Kongehuset – never change a winning team!

Jeg ønsker ikke en president som i alle år har vist seg å være vært på jakt etter makt.

UAVHENGIG: Jeg ønsker en som kan representere folket på en politisk uavhengig måte både i Norge og internasjonalt. Det gjør kongen vår. Det har våre konger gjort. Og det vil vår neste konge gjøre, skriver Ove Trellevik. Foto: Jørgen Gomnæs, Det kongelige hoff/NTB scanpix

  • Ove Trellevik
    Stortingsrepresentant for Hordaland (H)
Publisert:

Nylig behandlet Stortinget et grunnlovsforslag om å gjøre Norge til republikk. Det fikk heldigvis kun støtte av 36 representanter, altså langt unna det nødvendige to tredjedels flertall.

Aldri før har et grunnlovsforslag om republikk som statsform fått støtte av så mange representanter. Det er urovekkende når vi vet at lignende grunnlovsforslag blir foreslått hver fireårsperiode. Det er et ordtak som heter «never change a winning team». Det er så absolutt aktuelt her.

I 1905 stemte 78,9 prosent av den stemmeberettigede norske befolkningen ja til monarki. Det plasserte Norge på linje med de fleste andre land det var naturlig å sammenligne seg med. Nå er situasjonen endret. Et klart flertall av verdens land har en direkte eller indirekte valgt president som statsoverhode. Bare en fjerdedel av statene i Europa er fortsatt monarkier, og som regel er det bare symbolene som gjenstår.

De av oss politikere som er sterke monarkitilhengere, er også en utdøende rase. Flere og flere gir dessverre blanke i hele kongehuset. Men heldigvis ønsker fortsatt åtte av ti nordmenn kongehuset. Så lenge de fleste er fornøyd med tingenes tilstand, og så lenge tronfølgerne vil ta tronen og oppfører seg, vil det norske monarkiet bestå. Og godt er det.

Alternativet er selvsagt republikk. Men hva slags republikk? Det er få som ønsker seg en avdanket stortingspolitiker som gjennom mange år som folkevalgt har opparbeidet seg både tilhengere og motstandere. Felles for politikere er at de søker makt. Vi ønsker makt for å kunne bidra til endring. Men er det en slik person vi vil ha som statsoverhode? En maktsøkende president som kanskje ikke har et flertall av innbyggerne bak seg?

Det finnes flere måter å drive en republikk på:

  • Et rent presidentstyre slik vi kjenner fra USA, med en folkevalgt president som er både statsoverhode og øverste leder av regjeringen.
  • Et blandingsstyre, der presidenten er folkevalgt, men hvor regjeringen står ansvarlig overfor parlamentet – ikke overfor presidenten. Det betyr at parlamentet når som helst kan fjerne regjeringen. Presidenten må utnevne regjeringsmedlemmer som et parlamentsflertall godtar. Den utøvende makt er dermed delt i to – mellom regjering og president.
  • En mer symbolsk president, som kanskje er det mest relevante for Norge. På lik linje som vi i dag har en «symbolsk» konge. Presidenten har således ingen reell politisk makt. Det betyr i praksis at presidenten utfyller de samme symbolske oppgavene som monarken gjør i dagens kongedømme.

I land hvor presidenten kun skal fylle en symbolsk og representativ rolle, kan valget skje på tre måter. Enten ved at folket velger sin president direkte, eller at vedkommende utpekes av parlamentet. Alternativt at en egen valgforsamling som består av både parlamentarikere og andre plukker vedkommende ut.

Gjennom en 100 år lang tradisjon har vårt politiske system vært tuftet på parlamentarismen. Det vil si at regjeringen skal utgå fra og stå ansvarlig overfor Stortinget. Innføringen av parlamentarismen i perioden 1869–1905 fratok kongen den reelle makten. Derfor er det rene presidentstyret fullstendig uaktuelt, etter min mening. Også blandingsstyret vil være et klart brudd på den parlamentariske tanken om at all utøvende makt skal springe ut av parlamentet.

Slik koker hele monarkidebatten ned til ett grunnleggende spørsmål: Skal vi ha en valgt president som kun utfører symbolske oppgaver, eller skal vi fortsatt ha en monark som har arvet denne posisjonen?

Svaret er enkelt for meg. Jeg ønsker ikke en president som i alle år har vist seg å være vært på jakt etter makt, og som representerer en politisk oppfatning milevis fra det jeg mener er riktig. Jeg ønsker en som kan representere folket på en mer politisk uavhengig måte både i Norge og internasjonalt. Det gjør kongen vår. Det har våre konger gjort. Og det vil vår neste konge gjøre.

Lenge leve kongen og monarkiet – never change a winning team!