.

Snares posisjon er til dels forståelig. Å forvalte Bergens største kunstsamlinger og utstillingssteder minner ham om kunstens verdi og betydning i det daglige, men for resten av byens innbyggere forholder det seg sannsynligvis annerledes.

Les også

Håver inn private millioner på kultur og folkefester

Kunstner og professor ved Fakultet for kunst, musikk og design, Frans Jacobi, pekte på at norske kunstnere har relativt gode økonomiske vilkår sammenlignet med kunstnere i andre europeiske land. Hvis kunstnerne skal forvalte sin rolle på en forsvarlig måte, må de også våge å ta del i samfunnet, og bruke sin posisjon til å utfordre andre dominerende tenkemåter. Hvis ikke kunsten er i stand til å gjøre dette, risikerer den å forvitre og å miste relevans.

Et annet poeng er viktigheten av å insistere på at kunsten gjør samfunnet rikere, men på sine egne premisser. Uten kunsten vil samfunnet lide av åndsfattigdom; kunsten er nødvendig for at det tenkende og handlende mennesket skal kunne utfolde seg.

PERFORMANCE-PARADE: Paraden var eskortert av trommeslagere fra Markens Bataljon, og gikk fra Kode 1 til Amalie Skram videregående skole. Foto: Petter Lønningen

Vi omgir oss med enorme mengder informasjon i form av tekst, bilder og lyd – et vell av inntrykk som vi som mennesker må forholde oss til. I dagens samfunn kan kunsten, i likhet med filosofien og journalistikken, bidra til å håndtere noen av disse inntrykkene, men på sitt særegne vis. Kunsten bearbeider og utfordrer den dels kaotiske, dels forenklede, virkeligheten vi ellers presenteres for.

I himlingen i Kode 1, like utenfor Festsalen hvor den refererte diskusjonen fant sted, finner vi en frise som avbilder åtte allegorier over ulike kunstarter. Etter debatten samlet vi representanter for dagens kunstnere i Bergen, som utkledd som disse allegoriene, deltok i performance-paraden Gjengangere. Paraden var eskortert av trommeslagere fra Markens Bataljon, og gikk fra Kode 1 til Amalie Skram videregående skole. Paraden var en del av kunstprogrammet som har markert åpningen av Amalie Skram vgs.

Les også

UiB kuttar i åtte fag på grunn av dårleg økonomi og svake søkartal

Alt Går Bra ønsket å trekke en linje i historien, fra fortiden, representert ved museet og allegoriene over kunstartene i Kode 1, til fremtiden, representert ved Amalie Skram vgs., via samtidens utøvende kunstnere som lys levende, arbeidende mennesker, vist frem med stolthet og verdighet.

Som kunstnere må vi gjøre krav på verdien av vårt arbeid. Samtidig som vi insisterer på at kunst er verdifullt i seg selv, må vi være åpne for å diskutere hva denne verdien egentlig er.

Til sist har kunstnerne et ansvar for å være synlige i samfunnet: Gjennom sin egenart har nemlig kunsten en unik mulighet til å ta del i og utfordre vante forestillinger og fastlåste samfunnsstrukturer.